Arbeidet med Russland i en rekke verv og roller

– Jeg synes det er utidig. Det er synd dersom norsk etterretningstjeneste bruker dette samarbeidet til informasjonsinnhenting, sier sogneprest i Sør-Varanger, Torbjørn Brox Webber til NRK.

Søndag kunne Dagbladet avsløre at tidligere grenseinspektør og spionsiktede Frode Berg overfor sine advokater sier at han siden 2015 har hatt flere oppdrag for den norske etterretningstjenesten på reiser i Russland.

Foreløpig er det uklart hva dette egentlig innebærer, og det spekuleres i om han kan være brukt av norsk etterretning, eller at han har blitt lokket i en felle. Men foreløpig er dette bare spekulasjoner.

NRK vet at det snakkes mye i Kirkenes i disse dager om hvilke roller Frode Berg har hatt i lokalsamfunnet. Av lokalbefolkningen beskrives han som en person som alltid stilte opp, og som hadde en stor dugnadsånd.

Samtidig er det flere som er bekymret for om hans påståtte arbeid for etterretningstjenesten nå kan så tvil om samarbeidet på tvers av grensen.

NRK har kartlagt Bergs kjente roller i og rundt Kirkenes-samfunnet, og pratet med flere av disse organisasjonene og foreningene om Berg-saken nå skaper problemer for deres arbeid.

Kom til grensebyen som sersjant

De siste årene har Frode Berg hatt en rekke tillitsverv og posisjoner i Finnmark – flere av disse arbeider med spørsmål knyttet til Russland.

Berg de siste årene arbeidet og vært frivillig som:

• Innleid konsulent for Grensekommissariatet
• Styremedlem i kulturutvekslingsselskapet Pikene på Broen
• Internasjonal koordinator for Røde Kors
• Medlem og tidligere stormester i Odd Fellow-ordenen
• Leder for menighetsrådet i Sør-Varanger

Berg kom til Sør-Varanger som soldat i 1975 og skulle avtjene som sersjant ved Garnisonen i Sør-Varanger i 12 måneder. Han startet arbeidet sitt i Grensekommissariatet i 1990, da det var riksgrense mellom Norge og Sovjetunionen. Til sammen har han arbeidet med grense-spørsmål i 38 år, og vært grenseinspektør og major.

I tillegg har han i flere år vært opptatt av grensespørsmål i andre deler av verden også, og i denne dokumentaren som er utarbeidet på vegne av Barentssekretariatet, ser man han besøke grensa mellom Slovakia, Polen og Ukraina.

Stormester i Odd Fellow-ordenen

En av rollene Frode Berg har hatt i seinere tid, og som ikke tidligere er kjent, er at han har vært stormester Odd Fellow-ordenen. I Kirkenes er losjen kjent som «Loge 55 Varanger».

Offisielt var han styreleder i losjen mellom januar 2012 og april 2014. Han er fortsatt medlem av den lukkede Facebook-gruppa til losjen i kommunen, men er ikke lenger stormester.

– Stormester er en høy grad, og er den formelle lederen av hver enkelt losje. Det er som daglig leder, forklarer dagens stormester i samme Loge 55, Jørn Malinen.

Dagens stormester avkrefter at Berg kan ha hatt Russland-turer i regi av losjen.

– Nei, vi har ikke avdeling i Russland, og det eneste jeg kan tenke meg av Russland-aktivitet er innsamling til suppekjøkken, som hele kommunen støtter.

I et program fra Odd Fellow kan man blant annet se at Berg har hatt foredrag for losjebrødrene sine om Armenia, et land som Berg tidligere har uttalt at han holder kjært.

Malinen forteller at losjen selv har forsøkt å hjelpe Berg etter han ble arrestert i Russland, uten at dette har ført fram.

– Vi anser dette som en individuell hendelse, som den enkelte losjebror må stå for selv. Vi har undersøkt om det er noe vi kan gjøre, men det har ikke ført fram, sier Malinen til NRK.

Internasjonal koordinator i Røde Kors

Frode Berg har også hatt sentrale verv i Røde Kors. I Røde Kors Finnmark var han nestleder mellom mars 2012 og mai 2016.

Han har også vært styremedlem mellom 2006 og 2009 i Sør-Varanger Røde Kors.

I 2014 var han koordinator for internasjonalt samarbeid. I hans arbeid har Røde Kors støttet Røde Kors i Murmansk med personell og materiell når de har trengt dette. I dette arbeidet skal Berg ha vært kontaktperson.

I 2014 er han sitert i avisa iFinnmark på at de bistår sitt nabodistrikt med vinterklær og sko for voksne menn.

– Vi har bare positive erfaringer med samarbeidet med ham, sier daglig leder, Randi Vaage.

Organisasjonen sier at de ser på Frode Berg-saken som noe de ikke kan knytte til deres arbeid.

– Vi føler ikke Røde Kors har blitt berørt av Frode Berg-saken. Vi følger med på utviklingen, men samarbeidet vårt med Murmansk går sin gang. Det skal mer til enn det for å rokke ved folk-til folk-samarbeidet, sier hun

Hun sier de ikke har noen grunn til å mistenke at Berg har benyttet sine verv i Røde Kors for å drive etterretningsvirksomhet.

– Nei, vi har ingen grunn til å mistenke noe slikt. Vi har tillit til våre frivillige, forklarer hun.

I dag er Berg ikke lenger aktiv i Røde Kors, ifølge Røde Kors Finnmark.

Styremedlem i kulturutveksling

Frode Berg ble også valgt inn som styremedlem i Pikene på Broen i Kirkenes i oktober 2016. Dette er en bedrift på 12 ansatte som arbeider med kulturutveksling over grensa, og arrangerer blant annet den større grensefestivalen – Barents Spektakel hvert år.

Her har blant annet Berg vært en stor ressurs for dem, forteller daglig leder, Luba Kuzovnikova.

Hun forteller at han blant annet hadde ansvar for transport under fjorårets festival, og kjørte kunstnerne fram og tilbake under festivalen. Hun forteller at han ansees som et stort ressursmenneske i lokalmiljøet.

Hun avkrefter at han har vært over på russisk side i forbindelse med selskapets aktivitet.

– Nei, han har ikke vært involvert på russisk side, og ikke vært i Murmansk i vår regi. Men på norsk side har vi engasjert ham masse. Han sørget for logistikk under Barents Spektakel i fjor. Han er et stort kunnskapsmenneske og en stor ressurs for oss.

– Er det problematisk å arbeide med folk-til-folk-samarbeidet og samtidig ha oppdrag for etterretning?

– For meg som er russisk og bor nært grensa, så er det problematisk. Det er et moralsk valg man må være forsiktig med. Han har sittet i styret vårt etter han har vært involvert i dette, så det var overraskende for meg å få vite det vi fikk vite på søndag, sier hun.

Til tross for dette, har hun ikke et vondt ord å si om Berg.

– Vi klarer å skille mellom hans engasjement og det valget han har gjort med sikkerhetstjenesten. Han er fortsatt en ressursperson for oss og en viktig organisator. Vi savner han, han er vår venn og kollega uansett hvilke valg han har tatt.

Pikene på Broen har ingen tanker om å kaste Berg ut av styret, men sier at hans to år som innvalgt medlem snart er over.

– Men vi ønsker ham hjem, sier hun.

– Påvirker Berg-saken barentssamarbeidet?

– Vi har bygget tillit over så mange år, så den ødelegges ikke på et øyeblikk. Det er også poenget med dette samarbeidet, at den ikke skal ødelegges av en beslutning gjort på toppolitisk nivå.

Som et eksempel på at arbeidet på tvers av grensa ikke er svekket, trekker hun fram at de har gjennomført alle sine prosjekter siden Berg ble pågrepet, og at de i dag er på vei til Murmansk med et prosjekt med dansere fra begge land som skal opptre på torget i byen.

Leder av menighetsrådet

Sør-Varanger menighet kjenner også Frode Berg godt. De er opptatt av å støtte Berg og hans familie, uansett skyld i spørsmålet han er siktet for i Russland.

De har hatt flere prosjekter sammen med Russland, og Berg har vært en del av planleggingen om samarbeidet om en russisk-ortodoks kirke, blant annet. Men prest i Sør-Varanger, Torbjørn Webber, kan ikke bekrefte eller avkrefte om Berg har vært på tur til Russland med menigheten.

– Det vet jeg ikke, men vi har i hvert fall bare gode ord å si om Frode, sier han.

Han er meget kritisk til E-tjenesten i Norge, hvis det stemmer at de har rekruttert Berg.

– Problemet her er jo en etterretningstjeneste som bevist velger å bruke personer i et lite lokalsamfunn som informanter – det er en belastning som E-tjenesten bør holde seg for god for. Det er en belastning for folkene det gjelder, men også resten av samfunnet. Vi kan ende opp i en situasjon hvor vi mistenkeliggjør samarbeidet med Russland, sier han.

Presten mener situasjonen som er kommet fram de siste dagene, er E-tjenestens ansvar. Han mener dette kan svekke den viktige tilliten mellom nordmenn og russere, og også mellom nordmenn og andre nordmenn som jobber på tvers av grensa.

– Jeg synes det er utidig. Det er synd dersom norsk etterretningstjeneste bruker dette samarbeidet til informasjonsinnhenting, sier han til NRK.

Arbeidet med grensen

Berg jobbet i nesten 25 år ved Grensekommissariatet til han gikk av med pensjon i april 2014. Berg var i flere år etter tilknyttet Grensekommissariatet som innleid konsulent i den felles norsk-russiske grensekommisjonen.

Tidligere denne uka sa grensekommissær Roger Jakobsen at dobbeltrollen kan skade Grensekommissariatet arbeid.

– Jeg håper ikke det. Men det er veldig vanskelig å spå om framtiden. Vi kommer til å gjøre vår jobb profesjonelt og ryddig innenfor det mandatet vi har, og det har vi alltid gjort, sa Jakobsen og la til:

– At en tidligere ansatt har operert som han har gjort er beklagelig. At han har jobbet for E-tjenesten er høyst uventet. Vi (Grensekommissariatet) har en annen samfunnsoppgave å fylle.

– Skjørt og tillitsbasert

Anki Gerhardsen, nestleder i journalistnettverket Barents Press, frykter nå at Berg-saken kan skape utfordringer for andre som arbeider for det såkalte barentssamarbeidet. I en kronikk i Nordlys, mener hun at Berg-saken handler om mye mer enn kun Frode Berg.

– Barentssamarbeidet er skjørt og tillitsbasert. Så nå risikerer vi at en mistankens skygge kan kastes over alle som driver med dette, sier hun til NRK.

Hun frykter for at Berg-saken kan bli brukt mot andre som arbeider på tvers av grensen.

– Vårt nettverk Barents Press er kanskje en av de mest utsatte delene av samarbeidet, fordi det handler om journalistikk. Vi har tidligere sett at nettopp journalister har blitt nektet visum til Russland, og det er det vi frykter; mer mistenkeliggjøring og at man kan bli nektet innreise.

Påvirker ikke samarbeid med Russland

Leder i Barentssekretariatet Lars Georg Foldal sier til NRK at han ikke tror Berg-saken påvirker samarbeidet.

– Jeg håper ikke det. Det skjer mye positivt om dagen, som Barents Games med 1.200 ungdommer fra Norge, Russland og Finland, som sammen deltar i sportsaktiviteter, sier han, og fortsetter:

– Det er viktig at vi samarbeider om felles interesser for å bygge opp et godt naboskap og utvikler nærområdene i nord i hele Barents-regionen.

– Men kan saker som Berg-saken føre til mer mistenksomhet?

– Det er klart det kan komme spørsmål, men vi vet først og fremst ikke hva som har skjedd i saken. Det er en kjedelig sak, men jeg vil ikke spekulere i dette. Svaret vårt på om dette påvirker barentssamarbeidet, er at vi fortsetter som før, sier han.

– Vet ikke hva som har skjedd

Heller ikke Runar Sjåstad, mangeårig fylkesordfører i Finnmark, og nå stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, tror dette vil påvirke samarbeidet mellom landene i nord.

– Jeg synes det er ille for Frode Berg og familien. Vi vet ikke fakta i denne saken eller hans rolle, og skal være forsiktig med å dømme. Vi må støtte dem som er berørt, sier stortingspolitikeren.

Han er likevel enig med flere av de andre i Sør-Varanger om at dette ikke vil påvirke barentssamarbeidet.

– Det er så dypt forankret hos folk i nord, at jeg tror ikke vi skal avskrive samarbeidet – selv om det blir enkelte tilbakeslag.

– Men er mistenksomhet i seg selv alvorlig i et slikt regionalt samarbeid mellom to nasjoner?

– Tilliten er styrken i et slikt samarbeid, og det at man over tid har bygget opp relasjoner. Skulle det vise seg at folk som er sentrale i det arbeidet har hatt en annen agenda, så kan det svekke et framtidig arbeid ved at man får inn en mistenksomhet.