Skal redde skognæringa fra katastrofe

– Det er artig å tenke på at dette kommer til å bli en skog om bare noen få år, sier Erik Bakaas.

22-åringen var tidlig ute med å melde interesse da Norges største skogsamvirke søkte etter skogplantører.

I utgangspunktet ble det utlyst 50 jobber for sesongen. 300 søknader tikket inn.

Nå ender selskapet med å ansette halvparten av søkerne.

– Det har vært litt lite penger inn på andre fronter i år, så jeg syntes dette virket som en god måte å tjene litt penger på, sier Bakaas.

Han trodde kanskje det kom til å bli litt kjedelig, men den tanken la han fort fra seg.

– Vi er et så godt lag og har det så fint sammen, at tida går veldig fort, sier han.

Fryktet søppelberg

Det kunne blitt katastrofe. Millionvis av granplanter klare for utplanting lå på lager. De gikk en usikker framtid i møte, da det ble klart at de utenlandske plantørene som pleier å plante ut småtrær på norske hogstfelt, ville møte stengte grenser.

– Det så mørkt ut, sier Anne Guri Kløvstad, som er skogkulturansvarlig i Glommen Mjøsen skog.

Selv en jobb som skogplanting er profesjonalisert og det tar tid å lære opp nye skogplantører. En dag går med til opplæring, så må de «plante seg opp» i tempo. Derfor var skognæringa skeptiske til å ta inn uerfarne plantører.

– Det koster mye penger. Både utstyr, opplæring og det at det tar lengre tid, er utfordringer for oss, men vi fikk hjelp til å klare det, sier Kløvstad.

Flere millioner planter venter på at noen kan ta seg av dem

Innreiseforbudet skaper trøbbel for skognæringa

Ekstratilskudd fra Staten

Hjelpa hun sikter til var opposisjonen på Stortinget. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Frp gikk sammen om å sikre et ekstratilskudd til skognæringa. 1,50 pr. plante som går i jorda.

– Det var helt avgjørende, sier Kløvstad.

Glommen Mjøsen skog har ca. 9 millioner planter som skal plantes ut fra nå og til midt i juli. De regner med at skogeierne selv vil plante ut rundt 3 millioner og håper den ferske gjengen sommervikarer kan plante like mye. Allikevel forventer de å måtte kaste rundt 3 millioner granplanter.

– Planter er ferskvare og disse var planlagt plantet i vår. Da er det for sent til høsten, sier Kløvstad.

Men takket være tilskuddet på 1,50 pr. plante kunne de ansette 150 sommervikarer i stedet for de 50 som var planlagt. Uten dem hadde komposthaugen blitt vesentlig større.

• Koronaledighet skaper press på sommerjobbene – Sina vant kampen mot 800 andre
• Hedda (15) kapret sommerjobben hun drømte om
• Rekordmange har gjort som Andrea (22)

Norskundervisning underveis

På hogstfeltet går praten jevnt. Erik Bakaas, Odd Arne Aas og Olexandr Zubitskiy har plantet skog sammen i ei snau uke.

– Alex er den eneste av oss som har plantet skog før, så her er det han som er sjefen, sier Aas.

Selv er han pensjonist og meldte seg til tjeneste da han så han hadde tid til overs. Han og Bakaas har gjort det til sitt mål for sommeren å lære Zubitskiy mer norsk.

– Det er slitsomt å måtte tenke på norsk, men jeg lærer en del, sier han.

– Mens du blir sliten i hodet, blir de andre slitne i kroppen av plantinga, sier Kløvstad og ler.

Gruppa har blitt godt kjent i løpet av de få dagene de har jobbet sammen og har blitt lovet at de skal få fortsette å jobbe sammen i sommer.

Håper på grønne ringvirkninger

Det skal litt kunnskap til for å plante god skog. De små plantene skal i løpet av de neste 60 åra utvikle seg til å bli hogstmodne trær og da må de plantes godt.

– Hogstfeltet vi er på nå er forberedt slik at vi planter på bare områder med god mineraljord, sier Kløvstad.

Hun ser over jobben til de tre plantørene og er godt fornøyd. I løpet av dagen skal feltet være ferdig plantet, men hogstflatene er mange og våren er lang.

– Jeg håper jo også at dette kan skape interesse for grønne næringer blant de mange unge som er innom oss i løpet av sommeren. Og kanskje til og med at de vil plante mer neste år, sier hun.