- En forbrytelse mot miljøet

Mens nordmenn spiser Omega 3-kapsler for å holde seg friske, fører fiskeoljen som kapslene er laget av til store miljøødeleggelser og helseplager i Peru.

Arbeidere på nordkysten i Peru

VASSER I AVFALLSFETT: Tidligere var de fiskere. Nå lever de av å skumme avfall fra fiskeoljeindustrien, og selge fettet som brensel. Med stor fare for sin egen helse.

Foto: Harald Eraker / NRK

– Dere ville ikke tillatt dette i Europa. Hvorfor skal man kunne gjøre det i et land i den tredje verden? spør peruaneren Maria Elena Foronda Fano.

Lederen for miljøorganisasjonen Natura er født og oppvokst i havnebyen Chimbote i Peru, der fiskeoljefabrikkene ligger tett i tett langs stranda.

Flesteparten av Omega-3-kapslene vi spiser her i Norge for helsens skyld, er nemlig ikke laget av fiskeolje fra torsk i Lofoten. Sjansene er store for at de i stedet stammer fra ansjos som er fisket i Peru.

– Men hvorfor blir vi behandlet som tredje- eller fjerdeklasses borgere? lyder spørsmålet fra Foronda Fano.

Verdens største

Peru er verdens største produsent av fiskeolje. Men for folk og helse lokalt, er denne industrien lagt fra helsebringende.

I Forbrukerinspektørenes (FBI) dokumentar fra kysten i Peru, forteller Foronda Fano om alvorlige helseplager og miljøødeleggelser forårsaket av fiskeoljefabrikkene. Og om en industri som bryter landets lover og regler.

Blant aktørene som hun og andre kritikere mener ødelegger helse og natur, finnes sterke norske interesser og selskaper.

Dødt hav

Gjennom selvsyn får FBI se hvordan utslippene fra fiskeoljefabrikkene har ødelagt livet i havet.

I Paracas-bukta utenfor byen Pisco, der blant annet norskeide Austral Group har fabrikk, dykket NRKs kameramann sammen med miljøverneren Stefan Austermühle på ti meters dybde.

Alt de fant var et én meter tykt slamlag forårsaket av utslippene fra fabrikkene ved stranda.

– Havbunnen lukter av svovel. Den er full av det. Geléaktig, bakteriemettet organisk materie. Det finnes ikke noe liv der, forteller Austermühle og viser fram en plastpose full av det illeluktende slammet fra bunnen.

Tyskeren Austermühle i miljøvernorganisasjonen Mundo Azul har jobbet med havforurensing i Peru de siste ti årene.

I Chimbote, hvor et femtitalls fiskeoljefabrikker opp gjennom årene har sluppet avfall rett ut i bukta, er forholdene så ille at verken Austermühle eller FBIs fotograf ville dykke der.

2,5 meter slamlag

– Det fins ingen tall på mengden av organisk materie som er sluppet ut. Vi vet ikke hvor mye det kan dreie seg om per år, sier biolog og fakultetsleder Romulo Loayza ved Nacional del Santa-universitetet i Chimbote.

– Men Havforskningsinstituttet publiserte i år 2000 resultatet av elektroakustiske studier som viser at det kan være akkumulert omtrent 53 millioner kubikkmeter slam på bunnen. Og i noen deler av bukta er slamlaget over 2,5 meter tykt, forteller Loayza.

Forurensingen har gjort livet vanskelig for mange av kystfiskerne. Fiskeren Valter Gamboa forteller at alt liv er dødt i sjøen der han pleide å fiske utenfor fabrikkene til blant annet Austral Group, det norskeide selskapet som også har fabrikk i Coishco, nabobyen til Chimbote.

– De slipper ut kaustisk soda. For å finne fisk må vi mye lenger ut. Kanskje tre - fire timer. Det er fisk i nærheten, slik det pleide å være, sier Gamboa.

Vasser i avfallsfett

Avfallsfett fra fiskeoljeproduksjon i Peru

Avfallsfett fra produksjonen av fiskeolje i Peru.

Foto: Harald Eraker / NRK

På strendene utenfor de høye fabrikkmurene i Chimbote åpenbarer det seg flere steder et utrolig syn.

Fattige menn, kvinner og barn står og vasser uten fottøy i avfall fra fabrikkene. Avfallet renner gjennom et finurlig system av menneskeskapte bekker og basseng.

Den illeluktende flytende massen kommer fra hull i avfallsrørene, som de fattige menneskene selv har lagd.

Tidligere levde de av fiske. Men fiskeoljeindustriens ødeleggelser av bukta utenfor Chimbote har tvunget dem til å finne andre levemåter.

Nå skummer de avfallsfettet med øser og bare hender, og selger det som brensel. Denne aktiviteten avdekker også hvilket avfall industrien sender gjennom rørene ut i havet.

– En forbrytelse

– Vi er 600 familier som lever av dette. De fleste er fiskere. Problemet er at selskapene begynte å slippe ut syre og soda i havet. Vi måtte gi oss fordi de forurenset havet. Derfor kunne vi ikke lenger drive med fiske, sier Oscar Eduardo Saenz Armas, en av lederne for de fattige "fettarbeiderne".

– Alle bedriftene er med på å forurense havet. Hvis noen av dem sier at de ikke forurenser, så lyver de, legger han til.

– Dette er det verste industrien har gjort med bukta og byen. Det er en miljøforbrytelse. En forbrytelse mot naturen, sier Maria Elena Foronda Fano fra miljøorganisasjonen Natura.

Rett utenfor fabrikkmuren til selskapet Copeinca, som har norske eierinteresser, treffer FBI på Ricardo Milla. Også han skummer fettet fra avfallet som kommer ut av et rør i muren til selskapet og renner rett ut på stranda.

Milla forteller at han i årevis har bodd her på stranda og livnært seg av avfallet fra Copeinca. Vanligvis kommer utslippene fra fiskeoljefabrikken om natta, forteller han.

– Alvorlige konsekvenser

Produksjon av fiskeolje i Peru

Røyk fra fiskeoljefabrikkene er blitt et stort helseproblem for befolkningen langs kysten av Peru.

Foto: Harald Eraker / NRK

FBI blir tatt med både til barnehager og hjem til folk som forteller om helseproblemer på grunn av røyken som fabrikkene slipper ut. Mange av barna har tydelige sår og utslett over alt på kroppen.

Fylkeslegen i regionen Ancash, hvor Chimbote ligger, sitter med journaler og har oversikten over befolkningens helsetilstand. Han skulle vite hva han snakker om.

– Når man puster inn denne røyken, forårsaker den infeksjoner og allergiske reaksjoner. Det mest alvorlige er svekkelse av pusteevnen i form av lungefibrose. Barna er mest sårbare, og mest utsatt for pusteproblemer, sier doktor Ramon de la Cruz.

– Det er en plage å bo her. Vi har store helseproblemer å stri med. Alt blir svart. Klærne blir også svarte. Alt. Og det lukter vondt. Alt lukter vondt, sier Bertha Rengito, som bor rett ved fiskeoljefabrikkene i Chimbote.

Hun viser oss planter og busker i hagen hennes som er bokstavelig talt svarte av sot fra forurensingen.

Avviser kritikken

Med sitt datterselskap Austral Group er Austevoll Seafood en betydelig aktør i Peru, med en stor fiskeflåte og seks fiskeoljefabrikker.

Austevoll ville ikke filmes eller intervjues av NRK, verken i Peru eller Norge. Men i en kommentar skriver styreformann Helge Singelstad at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av verken Austral Group eller industrien i Peru.

Singelstad viser blant annet til at hvis det tas opp fisk under en viss størrelse, vil fiskeriselskapet bli bøtelagt selv ved meget begrensede avvik.

«Det er etter vår oppfatning inspirerende å investere et sted der man gjennom generasjoner har dokumentert at forvaltningen er bærekraftig. De senere års systemforbedringer gjør ikke dette mindre inspirerende.

Vi er svært tilfreds med at myndighetene i Peru har etablert et bærekraftig og internasjonalt anerkjent forvaltnings- og kontrollregime for sine fiskerier», heter det blant annet i kommentaren fra Austevoll Seafood.

Åpenhet

Selskapet Copeinca møter derimot kritikken med åpenhet, og legger seg flat. «Vi har lovet å forbedre oss», heter det blant annet i deres tilsvar.

Og den norske kapselprodusenten Ayanda viser til at målsetningen ikke bare er lokale minimumskrav, men at man jobber for at miljøtiltakene i Peru skal være på høyde med de europeiske.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.