Hopp til innhold

Etter attentatet

Yasmina Khadras roman om selvmordsbombere i Israel er brenn-aktuell, og den vil nok røske leserne i sjelen.

Den algirske forfatteren Yasmina Khadra, alias Mohammed Moulessehoul
Foto: KATJA LENZ / AFP

"Etter attentatet" er en gruoppvekkende bok. Men det er også en roman som forsøker å gi en bakgrunn for hvorfor unge palestinske menn - og kvinner - velger å ende sine liv i selvmordsaksjoner i Israel. Det er vanskelig å forbli uberørt av romanen.

Personlig oppgjør

Amin Jaafari er kirurg. Han bor i Tel Aviv, har israelsk statsborgerskap, men er araber og muslim. Han har forlatt hjembyen og familien for å bli en som redder liv. En dag blir hans eget liv snudd på hodet. Etter en lang arbeidsdag på sykehuset, der han har jobbet i ett for å redde ofrene for nok en selvmordsaksjon, blir han kalt tilbake på jobb. Ikke for å operere, men for å identifisere den antatte selvmordsbomberen.

Etter attentatet, av Yasmina Khadra
Foto: Gyldendal

Og med dette starter en jakt for å forstå. Her bringer forfatteren inn en svært menneskelig dimensjon: Amin vil ikke først og fremst finne ut hvorfor noen velger å dra med seg så mange uskyldige i døden. Han er mer opptatt av hvordan et menneske han trodde han kjente ut og inn, kunne utføre en slik handling uten at han selv fikk noen mistanker om politisk engasjement.

Thriller

Historien blir som en thriller. Vil Amin få noen svar? Handlingen raser fremover i raskt tempo. Samtidig kastes leseren frem og tilbake i diskusjoner om hva som er det rette, uansett omstendigheter: Å redde liv eller å ta liv.

Amin selv har skaffet seg et godt liv og er selve symbolet på vellykket integrering i Israel. Han har en høyt ansett jobb, luksusbolig og en kone han elsker over alt i verden. Men har hans private suksess gjort ham blind for de arabiske brødrenes lidelse? Underveis i fortellingen blir han konfrontert med sin egen selvgodhet - og selvopptatthet. Hans personlige etterretning blir puslete og stygg i forhold til et helt folks håpløshet.

Nedverdigelse

Også den egyptiske forfatteren Alaa al-Aswany (hans bestselger-roman "Yacoubian-bygningen" kom på norsk i vår) skildrer en selvmordsaktivists bakgrunnshistorie. Også den forteller om drømmer og muligheter som er lagt i grus, men det utløsende for valget om å dra andre med seg i en spektakulær avslutning på livet, er den menneskelige fornedrelsen. I "Etter attentatet" sier en av de mest innbitte aktivistene: "Livet har lært meg at man kan leve av luft og kjærlighet, at man kan leve av smuler og løfter, men man overlever aldri helt nedverdigelser. Og det er alt jeg har opplevd siden jeg ble født. Hver morgen. Hver kveld. Det er den eneste jeg har opplevd her i livet."

Yasmina Khadra er et psevdonym for den algirske forfatteren Mohamed Moulessehoul. Han har lang fartstid i den algirske hæren, og har skrevet bøker siden han var tenåring. Nå er han forfatter på heltid, og er opptatt av å skildre hverdagen til samtidens muslimer, om de nå måtte bo i Israel, Afghanistan, Algerie eller Irak. Bøkene hans er oversatt til flere språk.

Sympati med terrorister

I "Etter attentatet" viser han levende mennesker på begge sider av konflikten. Han er ikke fordømmende, men hans sympati med de steinkastende guttungene som kjemper mot uovervinnelige panservogner er tydelig. Palestinernes historie gjennom mange tiår løftes frem, og det er en historie som er vond, men viktig å ta inn over seg.

Språklig sett er dette en svært medrivende tekst. Khadra skriver direkte, med et stort engasjement. Innimellom lar han språket blomstre - der det passer seg, må vite - som i skildringer av døgnets rytme. Der heter det for eksempel at: "Kvelden kaster jakken, og varsler om en feberhet natt." (s. 57) eller "Ute er natten på reisefot." (s.70), eller "Om morgenen, da natten bretter opp skjørtekanten ved dagslysets første berøringer, står jeg opp." (s. 206).

Uvanlig mange trykkfeil

Boken er solid oversatt fra fransk av Ellen Huse Foucher. Men det er dessverre uvanlig mange trykkfeil i boken. Det dreier seg om mangel av punktum i slutten av setninger, mangel av stor bokstav i begynnelsen av setninger, eller feil av typen "...jeg ser budskapet hans helt klar..." (s.198) eller "Han bar over med min ubehøvlede bemerkninger..." (s. 85). Dette er slurv som forlaget, og ikke oversetteren, må ta ansvaret for.

Filmrettighetene til "Etter attentatet" er kjøpt opp av et amerikansk selskap. Om filmen vil bli like sterk som boken, vil tiden vise.

Kulturstrøm

  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)

  • Ingen palestinske flagg under Eurovision

    Publikum får ikke lov til å ta med palestinske flagg eller skilt med politiske budskap.

    Kun mindre flagg tilhørende deltakende land tillates, samt Pride-flagget.

    – Disse reglene er som året før. Det er ingen forandring, sier den svenske EBU-sjefen Martin Österdahl.

    Det ventes mange demonstrasjoner mot Israels deltakelse i Eurovision Song Contest (ESC) på grunn av landets krigføring i Gaza.

    Sikkerhetsoppbudet rundt arrangementet 7.–11. mai er svært omfattende.

    Vekterne som skal slippe inn publikum, har fått instrukser om å stanse folk med palestinske flagg samt skilter med politiske budskap.

    -
    Foto: AFP