Forskningsrapport: Spionsak brukt til å angripe Norges forhold til Nato

Studien har gått gjennom 700 innlegg i kommentarfeltet til saker om Frode Berg fra to russiske nettsteder.

Berg ble i desember 2017 arrestert for spionasje mot Russland og siden dømt til 14 års fengsel. Etter to år ble han likevel satt fri og utlevert til Norge.

Undersøkelsen som er gjort ved Universitetet i Bergen, omfatter RT og Live Journal i tidsrommet 5. desember 2017 til 30. november 2019.

I kommentarene til saker om Berg er det gjennomgående ikke Berg og Norge som er det viktigste. Av Kreml blir Berg-saken nærmest unnskyldt, men på russiske nettsteder ble saken brukt i et angrep på Norges forhold til Nato og USA.

Berg-saken blir sett som en del av en ny kald krig. Norge blir i mange innlegg beskrevet som en stat underlagt USA hvor stormaktene konkurrerer om det høye nord.

– Vanskelig å gjøre noe som helst

Professor Jardar Østbø ved Institutt for forsvarsstudier mener at det russiske regimet prøver å påvirke all informasjon så mye som mulig.

Han poengterer at omtalen av Frode Berg på digitale plattformer passer inn i regimets hovedfortelling om kampen mellom Russland og Vesten.

Østbø mener at dette i forbindelse med Frode Berg-saken ble utnyttet av profesjonelle troll og også andre.

– Hva ønsket statlige myndigheter å oppnå?

– Regimets generelle målsettinger for informasjonskrigføring er først og fremst å så splid og forvirring i Vesten. Berg-saken figurerer først og fremst som et offer her.

Østbø sier at i denne saken var det vanskelig for Norge å gjøre noe som helst. Han mener Norge er en storleverandør av etterretning til USA og Nato. Berg ble tatt for spionasje mot den russiske marinen.

– Operasjonen han var med på, var dessverre en fiasko. Det er sakens fakta, og umulig å løpe fra.

Frode Berg har lest forskningsrapporten. Han er ikke overrasket.

– Dette hadde jeg en viss peiling på allerede mens jeg satt i Lefortovo-fengselet. Jeg fulgte russiske medier og skjønte at det var såkalte nettroll i russiske aviser og i andre medier.

– Sammenheng med utvikling

Forsker Natalia Moen-Larsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt mener Frode Berg-saken, satt i sammenheng med en ny kald krig, har paralleller til andre saker i russiske medier.

– Dette har vi også sett blitt bygget opp i andre russiske medier, for eksempel TV, sier Moen-Larsen.

Stipendiat ved Universitetet i Bergen, Johanne Kalsaas, sier at det er vanskelig å fastslå hvem som står bak kommentarene.

Det kan være enkeltpersoner som skriver for regimet, skribenter i trollfabrikker som skriver for styresmaktene, automatiserte innlegg eller innlegg fra uavhengige skribenter.

– Uvissheten om hva som er ekte og hva som er politisk fabrikkerte meninger er helt sentralt i propagandadynamikken på brukerstyrte plattformer. Spørsmålet om graden av offisiell innblanding er ikke like viktig, sier Johanne Kalsaas.

Offisielt tonet ned

Fra Kremls side ble Berg-saken formidlet som en uheldig, men uviktig hendelse, der Russland storsinnet vendte det andre kinnet til, heter det i rapporten.

Samtidig fikk saken funksjon som springbrett for en annen, mer alvorsladet fortelling om det norsk-russiske forholdet: Norge forsaker århundrer med fredelig samarbeid ved å gi Nato fritt spillerom på sitt territorium.

For russiske myndigheter knyttes den overgripende utfordringen i forholdet til Norge ikke til etterretningsspillet i grensesonen, men til Ukraina-spørsmålet, sier rapporten.

Pressetalskvinne for det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova sa 28. desember 2017 at «det er sånt som skjer».

Utenriksminister Sergej Lavrov sa under frigjøringsjubileet i Kirkenes høsten 2019 at spionsaken ikke hadde påvirket forholdet mellom Norge og Russland.

Kalsaas mener at Lavrov brukte spionsaken som et springbrett for å kritisere Norge for å gi Nato mer spillerom på norsk territorium, i tillegg til Norges håndtering av Ukraina-konflikten. Dette som en klar parallell til omtalen på digitale plattformer.

Kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten Ann-Kristin Bjergene skriver i en e-post at Etterretningstjenesten ikke har noe ytterligere å tilføye.

Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra den russiske ambassaden i Norge.