- Inger-Lise S. Jevne, professor Stein Erik Ulvund og førskolelærer Katarina Søreide stiller til nettmøte i kveld.
Alle foreldre har en innebygd redsel for at noe skal skje med barna deres. Sommeren 1999 opplevde Inger-Lise Sæterbakken Jevne og mannen Erling at det verste faktisk kan skje. Eldstegutten på fire år ble påkjørt og døde i en tragisk ulykke.
For dem ble det viktig å prøve å unngå frykten.
- Vi hadde en episode like etter ulykken, hvor vi gikk langs en vei og en bil kom kjørende. Erling rykket hardt til i armen på treåringen, og vi kunne se frykten i ansiktet på ungen. Etter det satte vi oss ned og snakket om ting.
Frihet - et viktig gode
Inger-Lise og mannen ble enige om å prøve å unngå frykten, og være så naturlige som mulig.
- Jeg har aldri vært en hønemor. Jeg synes det er viktig at barna får leike, gå til skolen, bruke kroppen og gå til venner. De må ikke få for mange innsnevringer.
I familien Jevne er det nå tre barn, som alle har gått til skolen fra første klasse - selv om familien bor langt fra skolen. Den eldste ble fulgt fram til jul første året, den yngste bare en kort periode.
- Det er et viktig gode for barna å få gå til skolen sammen med jevnaldrende, både sosialt og fysisk. Det ville vært helt unaturlig for oss å kjøre barna til skolen eller sende dem med buss, forteller Inger-Lise.
Foreldre skaper frykt
Som lærer ser Inger Lise Sæterbakken Jevne hele tiden hvor viktig det er at barn ikke blir overbeskyttet.
- Det er ofte vi foreldre som skaper frykten i ungene våre, sier hun.
Allerede i 2. klasse har barna hennes fått sykle alene til og fra venner.
- De har fått god opplæring og jeg har jo vært med og sett at det går bra. Jeg er bevisst på å vise ungene tillit. Jeg tenker at mange barn får altfor lite frihet.
