Ekspertutvalg vil ha full stans i oljeleting

For å nå klimamålene i 2050 må Norge altså kutte opp til 95 prosent av sine klimagassutslipp.

Det vil si at Norge i løpet av de neste 27 årene må fjerne så å si alle utslipp av klimagasser for godt.

Det kommer frem i Klimautvalget 2050 sin rapport «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050», som ble lagt frem fredag.

Rapporten viser hva som skal til for at Norge skal nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050.

– Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som kan gjenstå i 2050.

– Alt annet må bort, sier utvalgsleder Martin Skancke.

Klimaministeren – Vi trenger ikke radikale endringer

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier at det fortsatt plass for utvikling av norsk sokkel.

– Vi skal selge mindre og mindre olje og gass til Europa i årene fremover. Men det skal skje gradvis og i klok takt som skal henge godt sammen, sier klimaministeren.

– Det er behov for norsk olje og gass

Nikolai Astrup i Høyre er enig med klimaministeren om at endringer må skje gradvis, og minner om viktigheten av norsk gass i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

– Vi må fortsette å lete etter fossile ressurser fordi vi kommer til å trenge dem. Men utslippene må håndteres hvis vi skal nå de klimamålene vi har satt oss, samt de internasjonale klimaforpliktelsene vi har, sier Astrup til NRK.

Utvalget foreslår at det utarbeides en strategi for å fase ut norsk olje- og gassutvinning - og at denne legges frem for Stortinget så raskt som mulig.

Inntil denne strategien er på plass, anbefaler utvalget en permanent stopp i å letingen etter olje og gass.

SV: – Vi må slutte å lete etter ny olje

Leder for SV, Kirsti Bergstø, mener at den nye rapporten bekrefter det partiet har sagt tidligere:

– Dette er en rapport som bekrefter det vi allerede vet. Det finnes virkelig ingen unnskyldninger for ikke å handle. Det har det ikke vært på en god stund, sier Bergstø

SV-lederen får støtte av lederen for MDG, Arild Hermstad, glad for at ekspertutvalget er tydelige på at norsk oljepolitikk ikke er forenlig med å nå klimamålene.

– Nå har regjeringen somlet lenge nok, sier han.

– De må sette i gang med å innføre politikken, hvis ikke frykter jeg at også denne utredningen havner i skuffen sammen med alle andre planer og utredninger som har blitt lansert de siste tiårene.

Den ferske klimaministeren forsikrer miljøaktivister at rapporten vil ikke bli liggende i en skuff.

– Nå skal denne rapporten sendes ut på høring. Og jeg vil også invitere til en bred debatt om norsk oljepolitikk, sier klimaministeren etter at han mottok rapporten.

– Vi må ha mer olje, ikke mindre

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Terje Halleland er uenig med utvalgets konklusjon om utfasing av oljeproduksjonen her hjemme i Norge.

– Vi er helt uenige med utvalgets konklusjon vedrørende utfasing av norsk oljeproduksjon. Vi må ha økt produksjon av olje og gass på norsk sokkel, ikke mindre, sier han.

Olje- og gass slipper ut mest CO₂

Til tross for Parisavtalen og løfter om utslippskutt har verden aldri før sluppet ut så mye CO₂ fra fossile kilder som i 2022.

I norsk sammenheng står utslipp fra olje- og gassutvinning for 25 prosent av utslippene - og er dermed den sektoren i Norge med størst utslipp av klimagasser.

Fra 1990 til 2022 gikk utslippene fra olje og gass opp med 48 prosent - og i 2022 var utslippene 12,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Hvis Norge skal klare å nå klimamålene for 2050 - betyr det at utslippene må reduseres fra om lag 50 millioner tonn pr. år i 1990 til 2,5–5 millioner tonn i 2050.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn forutsetter at klimapolitikken i Norge forsterkes, ifølge Klimautvalget sin rapport.

Utvalget anbefaler også en stopp i letevirksomhet, slik at ressurser som kraft og kompetanse, kan brukes i omstillingen til et grønt samfunn.

Les også Slik går Norge fra å være miniputt til gigant på klimastatistikken

Jordbruk

Utslipp fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk utgjør omtrent 22 prosent av globale utslipp av klimagasser.

I Norge sto jordbruket for 9,4 prosent av de totale klimagassutslippene i 2022, og er den tredje største utklippssektoren.

Jordbruket er nemlig den største kilden til utslipp av metan og lystgass.

Mange utslipp kan reduseres om en aktivitet reduseres, ifølge utvalget.

For eksempel vil utslippene fra jordbruket gå ned om produksjon av rødt kjøtt reduseres.

Alle typer matproduksjon fører til klimagassutslipp, men de høyeste utslippene i Norge kommer fra kjøttproduksjon fra storfe og sau.

Miljødirektoratets analyser viser at tiltak for å endre matforbruket hos forbrukere er de tiltakene som gir størst utslippskutt jordbrukssektoren. Dette fordi det fører til endringer i produksjonen av mat.

Utvalget mener politikken for matsystemet må trekke i samme retning som klimapolitikken.

Utvalget anbefaler derfor blant annet å:

• Fjerne alle klimagassutslipp i jordbrukssektoren som ikke er knyttet til biologiske prosesser
• Redusere utslipp fra matproduksjon gjennom teknologi- og produksjonsforbedringer og nedskalering av forbruk og produksjon av kjøtt
• Ikke oppmuntre til konsum av matvarer med høye klimagassutslipp
• Redusere matsvinn, blant annet gjennom oppfølging av Matsvinnutvalget

Enorme eksporterte utslipp

For å nå klimaålene er det ikke nok å jobbe for å redusere utslippene bare i Norge, ifølge utvalget.

Norges innsats for å redusere utslipp andre steder, blant annet knyttet til norsk eksport og import, bistand og teknologiutvikling må samordnes og intensiveres, mener utvalget.

Utslipp fra forbrenning av eksportert olje og gass kommer i en særstilling.

Med årlige utslipp på rundt 500 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter er de rundt ti ganger større enn de totale årlige utslippene som inngår i det norske utslippsregnskapet på rundt 50 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter.