Sivile i Kirkenes: De hemmelige tjenester forsøker å verve oss til oppdrag i Russland

Den pensjonerte grenseinspektøren Frode Berg fra Kirkenes ble arrestert og siktet for spionasje i Moskva i desember i fjor.

Søndag forrige uke ble det kjent at Berg har innrømmet at han har vært på oppdrag for den norske e-tjenesten i Russland flere ganger siden 2015, men han sier seg ikke skyldig i anklagene om spionasje.

Men Berg, med sin bakgrunn fra Grensekommissariatet i Kirkenes og en rekke verv i foreninger som jobber med sivilt samarbeid med Russland, er ikke et unikt tilfelle. Kirkenes er en by der både den norske og den russiske etterretningen er aktiv.

Og historien viser at personer som reiser mye fram og tilbake over grensen på Storskog er spesielt utsatt for oppmerksomhet.

«Alle er blitt kontaktet»

NRK har vært i kontakt med en rekke personer tilknyttet næringslivet i Kirkenes som forteller at de norske hemmelige tjenestene er pågående.

Felles for personene NRK har vært i kontakt med er at de har helt ordinære jobber, ofte innen næringslivet eller det offisielle Norge, og at de regelmessig reiser på jobb til Murmansk og andre deler av Russland.

Dermed har de helt legitime grunner til å foreta reiser til Russland. En person opplyser til NRK at det trolig ikke finnes noen næringslivsaktører i Øst-Finnmark, med forretningsvirksomhet i Russland, som ikke er blitt kontaktet av den norske etterretningstjenesten eller PST.

Nordflåte-oppdrag

Ingen ønsker å stå fram med navn i frykt for hvilke reaksjoner dette kan føre til, både fra norsk og russisk hold. Men en person beskriver forsøket på rekruttering som «amatørmessig», da dette skal ha skjedd åpenlyst på en kafe i en russisk by.

En annen person forteller at E-tjenesten for en tid tilbake ville ha hjelp til å få frakte dokument om den russiske Nordflåten ut av Russland – ikke ulikt det oppdraget den russiske sikkerhetstjenesten FSB mener Berg var en del av.

– Jeg personlig reagerte på at man tilsynelatende ikke visste konsekvensene av et slikt oppdrag. Jeg ble ikke presentert for en risikoanalyse, men personen som kom til meg spilte på argument som at «man gjorde dette for nasjonen Norge», sier personen.

Blir kontaktet av PST

Andre forteller at de regelmessig blir kalt inn til samtaler med PST.

En person, som er aktiv i det sivile folk-til-folk-samarbeidet, sier at han føler et ubehag med dette, fordi han frykter at russisk etterretning kan fange opp disse møtene. Han skal ha blitt bedt om å «følge med» på konkrete personer på reiser i Russland, og rapportere tilbake.

– Jeg vil gå så langt å si at PST og E-tjenesten ødelegger for det gode Barents-samarbeidet. Vi som jobber med det sivile samarbeidet med Russland er helt avhengig av at russiske partnere kan stole på oss. Og det kan man ikke gjøre nå, sier personen, og viser til Frode Berg som via sine advokater nå har innrømmet å ha jobbet for E-tjenesten mens han har vært aktiv i det sivile samarbeidet med Russland.

Rafaelsen ga klar beskjed

Sør-Varanger-ordfører Rune Rafaelsen sier til Aftenposten at han for åtte–ni år siden grep inn med krass kritikk av PSTs arbeidsmetoder i regionen.

Rafaelsen var da leder for Barentssekretariatet, norsk UDs organ for sivilt samarbeid med Russland.

– Jeg fikk på ganske kort tid to klager fra to norske statsborgere som hadde jobber i Murmansk, om at PST hadde kontaktet dem og bedt dem om å bistå med «tjenester» og informasjon om norsk-russiske forhold, sier han til avisen.

Fryktet utestengelse

En person mener det er helt legitimt at Norge driver etterretning mot Russland, og at man bruker «sivilister» som informanter.

– Men da må også samfunnet ta ansvar. I min situasjon risikerte jeg å stå uten visum dersom jeg snakket med den norske etterretningen. Hvem skal da ta ansvar for tapte investeringer i Russland, sier personen.

Personen understreker at han avviste alle forsøkene fra norsk hold på å bli informant, og at han heller aldri er blitt forsøkt rekruttert av russiske tjenester.

PST: – Vi må snakke med mennesker

PST er forelagt innholdet i denne artikkelen og svarer følgende via seniorrådgiver Martin Bernsen.

– Vår jobb er blant annet å forebygge ulovlig etterretning i Norge, og sørge for at landet har et mest mulig oppdatert trusselbilde innenfor vårt ansvarsområde. For at vi skal kunne gjøre denne jobben må vi snakke med mennesker som kan sitte i ulike posisjoner og roller. Det er slik vi samler inn informasjon. Det har vi alltid gjort, det gjør vi i dag, og det kommer vi til å fortsette å gjøre, sier Bernsen, og legger til:

– Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men generelt kan jeg si at vi ikke har en oppfatning av at vi setter personene vi snakker med i en vanskelig situasjon, sier Bernsen.

– Noen personer sier man føler et ubehag med å bli kontaktet av PST, siden man frykter at russisk etterretning følger med. Hvordan kommenterer du det?

– Det er nettopp slik informasjon vi er interessert i, sier Bernsen.

Forsker: – Dette kan være betenkelig

Det er ikke overraskende at Norge som andre nasjoner driver med etterretning, sier Lars Rowe, Russlands-ekspert og forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Men det som er betenkelig er at man tilsynelatende forsøker å rekruttere mennesker som ikke er trent i etterretning og som ikke er vant til å takle vanskelige situasjoner, og som kanskje har helt andre interesser i området. Man ber altså disse personene om å gjøre det man egentlig selv bør håndtere, sier Rowe til NRK.

Rowe mener det er beklagelig dersom norsk etterretningstjeneste og PST bruker det sivile samfunnet som rekrutteringsarena for operasjoner i Russland.

– At etterretningen ønsker å samle inn informasjon også fra mennesker som ikke er etterretningsutdannet, men som befinner seg i interessante områder, er helt greit. Men dersom disse menneskene skal utføre oppdrag, som kureroppdrag og frakte penger og dokumenter over grensen, så er det høyst tvilsomt – og beklagelig i mine øyne, sier Rowe.

Rowe viser til at det sivile folk-til-folk-samarbeidet i nord er høyt prioritert av regjeringen.

– Etterretningstjenestens virksomhet her, hvis det medfører riktighet at de har gjort det som her er beskrevet, er et fremmedelement i denne samarbeidsregionen, sier Rowe.