Bellona lærer oppdretterne å håndtere plastsøppel

Marine næringer har skylda for mye av plastskrotet som driver i land. Nå tar Grieg Seafood grep – med hjelp fra Bellona.

Kari Torp

Seniorrådgiver i Bellona, Kari Torp, er svært glad for at tauverk og annet plastavfall fra oppdrettsselskapet Grieg Seafood blir resirkulert.

Foto: André Bendixen / NRK

– Vi ser fra strandryddingene at mye av plastsøppelet som havner på avveie stammer fra marine kilder, hvor også oppdrettsnæringen er en stor aktør, sier Kari Torp. Hun er seniorrådgiver for havbruk i Bellona.

Hun og miljøorganisasjon har jobbet med å finne ut hvor plasten som havner i havet stammer fra. Nå har de inngått et samarbeid med oppdrettsgiganten Grieg Seafood Finnmark for å finne løsninger.

Kari Torp Bellona

Kari Torp mener at det er mye å hente på å registrere og sortere avfallet i havbruksnæringen. I dag blir altfor mye avfall kastet, når det kan resirkuleres.

Foto: André Bendixen / NRK

Ingen oversikt

Torp sier at de antar at havbruksnæringene har i bruk 190.000 tonn plast til enhver tid. Årlig genereres rundt 30.000 tonn plastavfall. Mye av dette kan gjenbrukes.

– Her har oppdrettsnæringen et stort potensial med å gjenvinne ressursene de bruker i dag, sier Torp.

Målet er å få enda flere til å gjøre som Grieg Seafood i havbruksnæringen.

– Vår erfaring er at det ikke nytter å sitte på sidelinjen å peke på problemene. Sammen kan vi jobbe fram gode løsninger. Da er det viktig at næringen er med. Det ser vi resultater av i dag, sier Torp.

Vidar Aamo Nikolaisen Grieg Seafood Finnmark

I fjor startet Bellona et samarbeid med Vidar Aamo Nikolaisen og Grieg Seafood for å setter søkelyset på oppdrettsnæringens plastforbruk og kartlegge eventuelle lekkasjer til miljøet.

Foto: André Bendixen / NRK

Handler om holdninger og rutiner

Produksjonssjef i Grieg Seafood Finnmark, Vidar Aamo Nikolaisen, opplyser at de tidligere leverte alt avfallet som spesialavfall.

De har foreløpig bare gode erfaringer med de grepene som de har gjort på sine oppdrettslokaliteter.

– Det handler om holdninger og rutiner, sier Nikolaisen om miljøstasjonene som de nylig har tatt i bruk.

Grieg Seafood Finnmark har begynt å sortere avfallet sitt.

Avdeling Alta hos Grieg Seafood Finnmark står for rundt 40–45 tonn restavfall per år. De antar nå at dette raskt vil kunne sorteres.

Foto: André Bendixen / NRK

– Vi er en storforbruker av plast

I snitt regner Grieg Seafood Finnmark med at de lager rundt 15 tonn søppel per lokalitet hvert år.

Det vil si rundt 180 tonn totalt for hele Grieg Seafood-konsernet i Finnmark.

– Vi er en storforbruker av plast, sier Nikolaisen.

Han er derfor svært godt fornøyd med pilotsamarbeidet med Bellona.

– Vi får se hvor mye vi klarer å returnere, samtidig som vi har en bevisst holdning på forbruket vårt, sier produksjonssjefen.

Selskapet tjener på å sortere søppelet.

– Vi leverer søppelet gratis nå, for før leverte vi det som spesialavfall. Så i sum så tjener vi på dette. Det er derfor vinn-vinn for økonomien og miljøet.

Oppdrettsnæringen er storforbruker av tauverk og plast

Oppdrettsnæringen er storforbruker av tau, og det blir funnet mange taustumper langs norskekysten. Nå tar oppdretterne i Grieg Seafood et ekstra grep for å unngå at tau havner på avveie.

Foto: André Bendixen / NRK

Kan gi en klimagevinst

Målet til Bellona er å få flere oppdrettere til å følge i fotsporene til oppdrettsgiganten i Finnmark.

De vil jobbe for få ned volumet av bruk av plast i næringen. Blant annet vil mer resirkulering av plasten i oppdrettsnæringen gi flere positive ringvirkninger for miljøet.

– Det vil gi en klimagevinst i form av redusert CO₂-avtrykk på grunn av gjenvinning av plasten, sier Kari Torp.

– Målet er å unngå plast på avveie fra driften på havet.