I Good Time Charlies garasje

Arle Hjelmeland, frontmann, låtskriver og eneste originalmedlem igjen i det 25-årsjubilerende bluesbandet Good Time Charlie, feirer nemlig det kvarte århundret ved å forlate sin gamle sjanger – til fordel for det han kaller rå og intensiv garage soul.

– Jeg gir mer av det blå i meg nå. Musikken har vel så mye blues i seg som om vi skulle spilt tradisjonell blues, sier Hjelmeland.

Ny retning

Resultatet, platen «Mojo Energy», får nå terningkast fem rundt baut i avisene og hylles for å være «heidundrende friskt», og for å være «oppdatert». Det er musikerveteranen naturligvis fornøyd med.

– Vi har tatt et stort skritt i en ny retning, og det er alltid spennende hvordan det blir møtt. Vi har tydeligvis klart å formidle det vi ønsker, sier Hjelmeland til NTB.

Han valgte å beholde navnet på bandet, som på 25 år har gitt ut bare tre plater tidligere fra debuten «Coming down with the blues» fra 1995 – men spilt mye live.

– Når man har drevet et band så lenge, må du fornye det. Samtidig må du også sørge for å dyrke det du har tatt med deg. Jeg vil si vi har med en modenhet og tyngde, en autentisitet. Dermed feirer vi 25 år med en ny giv og retning og fokus fremover.

Få tastetrykk

En anmelder påpekte at «Mojo Energy» rett og slett er god, gammeldags rock ’n’ roll, og til det ler Arle Hjelmeland litt:

– Vi gjør jo egentlig det ja, men valgte garage soulbegrepet bevisst for å angi at sounden vår går videre fra bluesbandet vi var. Ja, det er et grep – men det er også musikk vi i bandet hører på nå, sier Hjelmeland, som sier han gravde seg ned i obskur soul og garage.

– Jeg har alltid lett etter nye ting, jeg er like nysgjerrig musikalsk nå som i tenårene, men det er så utrolig mye lettere å finne fram til sjeldne utgivelser og den slags i dag; alt er fire tastetrykk unna på nett. Jeg har kjøpt plater i 35 år, men nå finner jeg et eldorado. Blant annet en formel som traff meg – noe rufsete, intenst og sjelfullt som formidlet mye følelser, forklarer han.

I rockeverdenen

Begrepet garage rock brukes om 60-tallsmusikken i USA, den hvite rocketradisjonen som var der også før den britiske invasjonen skyllet over landet med band som Beatles og Rolling Stones – og som druknet.

Ifølge ekspert på amerikansk musikk, Øyvind Pharo, som har skrevet i liner noten på «Mojo Energy», var Staple Singers blant de originale garage soulartistene – med et melodisk fundament i femtitallets rock, men med en vokalteknikk og en såkalt call and response-mønster fra gospelmusikken.

– Musikken jeg fant var intens og råere. Den intensiteten liker jeg, og det var det vi ville få med også på platen. Vi har brukt produsent Yngve Leidulv Sæter i Duper Studio også på de to forrige platene våre, men denne gangen har han virkelig kunnet bidra fordi vi er mye nærmere den rockeverdenen han er så bra på, sier Hjelmeland.

Ut på veien

Nå skal Good Time Charlie ut på veien og spille etter plateslipp på Fensal i Bergen 13. september og på Mono i Oslo 20. september.

– Flere konserter begynner å komme inn nå, sier Arle Hjelmeland, som i disse 25 årene har spilt med bandet i Skandinavia, sørover i Europa så vel som i Kina – og på enhver tenkelig plass i Norge.

Med seg i dag har han rocketrommeslageren Hans Petter Paulen Solli, som er nyeste tilskudd til Good Time Charlie, gitarist Steinar Karlsen og bassist Øystein Lydvo. De to sistnevnte har vært med de siste fem årene, og bidrar også på låtskriversiden.

– For første gang bor hele bandet i Bergen, sier Hjelmeland – som drev bandet sitt knallhardt det siste året for å få etablert det ferske uttrykket, som han ville ha med på jubileumsplaten.