Erna vil plante trær for klimaet – møter motstand hos biologer

RETTELSE: I en tidligere utgave av denne saken, stod det i faktaboksen at «Ca. 75 prosent av norsk skog er flatehogd og mye er gjort om til granplantasjer.» Det riktige er at det er usikkert nøyaktig hvor store arealer som er flatehogd. Dette ble rettet kl. 11.55 09.08.2021.

Statsministeren mener vi må bruke mer tre i framtida. Nå tar hun med dette budskapet på valgturne.

Høyre vil øke den årlige treplantingen i skogbruket med 10 millioner trær innen utgangen av 2030.

– Det vil gi et godt bidrag til å ta opp karbongass i Norge, sier hun.

Men det er noe som mangler i regnestykket, mener biolog.

• Visste du at EU mener at norsk skogbruk ikke er bærekraftig? Bli klokere her:

  

  EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk

Bekymret for det biologiske mangfoldet

Tre fjerdedeler av karbonet som lagres i den norske skogen ligger under jorda. Når skogen blir hogd ned, forsvinner mye av dette ut i lufta.

Ulrika Jansson er biolog i den uavhengige stiftelsen BioFokus. Hun mener at kun en fjerdedel av trevirket som tas ut av skogen blir treprodukter til bruk over lengre tid, og at resten av karbonet raskt finner vegen tilbake til atmosfæren.

– Å hogge mer for å plante mer er ikke et klimatiltak, sier Jansson.

Hun er bekymret for det biologiske mangfoldet i skogen. En fjerdedel av norsk skog har enda ikke vært utsatt for flatehogst, og for den produktive skogen er tallet mye lavere.

– Den gamle skogen huser de største biologiske verdiene.

Treplanting som «avlat»

Jansson får støtte fra kjendisbiolog Dag Olav Hessen. Han er klar på at treplanting er positivt mange steder, men advarer om å bruke det som avlat for å hogge ned gammel skog.

– Å se på dette som et klimatiltak ville jeg ha tatt med en stor klype salt.

«Avlat» er tilgivelse av straff for en syndig handling.

Skogeierne er ikke enig

Skogeierne er imidlertid enige med regjeringen i at tiltaket er godt - også for klimaet.

– Det er et rent klimatiltak, sier Yngve Holth i skogeierorganisasjonen NORSKOG.

Han forteller at skogbruket er klimavennlig fordi tre kan erstatte ikke-fornybare materialer som betong og plast.

Omtrent en fjerdedel av norsk tømmer går til materialer og treprodukter som skal vare. Resten går til kortlevd massevirke, som papir og kartong.

Holth opplever allikevel manglende forståelse blant folk for at tømmeret må komme fra en plass.

– Mange vil bygge i tre, men vil ikke at det skal hogges tømmer.

Behov for tre

Biologene Hessen og Jansson understreker at de ikke er i mot skogbruk. Ulrika Jansson sier at hun ikke har noe problem med at man hogger skog som har vært flatehogd tidligere, forutsatt at en biolog har gjort miljøregistreringer før hogsten settes i gang.

– Dette er uansett ofte skog med få biologiske kvaliteter, sier hun.

Jansson mener det er bra at vi bruker treverk i produkter og materialer.

– Men vi trenger ikke tre fra de siste skogene med stort biologisk mangfold.

Les også: Økt hogst går hardt ut over bynære turområder

Mener skogen verner seg selv

Yngve Holth deler ikke det samme inntrykket av den flatehogde skogen. Han mener begrep som «plantasjeskog» gir en følelse av at planta skog er «granørkener» uten solinnstråling.

– Det er ikke plantasje vi driver med, det er mangfold, sier han.

Han understreker også at skogbruket bruker mye mindre plass en før. Da gjorde høye tømmerpriser og lave lønninger skogbruket mer lønnsomt.

– Store skogområder blir ikke rørt, fordi det ikke gir økonomisk mening å drive der.

Han utelukker samtidig ikke at gammel skog må vike for skogbruket i framtiden.

– Men dette vil i så fall være unntaket.

Høyre sikre på miljøgevinsten

– Dette handler både om klima og miljø, men også om industri, næringsliv og arbeidsplasser, sier Anna Molberg. Hun er førstekførstekandidatyre i Hedmark foran høstens stortingsvalg.

Høyre har lovet at vi skal plante 10 millioner trær innen 2030, og det skal oppfylles, påpeker Molberg.

Hun mener det er viktig å se det lange perspektivet, for trær binder karbon og det som lages av olje i dag, kan i framtida i langt større grad lages av tre.

– Det vil bli et positivt bidrag til Co₂-regnskapet, sier Molberg.