Velkommen til Sortland i år 2100!
Du har nå forflyttet deg 80 år frem i tid! Vi befinner oss i en tenkt fremtid mot slutten av vårt århundre, hvor verden har greid å gjennomføre middels gode klimakutt.
Det vi skal fortelle deg her, er basert på tusenvis av opplysninger fra norske og internasjonale klimaforskere. Trenger du skiene dine lenger? Står huset under vann? La oss se.
I dag har Sortland milde vintre og somre helt på det jevne i forhold til resten av landet.
Men i fremtiden har det blitt varmere.
Det betyr at det er blitt nesten like varmt på Sortland i 2100 som det er i dag på Lindesnes, aller lengst sør i landet.
Regn
Ja, mange vil nok kose seg med høyere badetemperaturer og hete sommernetter. Sommeren på Sortland blir over en måned lengre mot slutten av århundret, ifølge klimaforskerne!
Samtidig fører varmen til mer regn. Allerede i dag er Sortland våtere enn snittet blant norske kommuner, og fremover blir det våtere.
Om utslippene blir middels store, får Sortland rundt 5 prosent mer nedbør mot slutten av århundret, ifølge forskernes regnestykker. I praksis må du da ta på deg regntøy og støvler omtrent 25 dager mer i året.
Noen ekstra regndager bør vi kanskje tåle, men det som virkelig vil påvirke hverdagen, er det nye styrtregnet. Ifølge beregningene blir det betydelig flere voldsomme regnskurer på Sortland.
Ikke bare blir det flere slike ruskevær – de får også mer kraft. Myndighetene mener vi må ruste oss for at de kraftigste regnskyllene blir hele
Merk at akkurat dette tallet er noe høyt fordi myndighetene mener vi bør ha litt sikkerhetsmargin.
Kraftigere styrtregn er dramatisk, for det er nettopp slikt ruskevær som forårsaker mange av naturkatastrofene her i landet.
I tettbygde strøk snakker vi om oversvømmelser til flere hundre millioner kroner. Nesten ingen kommuner har systemer for å ta unna så mye vann.
Dessuten blir det flere våte skred, og kraftigere regnflommer i elver og bekker. I verste fall kan dette også ramme områder som i dag er relativt trygge, fordi vannet kan ta nye retninger.
En trøst når det gjelder flom, er at vi trolig får færre snøsmelteflommer i en verden med mindre snø.
Likevel advarer vannekspertene i NVE om at det blir mye større risiko for ekstreme værhendelser i alle norske kommuner fremover.
Før vi fosser videre, må vi bare si noe viktig: Ikke ta disse tallene som noen presis fasit. Selv ikke landets beste forskere kan vite nøyaktig hvor varmt og vått det blir om 80 år, spesielt ikke i små områder som kommuner. Forskerne er trygge på at hovedinntrykket stemmer, bare ikke heng deg opp i hver lille centimeter. Med det sagt: videre, til sjøs!
Havstigning
Vannet kommer ikke bare fra oven, men også nedenfra. Langs store deler av norskekysten vil havnivået stige.
Er vi middels flinke til å kutte utslipp fremover, beregner forskerne at vannstanden på Sortland vil stige med rundt 26 centimeter mot slutten av århundret.
Men for sikkerhets skyld mener myndighetene vi må ta høyde for mer stigning på Sortland: rundt 74 centimeter.
Men det verste med havstigningen er når det blir såkalt stormflo, altså at vannstanden plutselig stiger voldsomt på grunn av blant annet vind og tidevann. Sånne stormfloer kan gjøre skade for flere hundre millioner kroner.
Se for deg en slik stormflo, som er så kraftig at den i dag bare kommer én gang hvert 200. år. Den ser omtrent sånn ut på Sortland.
Myndighetene mener vi må ruste oss for at dette, som altså i dag kalles en 200-års stormflo, i fremtiden kan treffe Sortland minst
Ingen vet nøyaktig hva så hyppige oversvømmelser vil koste for ulike kystkommuner, men noen av anslagene er så høye at de knapt er til å tro.
Og for ordens skyld: Også i tallene for stormflo har myndighetene lagt inn litt sikkerhetsmargin.
Billig unna
Jo, og det er sant nok – i hvert fall i forhold til andre land. Øystaten Maldivene kan bli liggende nesten helt under vann i år 2100. I Bangladesh vil millioner miste hjemmene sine. Så ille blir det neppe her.
Men selv om vi nordmenn unngår både de verste orkanene, de dødeligste hetebølgene og den mest ekstreme havnivåstigningen, er vi ikke bare heldige.
Det er nemlig her på toppen av jordkloden at oppvarmingen går aller raskest, ifølge FNs klimapanel.
Denne brå oppvarmingen kommer blant annet til å gå hardt utover vinteren vår.
Vinter
I dag har Sortland omtrent 164 skidager en vanlig vinter. Det betyr dager med minst 20 centimeter snø på bakken.
Innen slutten av århundret anslår forskerne at over tre fjerdedeler av disse skidagene er borte.
Dette gjelder områder litt oppover i terrenget, over 300 høydemeter. Hvis din faste skiløype ligger i lavlandet, blir skisesongen enda kortere: rundt én måned.
Husk at ingen av disse endringene skjer med et smell akkurat 1. januar år 2100! Endringene har allerede begynt – og blir større og større for hvert år.
Det blir også mindre snø på de ordentlig snørike dagene, de vi forbinder med snøhuler og snøballkrig. I dag ligger det rundt 92 centimeter snø på det meste i løpet av en vanlig vinter på Sortland.
Innen slutten av århundret vil dette synke til rundt 41 centimeter, ifølge forskernes anslag. Riktignok gjelder dette for områder i lavlandet. Bor du høyere enn det, vil snøen være dypere.
Med såpass mye mindre snø blir det bare hvit jul omtrent ett av tre år på Sortland, ifølge beregninger fra NVE.
Også isbreene vil smelte.
Ifølge et anslag vil 100 prosent av breisen på Sortland være borte innen slutten av århundret, med mulige konsekvenser for både dyreliv og turisme.
Dyr og natur
Når snøen smelter tidligere, våkner også naturen raskere til liv. I fremtiden anslår forskerne at våren på Sortland starter allerede 7. mars. Ifølge forskernes definisjon er det over en måned tidligere enn i et gjennomsnittlig år i dag.
Da kan bøndene her i området starte arbeidet tidligere og få frodigere enger (så lenge ikke været blir for vått og vilt, da!).
Men for mange dyr og planter betyr slike brå endringer trøbbel. Ta haren, for eksempel. Harens hvite vinterpels er tilpasset lange vintre. Men når snøen ligger kortere, virker plutselig kamuflasjen mot sin hensikt.
Det har gått dårlig med den norske haren de siste tiårene, og den er nå regnet som nær truet.
Haren er ikke alene. Innen 2100 kan klimaendringer på verdensbasis føre til at ufattelige en halv million dyrearter blir truet.Ifølge FNs naturpanel
Også norsk natur vil gjennomgå store endringer, advarer NINA.
Ingen kan vite nøyaktig hva som skjer med naturen i hver eneste lille kommune. Dyr og planter følger ikke kommunegrenser, og blir påvirket av mye annet enn klimaendringer. Men vi kan si litt om naturen i din del av landet.
For eksempel vil skogen, som i dag dekker 42 prosent av Sortland kommune, bli tettere og bre seg utover. Trærne får litt trøbbel også, men alt i alt vokser de raskere, ifølge skogforskerne i Nibio. Ved middels utslipp får trærne rundt 53 dager mer i året på å utfolde seg!
Men frodigere natur kan være dårlig nytt for reindriften på Sortland, fordi trær, busker og kratt fortrenger det viktige lavet, som reinen spiser. I verste fall vil mange beiteområder gro helt igjen i denne delen av landet.
Den majestetiske snøugla, som hekker en rekke steder i Nord-Norge, er blant dem som rammes av klimaendringer. Den kan miste alle hekkeområdene sine i Norge. Snøugla er utsatt for flere klimatrusler, blant annet insektangrep og ujevne lemenår, ifølge en rapport fra NINA.
Samtidig får vi nye arter sørfra. I Nordland blir for eksempel blåmeisen trolig en mye vanligere hekkefugl i fremtiden!
Men det er ikke alle nye gjester vi ønsker oss. Flere titall fremmede arter av insekter og kryp har høy risiko for å etablere seg i Norge i et varmere klima, ifølge Artsdatabanken. Alt fra argentinamaur til asiatiske biller!
Også granbarkbillen vil få mer gunstig klima på Sortland i fremtiden, ifølge forskere ved Nibio. Dette glupske skadedyret kan ødelegge enorme skogområder når det først setter i gang.
Dessuten vil flåtten få større utbredelse i fremtiden, ifølge norske forskere. På Sortland blir risikoen høy for denne smittebæreren.
Igjen må vi presisere at naturen ikke formes av klimaendringer alene. Det er like viktig hvor mye skog vi hogger, hvor mange sauer vi sender på beite eller hvor mye vi bygger i naturen.
Nedi havet
Også livet i sjøen utenfor Sortland forandrer seg.
La oss først se på oppdrettsnæringen, som går litt tøffere tider i møte. Laksen vokser dårligere og blir lettere syk når vannet blir for varmt, ifølge norske og skotske lakseforskere. Løser man ikke dette problemet, må næringen i verste fall flytte til områder med bedre forhold.
Men endringene blir minst like store utenfor oppdrettsanleggene, ifølge Havforskningsinstituttet.
Aller viktigst her i området: Lofotfisket blir sannsynligvis bedre, fordi mer skrei kommer ned fra Barentshavet.
Dessuten vil havet yre av slike røde prikker: Raudåte, en liten hoppekreps som gir sultne fisker vann i munnen.
Mer raudåte betyr mer sei, makrell og sild utenfor Sortland, ifølge forskerne. Det lover godt for fisket i nord!
Dårligere nytt er det at varmere vann også hjelper den sylskarpe stillehavsøstersen. Denne uønskede arten har allerede begynt å ødelegge badestrender og ta over plassen til blåskjell langs deler av kysten i Sør-Norge. Vi vet ikke nøyktig hvilke kommuner den slår seg ned i fremover, men forskerne antar den vil spre seg til enkelte steder helt opp til Lofoten – og kanskje forbi.
Samtidig fylles havet med karbondioksid (CO2) og blir surere. Det er usikkert hva dette fører til, men flere forskere frykter at Norges dypvannskoraller vil gå i oppløsning. Det samme gjelder skallet til smådyr som de små vingesneglene. De dør uten panseret sitt.
Det siste vi må nevne når vi først er her nede på dypet, er at selve vannet blir mørkere! Hvorfor? Jo, elvene drar med seg mer jordrester ut i sjøen, delvis på grunn av klimaendringer.
Ingen vet helt hvem som vinner og taper på dette, men mindre sollys i dypet er neppe bra for tang, tare og alt annet som skal vokse. Dårlig nytt er det også for rovfisk som må se byttet sitt når de jakter.
En som derimot trives i mørket, er den lyssky kronemaneten. Den jakter i blinde, bevæpnet med tolv giftige tentakler. I fremtiden tror forskerne at «mørkets fyrste» vil innta flere av de dype fjordene og fordypningene langs Norskekysten.
Sammenligning
Alt i alt viser tallene at innbyggerne på Sortland hverken er spesielt heldige eller spesielt uheldige når det kommer til klimaendringene, sammenlignet med andre kommuner.
Hvis vi sorterer alle kommunene fra minst til størst endring, ser vi at temperaturøkningen på Sortland blir kraftig:
Mens nedbørøkningen blir ganske beskjeden i forhold til en del andre:
Samtidig må vi huske at sånne pene grafer og tall ikke viser alt. Klimaendringer handler jo minst like mye om samfunn og økonomi, for eksempel.
Blir det mer krig i en varmere verden, og får vi flere pandemier?
Får vi flyktningkrise i norske kommuner når naturkreftene rammer land som Maldivene og Bangladesh?
Og hva hvis verdensøkonomien kollapser på grunn av hetebølger og matmangel, eller hvis ingen vil kjøpe oljen vår lenger?
Vi har ikke sagt så mye om sånt her, fordi ingen vet nøyaktig hvordan dette slår ut for fremtidens Sortland. Men slike ringvirkninger fra utlandet blir fort de aller viktigste klimaendringene for oss nordmenn.
Skrekkscenariet
Vel. Det er riktig at vi journalister ofte skriver om worst case når vi skriver om klimaendringer.
Men sånn er det dessverre ikke her. Opplysningene våre om Sortland i år 2100 er ikke basert på forskernes skrekkscenario. De er basert på en fremtid der klimautslippene er middels store.
Middels er faktisk et ganske optimistisk scenario. Se hvor fort den kurven bøyer nedover! For å få til den fremtiden vi har fortalt om her, må verdens land kutte utslipp i rekordfart.
i 2018
Skrekkscenariet, ja. Vi kommer ikke utenom en rask tur dit.
Hvis vi ikke kutter utslipp i det hele tatt, sier forskernes regnestykker at ...
Sortland blir 4,7 grader varmere Middels utslipp 2,8 grader varmere
... og mister 142 skidager Middels utslipp 126 færre skidager
I en slik verden blir det nesten like varmt på Sortland som det er i København i Danmark i dag.
... og økonomiske ringvirkninger fra utlandet kan bli så ille at det er meningsløst å regne ut prislappen.Ifølge Klimarisikoutvalget
Det er ikke lenge siden vi var på vei mot dette skrekkscenariet. Men heldigvis ser det ikke sånn ut lenger, fordi vi har begynt å ta klimahensyn mange steder i verden. For eksempel ved å stenge kullkraftverk og bygge solceller.
Bare ved å gjøre litt, bare ved å starte klimakampen, har vi altså fått fremtiden til å se litt mindre skrekkelig ut for Sortland og verden.
Avslutning
Ja, det er virkelig en god nyhet.
Det er ikke dermed sagt at vi er i mål, langt ifra. Det er allerede for sent å unngå klimaendringene fullstendig, og med dagens klimapolitikk ligger vi an til å havne et uhyggelig sted mellom middels utslipp og skrekkscenariet.
Men for hvert lille tiltak vi gjør, redder vi i hvert fall litt mer av vinteren på Sortland.
For hver gang vi tar ekstra hensyn, beholder vi litt flere klarværsdager, unngår litt flere stormfloer og sikrer en litt mer forutsigbar natur for fiskere, bønder og bygninger.
For hver gode klimagjerning gir vi dyrene våre litt mer tid til å tilpasse seg endringene.
Vi må bare innse at endringene blir store, også på Sortland, det er bare å begynne å forberede seg.
Men det er fortsatt vår innsats som avgjør.
