Vil bygge havvind i landet der «ingen» lykkes

– Havvind er dyrt, men det dyreste er å gjøre ingenting, sier Harald Dirdal.

I disse dager gjør vindkraftutbyggeren klar sin søknad om å få bygge havvindparken Sørlige Nordsjø 2.

Det blir i så fall den andre havvindparken i Norge.

Norge mener havvind er en viktig løsning for å dekke framtidens kraftbehov, og for å nå klimamålene. Vindkraft til havs møter gjerne mindre motstand enn vindkraft på land.

Men bransjen frykter at få, om noen, ønsker å kaste seg på prosjektet. Grunnen er at det koster mye.

Dette til tross for at staten bevilger 23 milliarder kroner.

– Ingen jeg har snakket med klarer å regne seg fram til overskuddstall – ingen, sier Dirdal, som jobber for Norseman Wind.

Det virker i det hele tatt vanskelig å bygge havvind i Norge.

Flere selskaper har de siste 15 årene syslet med planer. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Men de aller fleste ble lagt i skuffen.

Havsul, med Dirdal på laget, kom lengst.

Eventyret som aldri skjedde

I 2009 fikk selskapet Havsul AS, der Dirdal var daglig leder, lov til å bygge 78 vindturbiner som skulle gi strøm til gassanlegget Nyhamna i Møre og Romsdal.

– En milepæl for energisektoren, sa daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).

Protester fra miljøbevegelsen og naboer ble avvist.

Havsul skulle bidra til å utvikle teknologi og kompetanse og for alvor få Norge i gang med havvindsatsingen.

Også leverandørindustrien heiet på prosjektet. Det var nedgang i olje og gass, og det fristet å bygge vindturbiner.

Men det var ett problem: I likhet med dagens prosjekt, trengte Havsul flere milliarder fra regjeringen for å bli lønnsomt.

Og i 2012 sa den nye olje- og energiministeren Ola Borten Moe (Sp) nei.

Da hadde selskapene bak brukt rundt 150 millioner kroner på forskning, utvikling og nettverksbygging, men ingen turbiner hadde blitt bygget.

«Mulighetene blåser forbi», oppsummerte styreleder for prosjektet, Wenche Teigland, i Sunnmørsposten.

I dag, ti år etterpå, har Norge lite å vise til på området.

Ola Borten Moe sier til NRK at poenget den gangen var å få mest mulig kraftutbygging for pengene. Havvind tapte i konkurranse mot vindkraft på land og andre tiltak.

– Sunt bondevett, med andre ord, sier Borten Moe.

Han sier at det ikke var noen aktiv politikk mot havvind.

– Men teknologien var for dyr. Det ble gitt penger til forskning og pilotprosjekt, men ordinære utbygginger var ikke lønnsomme. Da bør de heller ikke gjennomføres.

– Kunne vært en stormakt

Harald Dirdal mener Norge kunne vært en stormakt innen havvind, hadde vi bare kastet oss på den gangen.

– Hadde vi bygget ut enkelte av disse prosjektene, ville Norge hatt en helt annen posisjon i havvind i dag enn det vi nå har. Hele leverandørindustrien ville blitt modnet fram på en annen måte, sier han

– Kunne dere selv gjort noe annerledes?

– Vi har ikke vært flinke nok til å beskrive hvilket enormt kraftbehov vi har dersom vi har ambisjoner om å nå klimamålene, i tillegg til de økte behovene industrien har, sier Dirdal. Han har også vært involvert i byggingen av en rekke vindkraftanlegg på land.

NRK har kartlagt alle havvindparker i Nordsjøen. Der havner Norge på en desidert sisteplass blant nordsjølandene.

Vi har snakket om å bygge vindkraft til sjøs i mange år, men i dag har Norge kun 13 vindturbiner. I resten av Nordsjøen finnes det rundt 6000.

Hvorfor er det sånn?

Dypt vann gjør havvind i Norge ekstra dyrt.

Eksperter NRK har snakket med trekker også fram at Norge inntil til for få år siden hadde mer enn nok strøm. Vi behøvde ikke å bygge ut havvind, som er dyrere enn vannkraft og vindturbiner på land.

På'an igjen

Og i dag er det ekstra dyrt. Leverandørtrøbbel, forsinkelser og renteøkninger gjør at selskaper som Equinor, Ørsted og BP skriver ned sine verdier på havvind i USA med titalls milliarder kroner. Selskapene vurderer med andre ord at prosjektene er mye mindre verdt enn før.

I Storbritannia kom det ikke inn et eneste bud på landets siste havvindauksjon i september.

Hvordan skal det da gå med det norske prestisjeprosjektet Sørlige Nordsjø 2?

Aker-sjef Øyvind Eriksen sa nylig til Dagens Næringsliv at det er «vanskelig å se lønnsomheten i prosjektet». Mandag forteller avisen at Ørsted trekker seg, bare to dager før fristen går ut.

– Enormt mye penger

Onsdag er fristen for å sende inn søknad om såkalt prekvalifisering. Deretter blir det budrunde i februar, hvis alt går etter planen.

Olje- og energiminister Terje Aasland har sagt at han må ha seks søknader til prekvalifisering for at det skal bli noen budrunde.

Ifølge Harald Dirdal er det to ting som kan gjøre at selskaper hiver seg på budrunden:

– Enten er de villige til å gå i minus for å skaffe seg adgang til havvindmarkedet. Eller så er de villige til å ta risikoen og satse på at strømprisene stiger eller kostnadene går ned.

– Hvis ikke må de betale straffen for å trekke seg, som er på 2 milliarder kroner.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at statsstøtte på maks 23 milliarder kroner er «enormt» mye penger. Med denne summen har de tatt hensyn til kostnadsøkninger og det krevende markedet for havvind.

– Jeg mener vi har lagt godt til rette for en havvindsatsing, sier statsråden til NRK.

• MER OM: Havvind