– Mannen min er blitt min nye venninne

– Det er ikke synd på meg, jeg har jo fått en venninne i tillegg. Det er ikke noe å mase om. Det er jo samme person, bare med litt andre klær, sier Eva Kristiansen til NRK.

Hun og ektemannen Jan Lindvik går gjennom garderoben hans hjemme i Fetsund. Der henger chiffonbluser og herreblazere side om side.

Eva har på seg brun genser, øredobber med dyremønster og gyllenbrunt hår satt opp i en topp. Jan har på seg en rosa t- skjorte med matchende øredobber og neglelakk. De lyseblå øynene er fremhevet med diskre sminke og det lange håret er satt opp i en ballerinatopp.

Likte å ha på kjoler som niåring

Historien om Jan Elisabeth startet da han var rundt ni år gammel.

– Jeg husker at jeg var oppe på loftet til bestemoren min og der hang det masse fine klær, blant annet noen svarte silkekjoler. Jeg synes de var så pene og jeg følte velvære ved å ha dem på, minnes han.

Men Jan vinket farvel til kvinnen i seg da han giftet seg og fikk fire barn. Han følte ikke at han levde på en løgn, men transe-delen av ham var ikke modnet nok på den tiden.

Etter hvert tok forholdet til barnas mor slutt og han traff Eva. De hadde kjent hverandre siden 70- tallet, men det var først nå de ble forelsket.

I 2003 giftet de seg og fire år inn i ekteskapet merket Jan at to var i ferd med å bli tre.

– Det som etter hvert ble til Elisabeth begynte å bli mer helhetlig, forteller han.

Det var bladet KK som først fortalte historien om Jan og Eva.

Fikk leve ut hemmeligheten

Jan fikk en jobb på Lillehammer som gjorde at han måtte ha en pendlerleilighet der. Nå hadde han mulighet til å bli kjent med kvinnen i seg helt i fred.

– Til å begynne med var det en fornøyelse, jeg synes det var gøy. Men så gikk det opp for meg, hva er det jeg driver med? Dette er jo like dumt som å være i skapet. Jeg skjuler meg, både hjemme og ute på kafe. Jeg tenkte at dette kan ikke fortsette.

Da han skulle flytte hjem fra Lillehammer i 2010 ble han stående og stirre på alle kvinneklærne i skapet.

– Jeg hadde ikke lyst til å gi alle de fine klærne til Fretex. Så jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å si det til Eva.

Jan hadde tidligere forsøkt å legge ut små spor som Eva kunne finne hjemme.

– Det kunne plutselig dukke opp en truse eller en liten nylonstrømpe, men hun reagerte ikke på det. Så til slutt måtte jeg bare si det rett ut.

• Les også: – Det er ekstremt vanskeleg å stå fram

– Skal du begynne med hormoner og få pupper?

Ekteparet var i leiligheten sin i Spania da Jan fortalte hemmeligheten han hadde båret på så lenge.

Det var en helt vanlig dag og Eva fleipet med at de kanskje burde gå i terapi ettersom de skulle bo sammen på ordentlig for første gang på sju år. Til nå hadde de bare bodd sammen i helgene og i feriene.

– Jeg mente jo ikke det i det hele tatt, det er bare sånn som man sier. Så sier han, ja når du sier det så har jeg noe å fortelle deg. Jeg tenkte umiddelbart at han hadde funnet seg en annen dame.

Så fortalte Jan hva det var.

– Det første jeg spurte om var om han skulle begynne med hormoner og få pupper. Nei, sa han. Så sa jeg, skal du kappe av deg pikken? Nei, sa han. Da sa jeg nei vel, men da kan vi prate. Og så gjorde vi det. Den sommeren var vi der i fire- fem uker og vi pratet og pratet.

• Hør hele historien i Norgesglasset:

Må si ifra før han blir Elisabeth

Eva hadde mange spørsmål som svirret rundt i hodet. Kunne hun for eksempel gå arm i arm med mannen sin når han var Elisabeth?

– Jeg bestemte meg fort for at det kan jeg selvfølgelig. Jeg bryr meg ikke om at noen tror jeg er lesbisk.

Ekteparet satte seg ned og lagde noen regler for å få det til å fungere.

– Vi bestemte at jeg ikke kunne forsvinne ned på badet og komme opp igjen som en omkledd person. Hun må bli forberedt på hvem hun møter og det forstår jeg godt, sier Jan.

• Les også: Amnesty kritiserer Norge i rapport om transpersoner

Mest positive reaksjoner

Eva har hjulpet ektemannen med alt fra sminke og klær, til å åpne opp gardinene for omgivelsene.

– Jeg trekker ikke for gardinene, sa hun. Det var et spark bak for å gå og fortelle det til venner, naboer og nære kolleger, forteller Jan.

Han ble veldig overrasket over reaksjonene fra omgivelsene.

– Det gikk veldig greit, jeg ble nesten lei meg for at jeg hadde ventet med å fortelle det i så mange år.

Jan synes det har vært fantastisk å være åpen om hvem han er, men han legger ikke skjul på at det også har vært noen utfordringer.

– Når jeg fortalte det til barna mine tror jeg ikke de skjønte så mye av det. De har nok brukt mye tid på å venne seg til tanken. Man er jo en farsfigur som plutselig ikke er den som de kjenner lenger. Så det tar tid å venne seg til og få på plass igjen at selvfølgelig er jeg faren deres. Jeg kan ikke være noe annet.

Når det gjelder forholdet til kona er han overbevist om at åpenheten har gjort dem sterkere.

– Det har påvirket forholdet vårt positivt. Vi har fått en veldig sterk tillit til hverandre. Dette er kjærlighet.

Les også: Åpner for transpersoner i forsvaret