- Toppidrett skaper ikke bredde

Fører norske toppresultater i idretter som spyd, skøyteløp og roing ført til økt tilvekst?

Nei, det er ikke nødvendisvis slik at topputøvere drar med seg ungdommen, ifølge Kari Fasting ved Norges Idrettshøyskole (NIH).

- Det er ingenting som tyder på at påstanden om at "topp skaper bredde" er korrekt, da det viser seg at det er mulig å fremskaffe toppidrettsutøvere uten at den særidretten de representerer har noe særlig rekruttering, sier Fasting til NRK.

- Topp skaper ikke bredde

Bandyforbundet har tatt konsekvensen av dette og valgte å vri ressurser fra toppidretten og over til grasrota.

- Vi trodde jo også på mantraet "topp skaper bredde". Men dette synes å ikke stemme, sier generalsekretær Tomas Jonsson i Bandyforbundet til NRK.

- For eksempel hadde vi stort ungdomsfrafall etter VM i i bandy i 1993, og etter VM i innebandy i 2000 var det ikke økning i antall ungdomsspillere i idretten.

- Topp skaper ikke bredde. Det blir derfor ikke riktigt å legitimere stort ressursbruk på noen på toppidrettsutøvere med at dette har betydning for rekrutteringen, mener generalsekretæren.

- Toppidretten er imidlertid en viktig del av idretten og samfunnet og bør derfor søke sin legitimitet i sin egenverdi.

Holder på fjortisene

Fotball er et eksempel på en idrett som rekrutterer veldig mange barn, men hvor frafallet i unge idrettsår er enormt.

Siden 2002 har Bandyforbundet satset halve staben på å sørge for rekruttering og motvirke frafall.

Det har gitt resultater. Ikke bare har innebandy hatt en voldsom vekst, det er også en av de få idrettene som har tilsig i ungdomsårene.

LES OGSÅ: Halvparten slutter med fotball

- Ungdomsidretten er vårt hovedfokus, sier generalsekretær Tomas Jonsson.

Spisser sent

Mens fotballagene begynner å spisse i 12-årsalderen, drøyer de fleste bandylagene dette i det lengste.

- De beste ungdomsspillerne er sjelden de beste på seniornivå. Det viser seg at ungdomsspillere har stor fordel av en så enkel ting som å være født tidlig på året, sier Jonsson.

LES OGSÅ: Stig Inge Bjørnebye: Jeg slet benken som 15-åring

Målsettingen er å gi alle lik mulighet til å spille, og på sitt nivå.

- Man skal ikke behøve å slutte fordi om man ikke vil trene tre ganger i uka. Idretten bør være i stand til å etablere differensierte tilbud, slik at de som ønsker å trene mindre har muligheten til dette innenfor idretten, sier Jonsson.

- Ser ingen effekt på bredden

- Et landslag eller en toppidrettsutøver er ressurskrevende, forteller Kari Fasting ved Norges Idrettshøyskole (NIH).

Hun er enig i at det å satse på toppidrett kan gå på bekostning av bredden.

- Undersøkelser har vist at det er mulig å fremskaffe toppidrettsutøvere uten at man kan se noen effekt på breddeidrett. For eksempel har vi i Norge hatt en periode med internasjonale topp-prestasjoner i vektløfting uten at dette førte til at denne idretten fikk flere utøvere, sier Fasting.

Lengdeløp på skøyter er også en idrett hvor vi har vært en ledende nasjon i mange år utenat dette har ført til en øking i antallet som driver denne idretten.