NRK Meny
Normal

Her printer Mikkel (16) ut en dommerfløyte i 3D

3D-printing har blitt kalt en ny industriell revolusjon. I fremtiden kan vi printe ut alt vi trenger fra en hjemmeprinter. 16 år gamle Mikkel Killingmoe Christensen har allerede begynt.

Mikkel Killingmoe Christensen og 3D-printer

Denne maskinen har Mikkel Killingmoe Christensen bygget selv, og den kan skrive ut blant annet dommerfløyter.

Foto: Privat

Mikkel Killingmoe Christensen, 3D-printer

3D-printeren til Mikkel er ikke stort større enn en vanlig printer. Men størrelsen på printeren begrenser også størrelsen på det han kan printe ut.

Foto: Privat

På pulten til 16 år gamle Mikkel Killingmoe Christensen står det som har blitt kalt den nye industrielle revolusjonen.

Det er en printer som er koblet til en datamaskin. Så langt er det kjent for de fleste. Men denne printeren skriver ikke ut ark med todimensjonale motiver eller tekst på.

Denne skriver ut dørstoppere, dommerfløyter og alt annet av småting som Mikkel trenger i huset. Gitt at det kan være av plastikk.

Alt han må gjøre er å laste ned en 3D-modell fra Internett, legge den inn i dataprogrammet som snakker med printeren og trykke «print».

Maskinen legger da plastikk i lag på lag, og noen minutter senere så har han en håndfast versjon av modellen han så på dataskjermen.

La oss se på noen eksempler.

Her printer noen ut en tredimensjonal versjon av Star Wars-figuren Yoda. Til pynt på hylla for eksempel:

Og her er det noen som printer ut en fleksibel fjær fra sin 3D-printer:

Brukes til prototyper i dag

Morten Dæhlen

Professor Morten Dæhlen ved UiOs Institutt for informatikk.

Foto: Institutt for informatikk, UiO
Glidelås fra 3D-printer

Denne glidelåsen er skrevet ut fra en 3D-printer.

Foto: Martin Jahr/NRK
Sykkelkjede fra 3D-printer

3D-printing gjør det mulig å lage et sykkelkjede som henger sammen rett ut av printeren.

Foto: Martin Jahr/NRK

3D-printing er ikke flunkende ny teknologi. Det har blitt brukt i industrien lenge, mest til bygging av prototyper.

– Det handler om å ta en datafil med et bilde av noe og lage det i tre dimensjoner. Det er en effektiv måte å lage prototyper på og teste hvordan de ser ut. Man lager én, ser på den og kanskje justerer litt. Og på basis av den prototypen kan man lage en støpeform, sier Morten Dæhlen ved institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Han og de andre ved instituttet har begynt å satse for fullt på denne teknologien i utdanningssammenheng.

– Vi har investert i dette fordi vi tror at bruken kommer til å øke i næringslivet og industrien.

3D-printing åpner også for å lage ting som tidligere var umulig.

– I stedet for å ha et stykke og så kutte eller frese vekk materiale, så bygger man opp tingen lag for lag fra en datamodell. Og det gir nye muligheter i hvordan man kan lage ting, for det betyr at man kan printe ut i én del uten å sette så mye sammen, sier forsker Kyrre Glette ved instituttet.

Ingeniør Yngve Hafting har brukt 3D-printeren til å lage et sammenhengende sykkelkjede, for eksempel.

Han forklarer i korte trekk hva 3D-printing går ut på:

– Først har man en tegning, en tredimensjonal modell på en dataskjerm. Så importerer man 3D-modellen inn i et program som kan lage informasjon som printeren trenger. Så printer den ut ett lag med plastikk av gangen. Hvert lag har en viss tykkelse, omtrent 0,2 millimeter.

Hør hvordan det går når Hafting skal skrive ut en glidelås:

Reporter i Ekko: Martin Jahr

– Ny industriell revolusjon

Dæhlen mener dette er en del av en ny industriell revolusjon der datateknologi i enda større grad enn i dag vil bli brukt i produksjon av varer. Det vil ikke gå mange år før 3D-printere kommer til å bli brukt til industriell produksjon i større skala.

– 3D-printerne blir etter hvert så nøyaktige at de klarer å lage ting som er gode nok som et produkt. Og de kan lages i forskjellige materialer. Det meste vi bruker det til nå er plastmaterialer, men det kan også lages i metaller. Og når de blir gode nok kan de produsere ferdig deler.

Les også:

– Hvor lenge er det til man kan trykke på knappen og vips så kommer min nye mobiltelefon ut?

Kyrre Glette

Forsker Kyrre Glette ved UiOs Institutt for informatikk.

Foto: Institutt for informatikk, UiO

– Da må vi ha muligheten til å printe med veldig mange forskjellige materialer, for å kunne bygge all plasten og elektronikken i ett. Og der er vi ikke helt i dag, sier Glette.

Men han legger til at det er gjort forsøk på å printe elektronikk, og at man har kommet et lite stykke.

Det er allerede mulig å printe ut i andre stoffer enn plastikk.

– Man kan printe ut i metaller, men med en litt annen prosess. Da har man pulver som man smelter og så størkner med en laser. Aluminiumspulver for eksempel. Har du en stor nok printer kan du i teorien printe ut en sykkel, sier Glette til Ekkos programleder Mona Myklebust.

Og det er ikke bare industrien som har begynt å leke seg med denne teknologien. Rundt omkring i verden sitter det teknologiinteresserte og bygger 3D-printere til hjemmebruk. I Norge finnes det mellom 100 og 200 hjemmelagde printere.

Dæhlen tror det kommer til å bli vanlig å ha en slik hjemmeprinter.

– Prisen på printere du kan kjøpe og bygge hjemme er vel cirka 10.000 kroner i dag. Den kommer til å gå ned. Så dette kommer.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Bygget printer hjemme

3D-printer

Slik ser 3D-printeren til Mikkel ut.

Foto: Privat

Mikkel Killingmoe Christensen er en av dem som har bygget sin egen 3D-printer på gutterommet.

– Det er ingen begrensninger på hva denne kan printe ut så lenge det er i plast, erklærer han.

Og Christensen har all tro på at dette er fremtiden.

– Jeg tror ikke det er veldig mange år til prisene har blitt mye lavere og du får en ferdig printer som du ikke trenger å gjøre noe med. Og da tror jeg du kan gå på Expert eller hvor det skulle være og kjøpe en til mellom 1000 og 2000 kroner kanskje.

Christensen laster ned modeller fra nettsiden Thingiverse.com, hvor folk i hele verden deler tegninger til 3D-printere. Han har blant annet printet ut en dørstopper som er i daglig bruk på soverommet.

– Og pappa har faktisk bestilt en ting. Vi har en kjele hvor knotten på lokket er ødelagt, så det burde jeg egentlig prøve å printe ut.

Printer ut printerbarn

En annen del av revolusjonen ved denne teknologien ligger i det som blir kalt RepRap-prosjektet eller -modellen.

Den typen 3D-printer gjør det nemlig mulig å printe ut andre printere, ved at teknologi, design, tegninger og tanker deles på nett.

Slik vil printeren kunne spre seg blant forbrukerne uavhengig av forhandlere eller butikker. Naboen kan printe ut en printer til deg, som du igjen kan bruke til å printe ut det du trenger i huset.

Mikkel Killingmoe Christensen har printet ut deler til en kompis. Og hans printerdeler kommer fra en annen moderprinter.

– Jeg tror 50 prosent av delene er i plast. Og de plastdelene på min printer kjøpte jeg av en kar på eBay som også hadde printet ut de delene her. Så det betyr at alle printerne er i et stort slektstre. Så det er ganske kult, sier Christensen.

Hør hvordan det gikk da han prøvde å printe ut en dommerfløyte på sin hjemmelagde 3D-printer:

Reporter i Ekko: Martin Jahr

Erstatte fabrikker?

Mannen som står bak RepRap-modellen, Adrian Bowyer, mener hans teknologi vil kunne redusere antall fabrikker og antall lastebiler på veiene som distribuerer det fabrikken produserer.

Men før vi kan kutte ut butikken eller forhandlere, så må vi også kunne produsere råstoffet selv, det som printeren trenger for å lage disse tingene.

I dag må Chistensen og hans likemenn putte på strimler med plast som smeltes og størkner igjen.

Men hele verden er med på å prøve og feile og utvikle denne teknologien. Og det går raskt.

– Det er veldig morsomt at hvem som helst kan være med å bidra til et så nytt og spennende prosjekt som kanskje har stor betydning for oss i fremtiden, sier Christensen.

Se hvordan dommerfløyten ble til:

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.