"Jeg erklærer høyt og hellig at jeg under arbeidet med skildringen (romanen "Nils Klim.." har strøket talløse vittige bemerkninger og talløse fine vendinger for ikke å støte og virke som jeg tok sikte på bestemte personer." Dette skriver Holberg i sitt såkalte 3. levnetsbrev om arbeidet med denne romanen.
Nesten forbudt
"Nils Klim.." er Holbergs store skandalesuksess", skriver oversetter Kjell Heggelund i et etterord i boken.
Holberg slo for alvor igjennom i europeisk skjønnlitteratur med denne romanen som han skrev på latin.
I et brev fra Ludvig Holbergs universitetskollega Hans Gram, står det at det "stod mellom 5 og 7" om romanen skulle forbys i Danmark-Norge eller ikke.
Heggelund gjør oss også oppmerksomme på at Holberg hadde mye å takke de europeiske reiseromanene for; som "Utopia" (1516), Gullivers reiser (1726) og "Persiske brev" (1721) da han skrev om bergenseren Nils Klims forunderlige tur i 1741.
Norskfødte Ludvig Holberg var en lærd og klok person. 1700-tallet, da han levet og virket, var en tid preget av relgionsdiktatur i kongeriket Danmark-Norge. Det var fort gjort å bli fengslet, utvist og gjort arveløs i landet om man praktiserte noe annet enn den lutherske lære.
Ingen fritenker
Holberg var ingen fritenker selv, men han forsøkte å skape toleranse for retten til å praktisere andre religioner enn den protestantisk-lutherske statsreligionen.
Nils Klims reise til den underjordiske verden" er Ludvig Holbergs oppgjør med den fremvoksende statspietismen i Danmark-Norge. Han var klar over at boken ville vekke anstøt og muligens bli beslaglagt. Derfor kom den først ut på latin, i Tyskland. På den måten nådde han også ut til et større publikum enn Danmark/Norge kunne by på.
I anledning 250 års jubileet for Holbergs død gir Oktober forlag ut denne eneste roman Holberg skrev, i ny utgave.
Idealstaten Potu
"Nils Klims reise til den underjordiske verden" begynner og ender i Holbergs egen fødeby, Bergen. Den unge studenten Nils Klim vil undersøke en hule utenfor byen. Dermed dumper han ned i et underjordisk univers. Der opplever han idealstaten Potu – et slags Utopia. Der er kvinner og menn likestilte, og det råder trosfrihet.
Men Nils Klim besøker også latterlige og intolerante nasjoner på den samme indre planeten. Det gir ham ideer. Etter å ha stilt et reaksjonært forslag om å utelukke kvinner fra statsembetene i Potu, blir Nils Klim forvist til firmamentet, til undersiden av jordskorpen.
Der blir han keiser i et underutviklet land. Hans tyranniske oppførsel fører imidlertid til at han blir avsatt. Han må flykte inn i en dyp hule, og dukker igjen opp utenfor Bergen.