NRK Meny
Normal

En stor dikter dør

Som barn fikk han nedsatt karakter for sin talekunst, under minnetalene ble han hyllet for sin retorikk. I 1967 døde Johan Falkberget.

Johan Falkberget
Foto: NTB / Scanpix

Johan Falkberget ble født 30. september 1879 på gården Falkberget i Røros kommune. Han døde 5. april 1967 og ble begravet fra Røros kirke ti dager etter sin død. Hans mest kjente verk er "Bør Børson", "Den fjerde nattevakt", og de to bokseriene "Nattens Brød" og "Christianus Sextus".

- En fabelaktig person

Johan Falkberget
Foto: Sverre A. Børretzen/Aktuell / Scanpix

Da Oddbjørg Aas Reistad vokste opp var Falkberget, eller "Falken" som han ble kalt, fast inventar i huset hos familien Aas. Johan Falkberget var en nær venn av hennes far Lars, og forfatteren var som regel innom når han var på Rørosbesøk.

- Han var en veldig fin mann, godheten selv, vil jeg si. Han hadde en enorm omsorg for familien, vennene sine og befolkningen. En helt fantastisk person, sier Oddbjørg Aas Reistad. Hennes far leste i en årrekke korrektur for Falkberget og de dannet også sammen med to andre et forlag som begynte sin virksomhet med å gi ut et julehefte som ble kalt "Jul i fjellheimen."

Stort forfatterskap og stor personlighet

Flakberget ble begravet ved Røros kirke

Falkberget ble begravd ved Røros kirke. Kirken var full med kjente personer til stede. Mange måtte stå utenfor og høre presten via høytalere utenfor kirken.

Foto: NTB / Scanpix

Falkberget ga ut mer enn 50 bøker i sin tid som forfatter. Han ga også ut en rekke småskrifter og var viden kjent som en ivrig brevskriver, en god taler, foredragsholder og kåsør. Han var også stortingsmann og redaktør. I minnetalene ved Falkbergets kiste, ble hans vesen, varme karakter og ikke minst hans talekunst trukket fram.

Statsminister Per Borten: - Han var en stor dikter, en stor krønikeskriver og fremfor alt et godt menneske. Hans diktning har gitt oss indre oppleverlser som har blitt av varig verdi for oss.

Stortingsrepresentant Olav Gjærevoll: - Hans innlegg kunne være skarpe, bitende satiriske, ja nesten opprørske i sin lidenskap. Men samtidig fyllt av tro på mulighetene, av tillit og kjærlighet til folket. Og formen røpet i høy grad den store ordets mester. På Stortinget var han en glødende talsmann for dem som stridde for dagens brød.

Ordfører Ole J. Kværneng: - Vi har mye å takke Johan Falkberget for. Hans hjertelag og trofasthet kjente ingen grenser. Johan Falkbergets livsgjerning vil aldri dø. I all framtid vil de som har sitt virke her på fjellet nyte godt av hans ry som dikter og menneske.

Selvkritisk

Johan Falkberget
Foto: Sverre A. Børretzen/Aktuell / Scanpix

- Han var kritisk til seg selv. Jeg tror ikke han bestandig følte at det var så godt som det egentlig var. Jeg satt på kontoret hos min far og både hørte og så stadig hans egne kommentarer til det han skrev, forteller Oddbjørg Aas Reistad.

Falkberget hadde heller ikke noen av sine egne bøker, og han leste dem heller ikke etter at han hadde gitt dem ut.

I et intervju med NRKs Andreas Bjerkomp i 1963 sa Falkberget det slik: - Hvis jeg gjorde det (red anm: leste bøkene opp igjen) kommer den aldri mer ut igjen. Man ser seg jo nødig tilbake. Det er en unaturlig gangart å gå baklengs gjennom livet.

- De har sett framover bestandig med andre ord? - Ja, hvilken annen retning skulle jeg se, var Falkbergets lakoniske svar.

Startet i gruvene

Forfatteren Johan Falkbergets hjem Ratvolden.

Forfatteren Johan Falkbergets hjem Ratvolden

Foto: NTB / Scanpix

Falkberget startet å arbeide i gruvene i kobberverket og fikk etterhvert skolegang. På skolen fikk Falkberget nedsatt karakter fordi han opponerte mot læreren. I voksen alder "slo" han fra seg som forfatter, redaktør og både lokal- og rikspolitiker.

HØR: 1967: Johan Falkberget dør

Radioinnslaget ble laget av Jan-Erik Indrestrand og første gang sendt i Norgeslassets serie 40/40, sommeren 2003.