Hopp til innhold

DSB med nye beredskapsråd: Men hvordan skal du få plass til alt?

Student Marit (31) mener det er viktig at vi alle kan klare oss alene over en viss periode. Men hun forstår at det kan bli krevende for mange med liten plass.

Beredskapslager

OPPTATT AV BEREDSKAP: – Du vet jo aldri, og tre dager er jo veldig lite. Ei uke bør egentlig være et minimum for at de aller fleste av oss skal kunne ta litt vare på oss selv, sier studenten.

Foto: Mette Vollan / nrk

Onsdag kom nye råd fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

Du skal helst kunne dekke dine grunnleggende behov i sju dager ved en eventuell krise. Tidligere skulle du klare deg i tre dager.

NRK møter student Marit Eidem Hansen ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer. Hun studerer vernepleie på det andre året, og er opptatt av egenberedskap.

31-åringen er selv godt forberedt, og synes de nye rådene er svært fornuftige. Samtidig ser hun bekymringene flere har for hvordan man skal få plass til alt. Særlig for store familier med liten bolig.

For etter NRKs artikkel kom det mange reaksjoner fra folk som stilte spørsmål til nettopp dette:

«Ikke så lett når man bor i en hybel».

«Det er fint at myndighetene ber oss om å ha lager, men hvor skal lageret oppbevares?»

«Hva med leieboere i borettslag, liten leilighet...»

Og til det har DSB flere råd.

Hva synes du er viktigst å ha på lager?

Lommelykter eller hodelykter og aggegrat 🔋 4%

Legemidler, førstehjelpsutstyr, gass, vann og mat 🍛 85%

Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter 🧻 2%

Klarer meg lenge med en pakke sigaretter 🚬 8%

Avstemningen er lukket. 906 stemmer totalt

Funnet plass tross leilighet

31-åringen mener det er viktig at man kan klare seg selv under en krise. På den måten kan vi alle bidra til samfunnet totalt, mener hun.

– For når du havner i krise, så handler det jo litt om at man skal hjelpe og fjerne litt av belastninga fra hjelpeapparatet òg. Vi er jo allerede lite ressurser i hjelpeapparatet, som brann, politi og helse.

Beredskapslager.

Marit har det hun trenger i en krisesituasjon, selv om hun ikke har plass til et eget beredskapslager.

Foto: Mette Vollan / NRK

Selv har Marit flytta fra et rekkehus på 100 kvadrat til en leilighet på rundt 60, og merker at det er vanskeligere å prioritere plass til et eget beredskapslager.

Tidligere hadde hun et eget lager med alt fra litersdunker med vann til gass, jodtabletter, primus, ekstra mat, spade og fyrstikker.

Men selv om hun ikke har et eget lager lenger, får Marit plass til det meste. Hun bare har det litt rundt om i leiligheten, og har fortsatt det hun trenger for å klare seg.

– Jeg har turutstyr i boden. Ellers har jeg mat, medisiner og diverse andre ting i kjøkkenskap/bod.

Mener det ikke trenger å være så vanskelig

De forrige egenberedskapsrådene ble utarbeida i 2018. Tore Kamfjord, som er utredningsleder i DSB, sier det har skjedd en del endringer i verden siden den gang, og at de derfor har tatt en ny vurdering.

Da de nye rådene kom onsdag, eksploderte trafikken på nettsidene til DSB. Kamfjord sier at de aller fleste tilbakemeldingene har vært positive.

– Bare i formiddag hadde vi over 10.000 besøk. Folk lurer på hva dette er, hvorfor det kommer, og ikke minst, hva er de konkrete rådene? Det tyder på at det er en motivasjon for å bli bedre forberedt.

Utredningsleder Tore Kamfjord i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Det viktigste du gjør er å dekke de grunnleggende behovene, som varme, vann, mat og informasjon. – Vår tilnærming er at vi ønsker å gi folk så konkrete og praktiske råd som mulig, sier Kamfjord.

Foto: Anita Andersen / DSB

Kamfjord skjønner godt at mange synes det kan være vanskelig å finne plass til å ha et beredskapslager hjemme.

– Det er ikke noen tvil om at det er lettere å finne lagringsplass hvis du har en stor enebolig enn hvis du bor i en leilighet. Jeg har stor forståelse for at mange syns det er krevende.

Samtidig mener han at det ikke bør være så vanskelig.

– Det er nok lett å overvurdere hvor vanskelig det er. Hvis man først begynner å tenke gjennom hva det er snakk om her, så er det ikke nødvendigvis sånn at det tar så fryktelig mye plass.

For selv om rådene er sju dager, mener Kamfjord at du kan slå deg til ro med litt færre dager.

– Vi har lyst til å være tydelige på at det er ikke noe enten - eller. Det er ikke sånn at du enten skal være for det for én uke, eller så kan du bare gi opp.

Samarbeid kan være nøkkelen

Så, hvilke lure grep kan du gjøre dersom du ikke har plass til et eget beredskapslager?

– Vi snakker om at man bør ha 20 liter vann per person i beredskap. Det kan være lettere å finne plass til flere små flasker enn en stor dunk. Får du ikke plass til 20 liter? Da kan du kanskje lagre 10, da. Det er mye bedre enn ingenting

Kamfjord råder deg også til å samarbeide med naboene dine. Særlig dersom du har lite plass å gå på.

Bjørn Magne Norrøne, som selv har et stort beredskapslager hjemme, mener dette er en fornuftig vurdering fra myndighetene.

Ikke plass til et eget lager med egenberedskap? – Man må jo vurdere nivået ut fra egne behov og hvilke muligheter man har, sier Kamfjord.

Foto: Frode Meskau / NRK

Kanskje har dere en felles bod. Et lite uthus eller plass til et lite lager under trappa i fellesgangen?

– Så er det fint å ha en plan for hvem du kan reise til hvis det blir et langvarig strømbrudd. Det er fint å kjenne noen som har et hus med vedfyring for eksempel.

Bor du i et sameie?

– Da kan man for eksempel diskutere i styret om man kan ha noe felles lager av vann eller andre typer varer.

– Hvis man tenker litt kreativt, så gjør det det i hvert fall litt enklere. Lagringsplass kan være under en seng eller i et skap.

– Stadig flere er motivert

31 år gamle Marit sier fåtallet hun vet om er klar dersom det skulle komme en krise.

– Jeg tror veldig mange tenker at neste dag blir samme som forrige dag, og ikke tenker så mye over det. Men jeg har jo en interesse av det òg, sier hun.

Les også Nye råd fra DSB: Ved en krise bør du kunne klare deg i én uke

Bjørn Magne Norrøne, som selv har et stort beredskapslager hjemme, mener dette er en fornuftig vurdering fra myndighetene.

Samtidig ser DSB at flere er beredt nå enn før. En befolkningsundersøkelse gjort av Ipsos på oppdrag for DSB i 2023, viser at 27 prosent av de spurte har styrket sin egenberedskap. 43 prosent sier at de planlegger å gjøre det.

– Stadig flere er motivert. Flere skjønner at dette er viktig og er enig i at det er lurt. Og så er det en terskel for å komme i gang, sier Kamfjord

I undersøkelsen spør de også om folk syns det er rimelig at befolkningen får beskjed om, eller blir oppfordra til å være forberedt for en uke.

– Det svarer åtte av ti at de mener det er en rimelig forventning.