Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet

Dypt under bakken, blant 150 mil med dokumenter i Riksarkivet i Oslo, har en «missing link» innen klimaforskning ligget skjult i reolene.

Dette er dokumenter som viser daglige vær- og temperaturdata på Svalbard.

– Jeg ble nokså overrasket da vi oppdaget at i 120 år med data, har temperaturen på Svalbard steget tre til fire ganger så raskt som globalt, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Øyvind Nordli.

Han blar varsomt og oppslukt i de gamle sidene, som nå gir svar på spørsmål de tidligere ikke har kunnet besvare.

Disse dokumentene har han og hans kolleger lett etter i seks år. Funnene blir publisert i Polarinstituttets tidsskrift Polar Research denne helgen.

– De nye dataene viser at temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier Nordli.

Fra 131 til 67 kalde dager per år

Selv om funnet er bra for klimaforskningen, er ikke hva det forteller like positivt.

Blant annet kan Meteorologisk institutt nå vise at antall dager under minus ti grader, såkalt kalde dager, er halvert siden 90-tallet.

Under den offisielle normalperioden fra 1961 til 1990 var det i gjennomsnitt 131 kalde dager per år.

De siste funnene viser at det har vært 67 kalde dager per år, de siste ti årene.

– Det hele viser seg å være verre enn hva jeg hadde trodd, selv om vi har fulgt endringene tett i så mange år. Svalbard er sannsynligvis det stedet på jorden der temperaturen har steget raskest, sier Nordli.

– Vi får forvarselet om hva som kommer til å skje

Det er ikke ukjent at klimaendringene har begynt å ta synlig form på Svalbard – også kalt «øyen som tiner».

Den ned til 450 meters dype permafrosten smelter hurtigere og hurtigere.

Flere hus og bygninger, som tidligere har stått solid på den knallharde arktisbakken, slår sprekker og blir skjevere og skjevere.

I verste fall raser de helt sammen, når bakken under grunnmuren mykner opp.

Historiske kulturminner står også i fare for å bli utslettet av det nye været.

Regn i november øker skredfaren på øygruppen. I 2015 og 2017 gikk to store snøskred over Longyearbyen, som tok både menneskeliv og bygninger.

• Les også: Her rammes både levende og døde av klimaendringer

Denne uken har det vært målt over ti grader i Longyearbyen. Gjennomsnittstemperaturen på denne tiden ligger på to grader, ifølge Meteorologisk institutt.

I solsteiken i Longyearbyen står statsmeteorolog Ine-Therese Pedersen.

Hun har bodd til og fra på Svalbard siden 1996, og kan bekrefte vær- og temperaturendringene, med varmere luft og mer regn.

Hun synes de nye funnene er alarmerende.

– Dette er veldig bekymringsverdig fordi det gir en indikasjon på at Arktis varmer seg mye raskere opp en resten av verden. Det er kanskje her vi får forvarselet om hva som kommer til å skje, sier Pedersen, og sier de har blitt nødt til å tenke nytt på øygruppen.

Blant annet skal rundt 130 boliger i boligområdet Lia rives, fordi de står i skredfarlig område.

På flyplassen har de måttet endre rutinene når de behandler banen, på grunn av mer mildvær.

– Et ustabilt system

Pedersen viser til flere alvorlige hendelser forårsaket av de nye vær- og temperaturendringene.

– Det har endret seg så mye at vi nok aldri kommer tilbake til slik det var. For fremtiden blir det nok viktig å planlegge annerledes for oss som bor her, sier statsmeteorologen.

Klimaforsker Øyvind Nordli har selv besøkt Svalbard flere ganger. Isbreene er områdene han har sett størst forandring på gjennom årene.

– Jeg er uroet over dette. Det er et ustabilt system. Og jeg mener at å tukle med et slikt ustabilt system er nokså skummelt. Jeg er svært uroet, sier Nordli.