– I Norge er det flere skogeiere som er over 70 år enn under 40 år. Og enten vi liker det eller ikke, så har vi ikke så stort engasjement når vi blir eldre.
Det sier Benthe Løvenskiold.
Hun er næringspolitisk sjef i Norskog, en landsdekkende organisasjon for rundt 250 aktive skogeiere.
Har skog, gjør ingenting med den
Løvenskiold mener det er et problem at eierne beholder sine skogeiendommer når de ikke bruker den. Det betyr at skogen bare blir stående og ikke tas ut til blant annet sagbruk.
At disse eiendommene blir solgt på et tidligere tidspunkt, mener hun vil være bra for den framtidsrettede næringen.
Løvenskiold mener det er noen rammebetingelser i dag som gjør dette vanskelig.
Hun trekker spesielt fram konsesjonsloven, som innebærer at du må ha tillatelse for å overta en eiendom. Priskontroll og boplikt gjør det også vrient å få utnyttet skogens fulle potensial, mener Løvenskiold.
Hun får støtte fra Anna Molberg, Høyres førstekandidat foran årets stortingsvalg fra Hedmark valgkrets. Hun mener dagens konsesjonsvilkår er en tvangstrøye som må liberaliseres:
– Løsningen er å oppheve boplikt, fjerne priskontroll og gjøre det lettere å kjøpe og selge skog i Norge.
ENKLERE: Anna Molberg fra Høyre mener det blir mer aktivitet i de norske skoger hvis det blir enklere å kjøpe og selge skogeiendommer.
Foto: PrivatViktig med konsesjon, mener Ap og Sp
Men det er ikke løsningen for å sikre aktive skogeiere, mener Nils Kristen Sandtrøen. Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson på Stortinget mener det både er riktig og viktig med konsesjoner. Ellers vil prisene skyte i været.
HØYE PRISER: Uten konsesjonsloven, priskontroll og boplikt hadde prisene for skogseiendommer blitt for høye for mange lokale interessenter, mener landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Nils Kristen Sandtrøen.
Foto: Stortinget– Det er en politikk vi kommer til å forsterke. Vi vil sørge for at prisen på skogeiendommer ikke blir høyere enn at det går an å leve av den gjennom aktiv skogdrift lokalt, sier Sandtrøen.
Etter at Høyre opphevet priskontrollen er det blitt vanskeligere for lokale skogeiere å kjøpe mer skog, mener Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet.
– Da blir det vanskeligere å skape et livsgrunnlag i bygder og distriktene, der skogen faktisk står, sier Mehl.
Hvem skal eie skogen?
Politikerne er også uenige om hvem som skal eie den norske skogen og hvem som kan drive den på best mulig måte.
Molberg fra Høyre mener det trengs et mangfold av eiere, og at private krefter må få slippe til. Salg av skog til utenlandske interessenter, for eksempel i Sverige, er heller ikke noe problem, mener hun:
– Nordmenn eier jo masse skog i Sverige også. Og det er helt i orden for oss at utlendinger kjøper skog i Norge så lenge det er land vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier Molberg.
STATLIG EIERSKAP: Senterpartiets Emilie Enger Mehl mener det er viktig med et statlig eierskap av skogen.
Foto: SenterpartietMen både Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ha et sterkt statlig eierskap av skogen. De tror ikke de vil finne løsningen for et mer aktivt skogbruk utenfor landets grenser:
– Skogen er Norges gull for framtida. Hvis vi selger ut den ressursen nå så har vi gjort det for all framtid. Det er jo helt galskap, mener Emilie Enger Mehl.
Benthe Løvenskiold i Norskog er uansett bekymret for skognæringas framtid. Hun mener dagens skogeiere er nødt til å få et mer aktivt forhold til skogen sin:
– Du går tur i skogen, du er ute og plukker bær. Men vi får ikke brukt tømmeret, og da står trærne og råtner på rot. Det er jo den dårligste utnyttelsen av det hele, sier Løvenskiold.
