Du kan ikke se det, ikke lukte det, ikke høre det. Klimagassen som gjør kloden vår varmere, siver opp av bakken i flere norske vindkraftverk.

En skog av nye vindturbiner skal være Norges bidrag til å redde verdens klima. 88 vindkraftverk er gitt konsesjon, 43 av dem er allerede i drift.

Men hvor klimavennlige er de egentlig?

Vi har tatt støvlene på og reist til Norges vind- og myrmekka: Trøndelag.

Der treffer vi forskerne Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide. Utstyrt med vanntett notisblokk og bor skal de kartlegge hvor mye karbon som ligger trygt bevart under føttene deres.

Men forskerne er redd de er for sene.

Myrene i Norge har lagret karbon siden lenge før Jesus ble født, men dersom de blir ødelagt, slippes karbonet under bakken ut som klimagasser.

– Det er trist å tenke på hvor mange tusen år man kan grave ut på en uke, sier Olsen Kyrkjeeide.

Så hvor mye myr har vi ødelagt for å redde klimaet med norske vindturbiner?

I snart et halvt år har vi lett etter svaret.

Utslippene ingen regnet med

De vi trodde skulle ha fasiten, viste seg nemlig ikke å ha det. Da vi spurte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk vi dette svaret:

«Det finnes dessverre ingen oversikt over samlet myrareal i planområder for vindkraft, da må man gå inn i hver enkelt sak».

Derfor gjorde vi nettopp det.

Blant utredningene for 88 vindkraftverk, fant vi altså ingen som tok høyde for CO₂-utslipp som en konsekvens.

Det er det flere som har reagert på.

De som advarte

– Jeg er ganske sikker på at klimaeffekten ikke er så positiv som man har regnet med, sier Anders Lyngstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Han er en av dem som har varslet lenge.

Forskerens støvler har tilbrakt mer tid i myra enn de fleste, og hullene er tettet med lappesett for sykkel.

Vi har lest klager, leserinnlegg og høringsuttalelser. Advarslene om utslipp fra myr går så langt som 15 år tilbake i tid:

Advarslene og klagene vi har funnet dreier seg om 13 ulike vindkraftverk i Norge.

Likevel har NVE valgt å gi konsesjon i hvert eneste tilfelle.

Mener problemstillingen er ny

– Hvorfor har ikke NVE lagt vekt på klagene som har kommet inn?

– Det har vært en ganske ukjent problemstilling, de fleste konsesjonene er gitt for en del år siden. Vår jobb må være å ha tilstrekkelig kunnskap til å veie fordelene mot ulempene, og det mener vi at vi har hatt, sier Rune Flatby, konsesjonsdirektør i NVE.

– Hvordan kan dere veie fordelene og ulempene når dere ikke kjenner tallet på utslippene?

– Det har som sagt vært en ny problemstilling, så det er ikke gjort en konkret avveining av antall tonn utslipp i enkeltsaker, nei. Men vi har vektlagt at man skal unngå å gripe inn i myr, sier Flatby.

– Men disse klagene er jo ikke nye. Hvorfor har ikke NVE bedt om tilleggsutredninger?

– Fordi man mener at man kan sette vilkår i saken som ivaretar myra.

Virkningene for myra er derfor små for de fleste vindkraftverk, mener NVE. De viser til eksempler på anlegg der veier og andre inngrep er lagt utenom myr.

Men det blir feil å si at virkningene er små, mener forskere som studerer myra.

I Skottland har forskere vist at vindkraftverk som var planlagt bygd på myr, ikke ville gi den klimagevinsten man hadde trodd.

Karbonkalkulatoren

– De kan gjøre mer skade enn nytte i noen tilfeller, sier Jo Smith om vindkraftanlegg som bygges på myr. Hun er professor ved Universitetet i Aberdeen.

Sammen med kollegaer har hun utviklet en kalkulator som beregner hvor lenge et vindkraftverk må lage energi for å ha en positiv effekt på klimaet.

Altså: hvor mange år anlegget må driftes for å tilbakebetale karbonet som blir sluppet ut under bygging.

Er myra dypere enn to meter, vil tilbakebetalingstiden i mange tilfeller være lenger enn vindkraftverkets levetid, forteller Smith.

I Skottland må utbyggere bruke denne kalkulatoren når de søker konsesjon for vindkraftverk på mer enn 50 megawatt. Det har myndighetene satt som krav siden 2008.

Men i Norge har NVE hele veien gitt konsesjoner til å bygge vindkraft uten å kjenne til det totale klimaregnskapet.

Da vi trodde ingen i Norge hadde laget et klimaregnskap for vindkraft som inkluderer myra, fant vi masterstudenten Aurora Ekker Jordahl (27).

Regnestykket på Roan

I flere måneder har hun studert kart over veiene, terrenget og turbinene i Roan vindkraftverk.

Selv om inngrepene i myra er små, kan utslippene være store.

Hvis myra punkterer, kan vannet forsvinne. Da er det ikke bare myra som er gravd opp som vil slippe ut CO₂, men også området rundt.

Skjer det, vil klimagasser sive opp av bakken i årevis. Sakte, men sikkert, vil myra tørke ut og skifte egenskaper.

Roan vindkraftverk er Norges nest største med 71 turbiner, der veiene teller en strekning på 7 mil.

På kartet under er veiene markert i rødt, mens de gule flekkene er myr. Trekk i pilen for å se alle veiene:

Dersom alt karbonet som er lagret i de berørte myrene slippes ut i atmosfæren, viser Auroras beregninger at Roan vindkraftverk kan gi et utslipp på mellom 50 000 til 300 000 tonn CO₂.

– Det finnes ikke gode nok data for myr. Derfor vet vi ikke sikkert hvor mye myr vi har berørt på Roan. Vi forsøker alltid å unngå det, sier informasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind.

– Men selv om utslippene fra myr skulle være så høyt som i worst-case-eksemplet her, viser våre beregninger at klimaregnskapet for Roan vindkraftverk uansett vil gå i pluss, sier Steen.

Hvor mange flere vindkraftverk er bygget i områder med myr, slik som Roan?

Mangler mange myrer

For å finne ut det har NRK kartlagt mengden myr i norske vindkraftverk.

Tallene skiller ikke mellom berørt og uberørt myr, men viser den totale andelen i hvert anlegg som er gitt konsesjon:

Vår analyse viser at det totalt er 45 274 412 m² myr innenfor områdene som er gitt konsesjon.

Fordi viktige data mangler, er det stor grunn til å anta at andelen myr i vindkraftverkene er større enn det NRKs oversikt viser nå.

Flytende veier

Det er særlig veiene som står for store inngrep når vindkraft bygges.

Fordi det settes strenge vilkår, mener NVE at virkningen på myrene i norske vindkraftverk i de fleste tilfeller er små.

Hovedregelen er enkel: Unngå myr. Hvis veiene likevel ikke kan legges utenom, unngå drenering.

NVE viser til rapporter fra utlandet, og forteller at «flytende vei» og «fortrengning» er eksempler på metoder som ivaretar myra, med forbehold om at de blir gjort på riktig måte.

I noen tilfeller pålegger de også utbyggeren å overvåke grunnvannet for å sørge for at myra ikke dreneres.

Men NVE kan ikke svare på i hvor mange vindkraftsaker det er satt slike krav, og de vedgår selv at de mangler kunnskap om effekten på lang sikt.

– Vi sier ikke at det ikke kan finnes eksempler på at myrer er berørt og at vannspeilet er endret, og dette kan ha medført økte utslipp. Vi sier at risikoen er mindre med vår praksis.

Løsningen

I myra utenfor Trondheim forsøker forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide og Marte Fandrem å tette kunnskapshullet.

– Dette har vært usynlige utslipp, som ikke blir kalkulert eller regulert eller registrert, sier Fandrem.

Målingene forskerne gjør nå, skal bidra til utviklingen av en norsk variant av kalkulatoren fra Skottland. Men den vil gjelde utslipp fra naturinngrep generelt, ikke vindkraft spesielt.

– Målet er å spare CO₂, at det aldri graves i myr, sier Olsen Kyrkjeeide.

– Det er mange prosjekter som ikke kan kalles grønne dersom vi ikke tar hensyn til myra. Det viser dataene fra Skottland tydelig, sier Fandrem.

Også NRKs graving i myra stopper her.

Det er først og fremst mangelen på data som står i veien for å gi et fullstendig bilde av klimaregnskapet til vindkraft.

Hvorvidt vinningen kan gå opp i spinningen for noen av vindkraftverkene i Norge, gjenstår derfor å se.