Frode Grytten
Bikubesong
Samlaget 1999
Ingenting er som gledelige overaskelser. Mitt første møte med forfatteren Frode Grytten er nettopp det - gledelig - og vips - er jeg blant dem som vil kalle seg Grytten-fan!
Roman eller en samling fotellinger?
En fryd å lese var denne romanen - men er det egentlig en roman? "Bikubesong" er en samling historier, som har det til felles at alle hovedpersonene bor i samme boligblokk i Odda.
De fleste av dem arbeider på "Verket" - eller har tilknytning til det på annet vis - det er vel slik det er, på et lite industristed som Odda, Sauda, eller Mo i Rana, for den del.
Øye for de sære
Her skildres kvinner og menn om hverandre, noen forteller sin historie selv, i jeg-form, andre skildres utenfra, men med et nært og kjærlig blikk. På en merkelig måte har Frode Grytten øye for de sære, for originalene på et lite tettsted, de som får kallenavn både i positiv og negativ forstand.
Her er Prinsessa av Burundi, som er så tjukk at hun på et tidspunkt går over fra å være loddrett til å være vannrett. Her er den lokale fotball-helten Henry, som etter endt karriere blir konemishandler. Det går ut over Betty, som han giftet seg med. Hun er den alle ville ha, men som ingen turte nærme seg, fordi hun var så vakker.
Her er partisekretæren som går i vannet - bokstavelig talt, der han trår ut av sjøflyet for å holde tale for dagen i Odda - og her er direktøren, som står i med konen til en av arbeiderne, mens han er på nattevakt på smelteverket.
Lette å indentifisere seg med
Det er noe lett og liketil over fortellingene til Grytten, en lekenhet som kan minne om en Fløgstad eller en Hovland.
Det tar ikke mange setningene før tonen, stemningen i hver historie er satt - og personskildringene som følger er troverdige. Hver og en trer personene frem, vi ser dem og identifiserer oss med noen av dem - disse menneskene som representerer en bevisst populærkultur, der rock, film, fotball og boksing er hverdagslige, men livsnødvendige ingredienser.
Nominert til Brageprisen
Frode Grytten er morsom - ikke alltid stikker psykologien like dypt - men historiene hans bærer også i seg et alvor, en sårhet - de beste fortellingene er nettopp de som har en rikere, kanskje mørkere fargetone. Men om det er en roman? Strengt tatt ikke, men likevel - jo, for siste kapittel gjør ringen sluttet.
Boken er nominert til Brageprisen, som deles ut den 5. desember i NRK 1.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2, 8. november, 1999