Erna vil plante trær for klimaet – møter motstand hos biologer

Erna Solberg vil plante flere trær for klimaets skyld. Biologer mener det knapt kan kalles klimatiltak.

Dronefoto av granskog med en anleggsmaskin i midten.

TRÆR FOR KLIMA?: – Å hogge mer for å plante mer er ikke et klimatiltak, mener biologer.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

RETTELSE: I en tidligere utgave av denne saken, stod det i faktaboksen at «Ca. 75 prosent av norsk skog er flatehogd og mye er gjort om til granplantasjer.» Det riktige er at det er usikkert nøyaktig hvor store arealer som er flatehogd. Dette ble rettet kl. 11.55 09.08.2021.

Statsministeren mener vi må bruke mer tre i framtida. Nå tar hun med dette budskapet på valgturne.

Høyre vil øke den årlige treplantingen i skogbruket med 10 millioner trær innen utgangen av 2030.

– Det vil gi et godt bidrag til å ta opp karbongass i Norge, sier hun.

Men det er noe som mangler i regnestykket, mener biolog.

Bekymret for det biologiske mangfoldet

Tre fjerdedeler av karbonet som lagres i den norske skogen ligger under jorda. Når skogen blir hogd ned, forsvinner mye av dette ut i lufta.

statsministeren skogplan

TURNÉ: Erna Solberg er på valgkampturné. Nylig var hun med på å plante trær i Innlandet.

Foto: Kristina Hågensen / NRK

Ulrika Jansson er biolog i den uavhengige stiftelsen BioFokus. Hun mener at kun en fjerdedel av trevirket som tas ut av skogen blir treprodukter til bruk over lengre tid, og at resten av karbonet raskt finner vegen tilbake til atmosfæren.

– Å hogge mer for å plante mer er ikke et klimatiltak, sier Jansson.

Hun er bekymret for det biologiske mangfoldet i skogen. En fjerdedel av norsk skog har enda ikke vært utsatt for flatehogst, og for den produktive skogen er tallet mye lavere.

– Den gamle skogen huser de største biologiske verdiene.

Skog interbro

BEKYMRET: Biolog Ulrika Jansson er bekymret for det biologiske mangfoldet i skogen ved flatehogst.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Treplanting som «avlat»

Jansson får støtte fra kjendisbiolog Dag Olav Hessen. Han er klar på at treplanting er positivt mange steder, men advarer om å bruke det som avlat for å hogge ned gammel skog.

– Å se på dette som et klimatiltak ville jeg ha tatt med en stor klype salt.

«Avlat» er tilgivelse av straff for en syndig handling.

Dag Hessen i fuglekikkertårnet på Lillehammer

SKEPTISK: Professor og biolog Dag Hessen mener det blir som avlat å plante skog for å kunne hogge mer.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Skogeierne er ikke enig

Skogeierne er imidlertid enige med regjeringen i at tiltaket er godt - også for klimaet.

– Det er et rent klimatiltak, sier Yngve Holth i skogeierorganisasjonen NORSKOG.

Han forteller at skogbruket er klimavennlig fordi tre kan erstatte ikke-fornybare materialer som betong og plast.

Omtrent en fjerdedel av norsk tømmer går til materialer og treprodukter som skal vare. Resten går til kortlevd massevirke, som papir og kartong.

Holth opplever allikevel manglende forståelse blant folk for at tømmeret må komme fra en plass.

– Mange vil bygge i tre, men vil ikke at det skal hogges tømmer.

Andre del av den eventyrlige og omskiftelige historien til norsk skogbruk.

Behov for tre

Biologene Hessen og Jansson understreker at de ikke er i mot skogbruk. Ulrika Jansson sier at hun ikke har noe problem med at man hogger skog som har vært flatehogd tidligere, forutsatt at en biolog har gjort miljøregistreringer før hogsten settes i gang.

– Dette er uansett ofte skog med få biologiske kvaliteter, sier hun.

Jansson mener det er bra at vi bruker treverk i produkter og materialer.

– Men vi trenger ikke tre fra de siste skogene med stort biologisk mangfold.

Les også: Økt hogst går hardt ut over bynære turområder

Mener skogen verner seg selv

Yngve Holth deler ikke det samme inntrykket av den flatehogde skogen. Han mener begrep som «plantasjeskog» gir en følelse av at planta skog er «granørkener» uten solinnstråling.

– Det er ikke plantasje vi driver med, det er mangfold, sier han.

statsministeren skogplan

FORSVARER SKOGEN SOM KLIMATILTAK: Yngve Holth i Norskog mener det er viktig å erstatte betong og plast med tre.

Foto: Kristina Hågensen / NRK

Han understreker også at skogbruket bruker mye mindre plass en før. Da gjorde høye tømmerpriser og lave lønninger skogbruket mer lønnsomt.

– Store skogområder blir ikke rørt, fordi det ikke gir økonomisk mening å drive der.

Han utelukker samtidig ikke at gammel skog må vike for skogbruket i framtiden.

– Men dette vil i så fall være unntaket.

Høyre sikre på miljøgevinsten

– Dette handler både om klima og miljø, men også om industri, næringsliv og arbeidsplasser, sier Anna Molberg. Hun er førstekførstekandidatyre i Hedmark foran høstens stortingsvalg.

Anna Molberg, Hamar Høyre, Innlandet Høyre

TRENGER BÅDE SKOG OG INDUSTRI: Anna Molberg i Høyre mener det er viktig å se miljø og arbeidsplasser i sammenheng.

Foto: Privat

Høyre har lovet at vi skal plante 10 millioner trær innen 2030, og det skal oppfylles, påpeker Molberg.

Hun mener det er viktig å se det lange perspektivet, for trær binder karbon og det som lages av olje i dag, kan i framtida i langt større grad lages av tre.

– Det vil bli et positivt bidrag til Co₂-regnskapet, sier Molberg.