Spørsmål
Jeg er en lite attraktiv ung mann. Jeg har gått i meg selv og funnet ut at jeg trenger å bli begjært.
Etter å ha mislyktes på damefronten utallige ganger har jeg nå skiftet fokus og er begjært av jobben! Jeg er fantastisk flink på jobb og legger ned mye arbeid i jobb. Dette gir resultater og jeg er faktisk fornøyd mann.
- Vi kan få mye god selvfølelse ved å gjøre en god jobb, men det kan ikke erstatte vennskap og nærhet. Og det kan slite deg ut, sier psykiater Ann Færden. Foto: Scanpix
Likevel er jeg ensom. Såpass ensom at jeg for noen måneder tilbake havna på legevakta da jeg ikke klarte å være hjemme alene.
Så spørsmålet mitt til psykologen er; hvor går egentlig barrieren for å kontakte psykolog? Jeg har jo overhodet ikke lyst til å belaste psykiatrien siden jeg har det stort sett fint. Likevel skulle jeg gjerne hatt noen å snakke med, helst en partner, men nå har jeg ikke det.
Hvor sjuk skal man kjenne seg før man kontakter psykolog?
Ann svarer
Jeg synes ikke du skal tenke at du belaster systemet foran andre hvis du ber om hjelp.
For det første forteller du at du sliter så mye med å være alene at du oppsøkte legevakten. Da sliter du mer enn de fleste, og kan få god hjelp av profesjonelle.
Jeg synes du skal gå til fastlegen din og be om en henvisning til den psykiatriske poliklinikken du sogner til.
Jobben erstatter ikke nærhet
Du skriver at du er en lite attraktiv mann. Det tror jeg har mer med ditt eget bilde av deg selv å gjøre enn at du er det. Det igjen kan gjøre deg ensom, fordi du tror ingen vil være sammen med deg.
Det høres ut som du kan ha god nytte av å forstå hvorfor du tenker slik om deg selv og kanskje klare å forandre dette, uten at du skal forandre på den du er. Vi kan få mye god selvfølelse ved å gjøre en god jobb, men det kan ikke erstatte vennskap og nærhet. Og det kan slite deg ut.
Jeg er sikker på at du kan få til både å lykkes på jobben og å finne deg en partner som vil elske deg for den du er, bare du får tro på at du er ok slik du er nå. Ikke nøl, ring fastlegen i morgen!
Med vennlig hilsen
Ann Færden
Psykiater