Hopp til innhold

Nye råd fra DSB: Ved en krise bør du kunne klare deg i én uke

Bjørn Magne Norrøne, som selv har et stort beredskapslager hjemme, mener dette er en fornuftig vurdering fra myndighetene.

Bjørn Magne Norrøne, som selv har et stort beredskapslager hjemme, mener dette er en fornuftig vurdering fra myndighetene.

POSITIV TIL ENDRINGENE: Onsdag endrer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rådene for hvor lenge du skal klare deg ved en eventuell krise. – Det var jo mer slik før. Folk hamstret og hadde litt både i kjelleren og i hyller.

Foto: Frode Meskau / NRK

Hvor lenge hadde du klart å dekke egne grunnleggende behov om Norge var i en krisesituasjon?

Er svaret én uke eller mer?

Da har du i så fall nok, ifølge de nye rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Det er veldig bra, synes jeg. Vi er ganske sårbare, sier Bjørn Magne Norrøne.

Bjørn Magne Norrøne, som selv har et stort beredskapslager hjemme, mener dette er en fornuftig vurdering fra myndighetene.

Mais, bønner, sardiner, sukker, mel, sprøstekt løk, ris og ananas. Utvalget til Norrøne er bredt. Og det varer i rundt seks uker.

Foto: Frode Meskau / NRK

Klarer seg i mange uker

– Her er det en del bønner i boks, hermetikk av forskjellig slag, ris, knekkebrød, te og frokostblanding. Og hvetemel og gjær.

Norrøne viser frem beredskapslageret sitt, som han har i et uthus hjemme i Gausdal i Innlandet.

– Og så er det noen fyrstikker. Noen batterier. Så har jeg en god del doruller og tørkepapir.

Bjørn Magne Norrøne

Bjørn Magne Norrøne har også et strømaggregat stående, sånn i tilfelle.

Foto: Frode Meskau / NRK

Under ekstremværet «Hans» opplevde Norrøne at ei vegbru like ved huset hans ble ødelagt. Dermed ble han isolert i flere dager.

Men han klarte seg fint, takket være beredskapslageret sitt.

Selv har Norrøne nok til å klare seg i fem -seks uker under en krisesituasjon. Han mener det er bra at DSB har gått fra å anbefale tre dager til én uke.

– Hyllene i butikkene er jo tomme på én, to, tre når det for eksempel blir transportstreik eller problemer med transporten, slik som under korona.

Les også DSB med nye beredskapsråd: Men hvordan skal du få plass til alt?

Beredskapslager

Mener du bør forberede deg

De forrige egenberedskapsrådene ble utarbeida i 2018.

Tore Kamfjord, som er utredningsleder i DSB, sier det har skjedd en del endringer i verden siden den gang, og at de derfor har tatt en ny vurdering.

– Hvis det skjer større kriser, må myndigheter og hjelpeapparat prioritere dem som trenger hjelp mest. Den største endringen nå er at vi går fra tre dager til én uke.

Utredningsleder Tore Kamfjord i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Hvis vi ikke er forberedt, belaster vi hjelpeapparatet unødvendig. Kamfjord sier det viktigste budskapet fortsatt er at flest mulig bør være forberedt på å klare seg selv i noen dager ved kriser.

Foto: Anita Andersen / DSB

Naturkatastrofer, cyberangrep, angrep utenfra, langvarig strømbrudd eller pandemi. Dette er krisene DSB mener nordmenn bør forberede seg på.

Mye av utstyret som trengs har de fleste allerede hjemme. Pledd, stearinlys, fyrstikker, nødlager, tørrmat.

Har du i tillegg friluftsliv som interesse, har de mest sannsynlig stormkjøkken, sovepose, varme klær og lommelykt på plass.

Er du klar for en eventuell krise? 🆘

Frister med spagetti på boks

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) gjestet Nyhetsmorgen onsdag og kunne meddele at hun har «en god del» hermetikk og havregryn hjemme i sitt beredskapslager.

– Det er jo billig og bra, og kanskje ikke det beste å spise i en hel uke, men hvis man må klare seg så er det i hvert fall næring, sier hun.

– Og så er det viktig å ha vann. Så 20 liter vann per person er det nye rådet, sier Mehl.

Emilie Enger Mehl

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl sier hun har en del hermetikk og havregryn.

Foto: William Jobling / NRK

Hun peker på at verden nå er mer urolig som årsak for at rådet er å skulle klare seg i ei uke.

– Hvis mange trenger hjelp samtidig, eller det skjer noe som gjør at folk ikke kan komme seg rundt og kanskje må holde seg hjemme over tid, så må vi kunne hjelpe de som trenger det aller mest, sier Mehl.

Og er det én ting som justis- og beredskapsministeren kanskje skal utvide beredskapslageret sitt med, så er det spagetti på boks.

– Jeg har litt lyst til å skaffe meg det igjen. For det var sånn kosemat for meg da jeg var liten, sier hun.

Eldre er mer forberedt

Det viktigste du gjør er å dekke de grunnleggende behovene, som varme, vann, mat og informasjon, ifølge Kamfjord.

Men i de nye rådene ligger det også tips til det å samarbeide i kriser.

– Et eksempel på samarbeid kan være bare det å være til stede for andre, støtte andre og kunne snakke om vanskelige ting sammen, sier Kamfjord.

I tillegg råder DSB deg til å kunne ta vare på din psykiske helse og være kildekritisk ved en krise.

– Eldre husker 2. verdenskrig og er mer forberedt enn unge, så de kan hjelpe unge med å forstå alvoret. Men unge er flinkere til å være kritisk til informasjon, sier direktør i DSB Elisabeth Aarsæther.

Elisabeth S. Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Verden er mer usikker enn sist vi ga råd om egenberedskap, sier Elisabeth Aarsæther. Hun er direktør i DSB.

Foto: Privat

Når det gjelder å være bekymra for framtida ved en krise, sier hun at det er helt normalt.

– Det er helt normalt å oppleve bekymring, negative tanker og dårlig søvn.

DSB råder folk til å søke sosial kontakt ved en eventuell krise, snakke med folk om hvilke bekymringer en har og holde fast på de faste rutinene så langt det lar seg gjøre.

Stadig flere forbereder seg

En befolkningsundersøkelse gjort av Ipsos på oppdrag for DSB i 2023, viser at 27 prosent av de spurte har styrket sin egenberedskap. 43 prosent sier at de planlegger å gjøre det.

– Det har vært stor endring fra vi gikk ut med disse rådene første gang i 2018. Det er stadig flere som faktisk blir bedre forberedt, som lagrer vann, som er forberedt på strømbrudd og som er motivert til å styrke sin egenberedskap.

Bjørn Magne Norrøne, som selv har et stort beredskapslager hjemme, mener dette er en fornuftig vurdering fra myndighetene.

– Det var jo mer slik før. Folk hamstret og hadde litt både i kjelleren og i hyller, sier Norrøne.

Foto: Frode Meskau / NRK

På spørsmål om han synes folk burde hatt beredskapslager til mer enn sju dager, svarer Bjørn Magne Norrøne:

– Det er jo greit å følge myndighetenes anbefalinger, i alle fall. Så får folk bestemme selv om de ønsker å supplere litt til.

Milana Knezevic bildebyline det store bildet

Det store bildet: Beredskap og klima

Hyppigere og mer intenst uvær.

Kort fortalte er det hva Norge har i vente, ifølge klimavitenskapen.

Mer nedbør, mer flom, mer skred. Mer av herjingene som kom med ekstremværet «Hans».

Ekstremværet Hans
Cornelius Poppe / NTB

Hvor ille blir det?

Det er i stor grad avhengig av klimagassene verden slipper ut i årene som kommer. Veldig enkelt sagt: jo mer utslipp, jo varmere klode, jo villere vær.

Men uansett må vi forberede oss på et mer ekstremt klima.

Sqdrvkju8t4
NTB

Hvordan det?

Hvis alle verdens land kutter det de har lovet, ligger vi an til en oppvarming på 2,9 grader. Og ekstremværet vi opplever i dag, skjer i en verden som er varmet opp 1,1 grad.

Selv verden mest ambisiøse klimamål, går ut på å stoppe oppvarmingen på 1,5 grad.

Ringebu
Frode Meskau / NRK

Med andre ord:

Det er ikke lenger nok å bare kutte utslipp. Samfunnet må tilpasse seg endringene som kommer også. Og som DSB påpeker, med flere uvær som kan slå ut strøm, vann, kommunikasjon og transport – bør hver enkelt av oss også være forberedt.

29/5: Saken ble publisert med en faktaboks som inneholdt utdaterte beredskapsråd. Saken og faktaboksen ble senere oppdatert med de nye beredskapsrådene.