Norge verst i klassen på havvind

Vi skulle skape et eventyr, men endte på bunn i Nordsjøen.

Denne historien starter med store vyer.

2008: – Vindmøller til havs kan bli den nye oljen for Norge, sa Åslaug Haga (Sp).

Da var hun olje- og energiminister.

– Vindkraft til havs kan bli Norges nye energi- og industrieventyr, sa hennes etterfølger, Terje Riis-Johansen (Sp).

I 2009 ble den første norske vindturbinen satt opp. En testturbin utenfor Karmøy.

Men så snudde vinden. Inn kom en ny olje- og energiminister.

2011: – For dyrt med vindmøller til havs, sa Ola Borten Moe (Sp).

Siden har en rekke oljevennlige ministre lukket døren for havvind.

– Vi trenger ikke hive oss på noe ekstremt dyrt bare fordi alle andre gjør det, oppsummerer Terje Søviknes i dag.

I 2021 gikk Norge fra én til to vindturbiner i havet. Den nye skulle holde den første, fra 2009, med selskap.

I år var elleve nye turbiner på plass. Denne første norske havvindparken, Hywind Tampen, gir strøm til oljeplattformer.

Kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre sto for åpningen.

Norges få vindturbiner er knapt synlige på kartet.

Utenfor Norges grenser har andre Nordsjøland over 6000 vindturbiner til sammen.

Storbritannia produserer mest kraft, etterfulgt av Tyskland og Nederland.

Til og med Belgia, med sin korte kystlinje, har mer havvind enn Norge.

Equinor løfter frem norske Hywind Tampen som størst i verden i sitt slag.

Da snakker de kun om flytende vindturbiner – en svært liten del av markedet.

Vindturbiner flest står fast på havbunnen.

I denne konkurransen taper Norge.

Dypt vann og kompliserte bunnforhold gjør havvind i Norge ekstra dyrt.

Til gjengjeld blåser det mye i vår del av Nordsjøen.

Vannkraften har normalt gitt oss nok kraft. Men i 2027 kan vi få underskudd, ifølge Statnett.

I så fall har vi dårlig tid.

Det haster å bygge ut fornybar kraft for å dekke behovet, og for å nå klimamålene.

Norge har utpekt havvind som en viktig løsning – med mindre motstand enn vindkraft på land.

Vindkraft til havs blir ikke bygget på et blunk.

Til forskjell fra EUs hurtigbehandling, er det norske systemet omstendelig.

Likevel vil Norge mangedoble kraften fra havvind innen 2030.

Målet er 300 ganger dagens kapasitet innen 2040.

I dag er Belgia mye større på havvind enn Norge.

Hvis vi sammenligner konkrete planer* i Nordsjøen (i blått), går Norge forbi Belgia.

De andre landene har planer om mye mer enn oss. Storbritannia vil ha strøm til over 20 millioner husstander.

Men det er tøffe tider. Prisøkninger har stanset eller bremset flere prosjekter.

I disse dager kan selskaper konkurrere om å få bygge ut store vindparker i Norge - én flytende og én bunnfast.

Tiden vil vise hvor mye som faktisk blir gjennomført.

Eller når statsministeren kan ta selfie foran nye norske havvindturbiner.

The North Sea Investigations
Denne saken er del av et internasjonalt samarbeidsprosjekt, som ser på interessekonflikter i Nordsjøen. Prosjektet er initiert av nederlandske Follow The Money (FTM). Les flere saker: Forlatt i Nordsjøen, Ryddejobb til nye høyder
Havvind-data er hentet fra Mapstand. NRK og FTM har kontrollert opplysninger og gjort noen justeringer. Dataene og analysen dekker de eksklusive økonomiske sonene av Norge, Storbritannia, Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia. Kun vindparker i drift er definert som eksisterende havvind. *Prosjekter under bygging og lisensprosesser er sortert som planer. Grafene viser hvor mange husstander i ulike land som teoretisk kan få dekket strømforbruket med havvind, og er basert på NVEs beregninger og tall fra Statista (global kapasitetsfaktor for havvind i 2021 var i snitt 39 prosent).