Den farligste kreften

Svært få overlever kreft i bukspyttkjertelen. Norske forskere prøver nå å finne nye behandlingsmåter mot sykdommen.

Mage

Bukspyttkjertelkreft er den mest dødelige kreftsykdommen man kan rammes av. Illustrasjonsfoto.

Foto: Scanstockphoto

Får man diagnosen kreft i bukspyttkjertelen, er det bare fire prosent av pasientene som kan forvente å overleve i mer enn fem år etterpå. Pasienten dør ofte etter bare noen måneder. Det viser Kreftregisterets statistikk fra 2007.

Thoralf Christoffersen er professor ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Han har vært med på å starte et forskningsprosjekt på kreft i bukspyttkjertelen, melder Forskning.no .

Les også: Kreft ulmer i mange år

Thoralf Christoffersen er professor ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Han har vært med på å starte et forskningsprosjekt på kreft i bukspyttkjertelen.

- Hvis vi greier å avdekke hvordan kreftcellene og cellene rundt kommuniserer, kan vi prøve å bryte kontakten mellom dem. Da kan vi bidra til å finne nye måter å behandle bukspyttkjertelkreft på, sier Christoffersen til NRK.no.

Les også: Kreftsymptomene du skal ta alvorlig

Bukspyttkjertel
Foto: Illustrasjon: Wikipedia

Bindevev kan gi aggressive svulster

Professor Cristoffersen forteller at mye bindevev kan være forbundet med mer aggressive svulster, som er vanskeligere å behandle.

- Svulster i bukspyttkjertelen inneholder spesielt mye bindevev og celler som kan påvirke kreftcellene, sier Christoffersen.

Les også: Brusdrikkere får oftere kreft

Stellatceller er viktige

Sammen med professor Ivar Gladhaug ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, prøver Thoralf Christoffersen og hans forskningsgruppe å kartlegge hvordan svulstcellene i bukspyttkjertelen snakker sammen.

Spesielt er en celletype som kalles stellatceller i fokus.

- Disse cellene bidrar i stor grad til dannelsen av de store bindevevsmengdene vi ser i bukspyttkjertelsvulster, opplyser Christoffersen.

Les også: Er snus farlig?

Kommunikasjon går begge veier

Signalmolekyler øker celledelingen og får kreftceller til å spre seg.

- Disse molekylene kan dannes både i kreftcellene og i stellatcellene, og deretter skilles ut for å påvirke den andre celletypen. Dette gjør at kommunikasjonen mellom cellene kan gå begge veier, sier professor Christoffersen til Forskning.no.

Dermed øker celledelingen og mengden bindevev, noe som er uheldig for kreftutviklingen.

Les også: Avvist med kreftkul to ganger

Skal teste legemidler

Forskningsgruppen har dyrket frem stellatceller fra pasienter, noe få andre har gjort tidligere, informerer Christoffersen til NRK.no.

Nå starter gruppen med å teste legemidler som hemmer signalmolekyler i cellene.

- Dette gjør vi foreløpig kun på celler som vokser i laboratoriet, men dersom vi lykkes med dette, har vi muligheter for å prøve dette ut på pasienter i fremtiden, sier han.

TV og radio

Norsk livsstilserie. Bergensjenta Anne Gunn Rosvold har lenge hatt ein draum om å bu i ein husbåt. No vil ho få bygd ein moderne bustad som ho kan ta med seg på tur. Å realisere draumen om sitt eige hus, er både spanande og krevjande. Programleiar Frode Søreide har følgt seks norske familiar frå byggeprosessen startar til draumehuset står ferdig. (2:5)
Medisinsk kunnskapslek. 
Hvem er best til å gjette hva det feiler ekte pasienter? Vanlige folk med nettbrett eller leger med sin erfaring og kunnskap? Hvordan går det når de rutinerte legene utfordres av et familielag? Programleder Kjetil Røthing Askeland. (8:8)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.