Hopp til innhold

– Sjøsamiske interesser er tatt hensyn til

Fiskebåtredernes Forbund ser ikke behov for å stille spesielle krav fra Sametinget når det gjelder rettigheter i de norske fiskeriene.

Fiskebåt, Smørfjord, Ingar Haukenes
Foto: Piera Balto / NRK

Sametinget og Fiskeridepartementet møttes mandag 22.mars til den første konsultasjonen om Kystfiskeutvalgets utredning. Sametingspresident Egil Olli (Ap) sier bestemt at Sametinget ikke har tenkt å diskutere om kystfiskerne har rettigheteri Finnmark eller ikke, for det mener han at fiskerne har.

– Ikke behov for å stille krav

Audun Maråk

Administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund Audun Maråk

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund Audun Maråk ser ikke behov for å stille spesielle krav fra Sametinget når det gjelder rettigheter i de norske fiskeriene.

– Dagens reguleringssystem har tatt hensyn til de sjøsamiske interessene. Alle som har deltatt historisk i torskefisket har fått en rett. De som ikke har fått en eksklusiv rett, kan delta i en åpen gruppe hvor kravene er enda lavere. Dessuten kan alle fiske til eget forbruk.

– Hva frykter dere for hvis dette kravet blir gjennomført?

– Med samme rett som Finnmarks befolkning skulle kreve rett til å høste og leve av ressursene i havet, så vil befolkningen i Nordland og på Vestlandet gjøre det samme.

– Blir ulønnsomt for alle

Maråk sier at økt deltakelse i fisket fra flere områder i Norge har som konsekvens at ingen kan leve av fisket.

– Hvis flere krever rettigheter vil det føre til en oppbygging av kapasiteten, og et ulønnsomt fiske for alle som deltar. Ingen vil være tjent med en slik utvikling.

Han sier at fiskerinæringen ikke trenger nye aktører, men at noen må ut av næringen for å unngå overkapasitet i fiskerinæringen.

– Vi har nettopp vært igjennom en storstilt strukturering, nedbygging av overkapasiteten i fiskerinæringen, og da trenger vi ikke nye aktører inn. Det er dessverre slik at enda flere må ut av næringen.

– Hva gjør dere for å påvirke regjeringen at dette kravet ikke gjennomføres?

– Vi har gitt vår uttalelse i fobindelse med at innstillingen var på høring. Vi går ut i fra at regjeringen lytter til gode argumenter og bygger videre på den politikken som så langt har vært ført og som ivaretar sjøsamiske hensyn på en god måte.

– Trålere må ut, ikke kystflåten

Arne Pedersen

Nestleder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Nestleder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, reagerer sterkt på påstandene fra Fiskebåtredernes Forbund om at Kystfiskeutvalgets innstilling om en lovfestet fiskerett til finnmarkinger vil gi en overkapasitet i fiskeriene.

– Han tar feil. Vi er for få fiskere langs kysten til å kunne opprettholde arbeid og sysselsetting. Hvis han mener det er riktig, så bør han begynne med å plukke ut sine egne medlemmer først og ikke forsøke å dytte ut kystfiskerne. Han bør plukke ut trålerflåten.

– Er ikke det et felles ansvar å unngå at det blir overkapasitet i fiskerinæringen?

– Det er et felles ansvar og det er først og fremst regjeringens ansvar. Hvis regjeringen har arbeid til alle som en av sine fanesaker, så bør de satse på kystflåten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK