Forslaget om at faddere til barn som blir døpt i Den norske kirke, blir ikke like godt mottatt over alt. Det er biskop Ole D. Hagesæter i Bjørgvin bispedømme som nylig har gått inn for at faddere burde ha et kurs i hva det går ut på før de svarer ja til oppgaven.
Foruten å delta på et kurs skal en fadder forplikte seg på å være med barnet til kirke et par ganger i året.
Folk som "Mellom himmel og jord" har snakket med på gata i Trondheim, både ler og sier dette er noe stort tøys. De mener det er nok påbud og regler her i landet - om de ikke også skal bli tvunget til å være med på fadderopplæring og gå til kirke sammen med de barna de har påtatt seg fadderansvar for.
Flere gir uttrykk for at det må gå an å være en "ordentlig" fadder uten å gå på kurs først. For man kommer langt ved å vise sunt bondevett, sier noen.
Programleder Ove Gundersen kommenterer saken med at det synes å være en viss forskjell på hva Kirken selv mener om det å være fadder og det som folk flest legger i oppgaven. Han sier at de fleste trolig ville si nei til å være fadder, dersom Kirken skjerper kravene til å være det.
En mann understreker at det går an å gi en slektning god oppdragelse uten å måtte gå på kurs i Kirken for å lære å oppdra barn. Han sier at det ikke er nødvendig å gå i kirken for å lære de etiske normene.
Det lærer men på skole og i livets skole. Det handler om å lære barn normale omgangsformer blant folk, mener han.
En kvinne sier at det kan bli vanskelig å følge opp fadderansvaret når fadderbarn og fadder bor langt fra hverandre. Da går det ikke an å ta med barnet til kirke på en søndag formiddag, sier hun. Hennes fadderbarn skal snart konfirmeres, og hun sier at hun ikke er spesielt kristen. Jeg har nok ikke fulgt opp det ansvaret som kanskje var ventet, sier denne kvinnen.
En undersøkelse viser at 60 prosent av fadderne ikke er interessert i å oppdra barna i den kristne tro. For flertallet blir det bare snakk om tradisjoner og rituale eller en forestilling.
Tre av fire velger fadder ut fra at vedkommende er et godt forbilde, og fadderen trenger ikke være troende eller aktiv kirkegjenger, men heller en nær venn eller slektning. Bare 30 prosent legger vekt på at fadderne selv tror på Gud.
Biskop Ole D. Hagesæter sier det kan være menigsfullt å knytte barn og fadder nærmere sammen. Det kan være en måte for å å barna til å bli i Kirken også når de blir store.
Allerede for 25 år siden begynte Kirken med dåpssamtaler med fadderne. Vi har gode erfaringer med disse samtalene, og folk skjønner at det er det minste de må gjøre, sier Hagesæter.
Å gå i kirken er ingen tvang, men en konkretisering av oppgaven. Han frykter ikke at folk blir skremt bort fra Kirken med forslaget om mer forpliktende fadderskap. Det handler om barnas beste og ikke om hva vi voksne tenker, sier biskopen. Det er mest for at barna skal oppleve hva det vil si å høre til i en menighet og være en del av den, mener han.