Den pedofile «Lommemannen» er i flere år blitt jaget rundt om i Norge, og jakten, spekulasjonene og pågripelsen har så langt generert over 13 000 artikler.
Mannen politiet har identifisert som «Lommemannen», 57-årige Erik Andersen, står nå tiltalt for 68 tilfeller av overgrep i varierende grad i Follo tingrett.
Saken har fått enorm oppmerksomhet de siste dagene, og avisenes forsider, nettavisenes topper og nyhetssendinger på TV er fulle av stoff fra rettssaken.
Les også:
– Barn reagerer på foreldrenes reaksjon
Det samlede medietrykket, og foreldrenes reaksjoner kan skape frykt hos barna, mener flere eksperter nrk.no har snakket med.
– Det skaper frykt fordi barn reagerer på foreldrenes reaksjon. Det at det blir så mye fokus og skriverier gjør at barn stopper opp. De blir opptatt av hva slags reaksjoner foreldre har. Det er en av grunnene til at man som ska l være så nøktern som mulig når man snakker om overgripere. Uten for mye følelser, som kan skape stress hos barna, sier Per Olav Næss, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri til nrk.no.
For det er definitivt viktig at foreldrene setter seg ned med barna og forteller dem om overgripere, mener Næss.
– Man må fortelle at det er voksne mennesker som er interessert i å tukle med barn, og at de har behov i den retningen, og det må man forklare nokså direkte, sier han.
Les også:
Foreldrenes huskeliste
Atle Solbue Jensen, spesialist i barnepsykologi på Helsestasjonen på Fyllingsdalen i Bergen lagde på NRK Puls oppfordring en huskeliste for foreldre:
- Fortell konkret, tilpasset barns alder, hva det dreier seg om.
- Forklar kort hva en rettssak er, og hvorfor dette er i avisene.
- Hvis barn blir redde, ikke få panikk. De trenger frykten for å passe på seg selv. Frykt er funksjonelt.
- Få til enkle regler. Fortell barna at de ikke skal bli med hvem som helst, blir de truet av noen store kan de si fra til voksne rundt seg.
- Noen barn og noen voksne lar seg lettere skremme av ting i media, som lommemenn og svineinfluensa. Hvis barna ikke klarer å roe seg, ned eller de voksne ikke klarer det, kan det være et symprom på overbekymring, da bør man vurdere å oppsøke fagfolk.
- En veldig viktig ting er at når voksne snakker om sånt skaper det sterke følelser. Husk at barna har ører, og det er mange gipsvegger i norske hus. Barn forstår kanskje ikke hva de voksne snakker om, men de får med seg ting.
– Men det aller viktigste er å fortelle barna at voksne ikke skal få lov til å gjøre ting mot dem, sier Solbue Jensen.
– Fortell dem at det ikke er farlig
Willy-Tore Mørch, professor og ekspert i barnepsykologi er enig, men mener også at barn bør få slippe å uroe seg.
– Barn langt ned i alder får inntrykk fra flere medier om at det her kan være farlig, men dette bør foreldrene snakke med dem om. Aviser kan slå saker veldig kraftig opp, men da er det opp til foreldrene å fortelle barna at det ikke vil ramme dem. Så får foreldrene på egenhånd gå gjennom regelverket for barnas trygghet, sier Willy-Tore Mørch, professor og ekspert i barnepsykologi.
Les flere saker om Barns helse
– Svært sjelden
Professoren er først og fremst opptatt av at barna må få vite at det her er svært sjelden, og at det skjer med få barn. Det må man snakke med dem om.
– Hovedbudskapet mitt er at alle slike spesielle hendelser som dette skal man være åpne overfor barn med. Siden dette er i mediene hele tiden vil alle barn som kan lese, se det. Da er det spesielt viktig å formidle til barna at dette er noe som skjer svært sjelden. Barn skal ikke uroe seg for å bli utsatt for slike hendelser, sier han.
– Hva bør man som forelder gjøre?
– Jeg tror det er bra at foreldre blir mer oppmerksomme på muligheten for at denne typen overgrep kan skje, men man må skille mellom foreldrenes oppmerksomhet mot dette fenomenet og hva man forteller barna om det.
Mørch mener foreldrene bør tenke gjennom overvåkningsregimet hjemme. De bør være mer oppmerksomme og tenke gjennom hvilke regler man har for å være ute, når barna skal komme hjem og hvorvidt barn i større grad skal følges gjennom landskap der det er en viss risiko.
