Klimaendringene merkes på husene våre. Fukt- og råteskader kommer raskere enn tidligere.
Det er derfor stort behov for materialer av høy kvalitet i tre. Materialer som kan stå ubehandlet på nye bygg og til å restaurere gamle.
Nå vil et nytt prosjekt bruke teknologi for å finne de rette materialene.
– Huset bak meg har et panel som vi har kalt klimapanel. Og ambisjonen har vært å klare å sortere ut kjernevirke av furu som er ekstra holdbart og som kan tåle det nye klimaet, sier Dagfinn Claudius.
200 år gamle trær
Han er prosjektleder for «Klimapanel» i Innlandet fylkeskommune.
200 år gamle solide trær blandes i dag med 70 år gamle trær etter flatehogst.
De unge trærne har på langt nær den samme motstandsdyktigheten mot sopp og råte.
Derfor er det krevende å finne frem til de virkelig gode materialene. Ingen har kontroll på hvor de brukes.
– De beste materialene blandes med dårligere materialer og selges billig på trelastutsalgene. Det er sløsing med god kvalitet. Vi tar derfor til orde for å få til bedre sortering, sier Claudius.
STUDERER TRE: Dagfinn Claudius, prosjektleder for "Klimapanel" i Innlandet fylkeskommune og arkitekt Lasse Haldrup Juul er opptatt av å finne materialer som kan stå ubehandlet tiår etter tiår.
VÆRHARDT: Den siden som får mest nedbør og vind har fått den trepanelen som er mest bestandig mot sopp og råte.
NØYE UTVALGT: Tømmeret er røntgenscannet og plankene er kjemisk analysert før de er plukket ut.
PROSJEKTLEDER: Dagfinn Claudius i Innlandet fylkeskommune ivrer for bedre sortering av tømmer.
Grundige analyser
Prosjektet har skannet tømmeret som skulle brukes med et stort røntgenapparat.
Deretter foretok de kjemiske analyser av de ulike plankene.
Dette ble gjort for å finne de panelbordene med mest kjerneved. Altså de som vil være mest motstandsdyktige mot vær og vind.
Dette har aldri vært gjort på et husprosjekt i Norge tidligere.
RØNTGEN: Her blir tømmeret sendt inn i røntgenscanneren.
STORT ANLEGG: Deretter kan bildene av tømmerstokkene analyseres på dataskjermen.
PRØVER: Neste skritt var å ta prøver av de ulike plankene.
NØYE UTVALG: Disse ble så kjemisk analysert for å finne de plankene med best motstandsdyktighet mot sopp og råte.
Bærekraftig
Lasse Haldrup Juul er arkitekt i prosjektet.
Han ble med fordi han er opptatt av å utvikle produkter med en bærekraftig profil.
– Jeg ønsker meg tre som holder seg lenger og som bevarer sin naturlighet og glød. Kan det skje uten bruk av masse kjemikalier og plastikk, så er jeg veldig fornøyd, sier han.
Arkitekten ser flere fordeler for forbrukeren med å bruke solid ubehandlet veggpanel.
Man slipper å male huset. Man slipper å bruke masse kjemikalier og man hindrer at malingen skjuler dannelse av råte.
Samtidig påpeker han at det ikke er et utømmelig lager av materialer som tåler mer ekstremvær. Dette er derfor bare en av flere løsninger for fremtidens hus.
Mindre flatehogst, og mer lukket hogst kan gi større utvalg av tømmer i høy kvalitet i fremtiden.
Vil sortere tømmeret bedre
I ettertid har det vist seg at det er de kjemiske analysene av plankene som er den mest presise måten å finne kjerneveden på.
Og det trengs mer forskning for å videreutvikle metodene.
Huset på Gjøvik skal trolig kontrolleres hvert femte år for å se hvordan panelet utvikler seg i forhold til hus med paneler som ikke er plukket ut med denne metoden.
SKAL TÅLE TØFFERE KLIMA: Håpet er at panelet skal kunne stå ubehandlet og eksponert for vær og vind i tiår etter tiår.
