Ingressbilde – barnesanger

Vi har faktasjekket barnesanger – se hva som er feil

Har en bussjåfør godt humør? Kommer alle fugler tilbake? Og har egentlig et lite lam nok ull til søndagsklær?

Du har kanskje hørt barnesangene hjemme, på skolen eller på barne-TV. Men har du noen gang lurt på om det er sant det som synges?

Nå har NRK gjort jobben for deg. Og vi begynner med å sjekke hva som skjer når man bruker en barnesang som matoppskrift.

­

Spørsmålstegn til faktasjekk av barnesanger.

Pepperkakebakersangen

Påstand: Det blir pepperkaker hvis man følger oppskriften til Bakermester Harepus.

Pepperkakebakesangen – barnesanger

Når en pepperkakebaker
baker pepperkakekaker,
tar han først en stekegryte
og en kilo margarin
Oppi gryta smelter smøret,
og det neste han må gjøre
er å røre sammen smøret
og en kilo med farin
Og mens smør og sukker skummer
tar han åtte eggeplommer
som han rører rundt i gryta
med en kilo hvetemjøl
Og til slutt i gryta slepper
han en liten teskje pepper
og så rører man omkring
og tømmer deigen på ei fjøl!

Faktasjekk: Bakermester Harepus i Hakkebakkeskogen er et pedagogisk geni. Dette må være den matoppskriften som flest folk kan utenat. Men er den riktig?

Vi smelter smør og har i sukker. Tilsetter eggeplommer og rører inn hvetemjøl og litt pepper. Etterpå sitter vi igjen med en ganske klissete og svakt rennende deig som flyter utover.

Det er bare å glemme å bruke pepperkakeformer.

Barnesangen sier ikke noe om steketemperatur og tid. I flere andre pepperkakeoppskrifter brukes ofte 175 grader i 10–15 minutter, så vi velger det.

Resultatet ser ut som en lys cookie.

Sebastian Engh ved Curtisen i Halden
Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Sebastian Engh er sjef på gourmetrestauranten Curtisen i Halden. Han mener oppskriften til Baker Harepus ikke er en pepperkake.

– Den er sprøere, har en annen farge og har ikke den veldig krydrete smaken vi er vant til. Men det er mulig å kjenne den hete smaken fra pepperen langt bak i ganen. Den var god, da!

Bjørn Egner, som er forfatterens eldste sønn, sier til NRK at han er enig i at det smaker mer som en god kjeks.

– Far fant ut det samme. Oppskriften ble både prøvebakt og prøvesmakt hjemme i huset vårt på 50-tallet. Han bakte ikke selv, men fikk god hjelp av mor, sier Egner.

PS! Bakersvennens oppskrift der man bruker én kilo pepper i stedet for én kilo sukker er åpenbar feilaktig, noe Mikkel Revs kraftige nys understreker. Vi har valgt å ikke gjennomgå den for å slippe å kaste mat.

Faktasjekk: Feil

­

Spørsmålstegn til faktasjekk av barnesanger.

Bæ bæ, lille lam

Påstand: Ull fra ett lam er nok til å lage søndagsklær til en kvinne og en mann, samt to par strømper til en liten gutt.

Bæ, bæ, lille lam - barnesanger

Bæ, bæ, lille lam, har du noe ull?
Ja, ja, kjære barn,
jeg har kroppen full
Søndagsklær til far
og søndagsklær til mor
Og to par strømper til bittelille bror

Faktasjekk: Noen saueraser gir mye ull, andre gir lite. Men ifølge organisasjonen Norsk Sau og Geit gir et lite lam omtrent 1,2 kilo uvasket ull.

Denne ulla inneholder en del skitt og fett som vaskes bort på garnfabrikken. I tillegg er det litt svinn under produksjonen. Garnprodusentene regner med at rundt 20 prosent av vekta blir borte.

Dermed gir et lite lam rundt 1 kilo med strikkegarn.

Å strikke en genser av norsk ull krever mellom 400 og 1000 gram garn. Det kommer blant annet an på størrelsen, hvor tett man strikker og om det er mønster.

Ett par raggsokker for et lite barn krever rundt 100 gram garn.

Dermed kan ulla fra ett lam være nok til å strikke to lette ullgensere til voksne og to par sokker til et barn. Men er det «søndagsklær»? La oss lete etter hjelp i andre versjoner av barnesangen:

I den svenske gjendiktingen fra engelsk av Alice Tegnér er det nok ull til en «helgdagsrock åt far» (minner om en slags bunadsfrakk for menn), søndagsskjørt til mor og to par strømper til lillebror.

Det samme sies i den nynorske versjonen av barnesangen.

Det skal være mulig å strikke søndagsskjørt til mor og to par sokker til lillebror med rundt 600 gram garn. Men ullfrakken til far krever mye mer enn 400 gram.

Dermed holder det ikke med ett lam.

Faktasjekk: Feil

­

Spørsmålstegn til faktasjekk av barnesanger.

En bussjåfør, en bussjåfør

Påstand: En bussjåfør er en mann med godt humør.

En bussjåfør, en bussjåfør – barnesanger

En bussjåfør, en bussjåfør
Det er en mann med godt humør
Har han ikke godt humør,
da er han ingen bussjåfør
En bussjåfør, en bussjåfør
Det er en mann med godt humør

Faktasjekk: Én ting er ganske lett å slå fast her: Statistisk sett er en bussjåfør en mann. Bare 7,5 prosent av over 15.000 buss- og trikkesjåfører i Norge er kvinner. Det til tross for at vi fikk vår første kvinnelige bussjåfør for 106 år siden.

Men det viktigste spørsmålet gjenstår: Har bussjåføren godt humør?

Det finnes så vidt NRK vet ikke en kartlegging av humøret til bussjåfører i Norge. Vi må derfor se på andre faktorer som kan gå ut over sinnsstemningen.

Som for eksempel at 8.500 bussjåfører nylig streiket for å få bedre lønn. Dessuten viser undersøkelser at fire av ti sjåfører opplever stress, og halvparten sier at det er vanskelig å få tid til å gå på do på jobben.

Stressa, tissetrengte og dårlig betalte sjåfører? Dette rimer ikke med godt humør. Men det er ikke nok faktagrunnlag til å slå det fast.

PS! Midtveis i barnesangen blir det også hevdet at en mann som ikke har godt humør ikke kan være bussjåfør. Dette er bare tull, noe de fleste som har tatt en buss kan bekrefte.

Faktasjekk: Ikke sikkert

­

Spørsmålstegn til faktasjekk av barnesanger.

So ro, lillemann

Påstand: Rev og mus sover om natta, og reven sover med halen under hodet.

So ro, lillemann

So ro, lillemann, nå er dagen over
Alle mus i alle land
ligger nå og sover
So og ro og tipp på tå
Sov min vesle pode
Reven sover også nå
med halen under hodet

Faktasjekk: Au da, her kommer sangen skjevt ut fra starten. Både mus og rever er nemlig nattaktive dyr som ikke legger seg til å sove når dagen er over.

Dessuten snurrer jo jorda slik at når det er dag et sted på kloden, er det natt et annet sted. Da er det merkelig om alle mus i alle land sover samtidig.

Men er det riktig at reven sover med halen under hodet? Ifølge flere reveforskere har barnesangen sitt på det tørre her.

– Det er innafor å si at reven sover med halen under hodet. Når fjellreven ruller seg sammen, så legger den hodet litt oppå halen og bruker den som en madrass. Det ser skikkelig deilig ut å ligge på den store, buskete halen, sier Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

RNPS: YEAREND REVIEW 2014 - BEST OF ANIMALS
Foto: Reinhard Krause / Reuters

Denne ballformen gjør at reven mister mindre varme. Temperaturforskjellen mellom innsiden av denne krøllen og utsiden kan være så mye som 52,5 grader celsius.

Faktasjekk: Delvis sant

­

Spørsmålstegn til faktasjekk av barnesanger.

Alle fugler små de er

Påstand: Alle småfugler kommer tilbake.

Alle fugler små de er – barnesanger

Alle fugler små de er
kommet nå tilbake!
Gjøk og sisik, trost og stær
synger alle dage
Lerka jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny
Frost og snø de måtte fly,
her er sol og glede!

Faktasjekk: Hvis en fugl skal komme tilbake, må den først ha dratt. Er det slik at de fem fugleartene som nevnes i sangen er trekkfugler?

Tja... fire av dem er enkle å plassere.

Gjøken, lerka, stæren og alle trostene bortsett fra svarttrosten stikker om høsten og kommer tilbake fra steder som Tanzania, Vest-Europa og De britiske øyer når det blir vår.

Sisiken har derimot en litt annen taktikk: Noen drar sørover, noen blir igjen i Norge.

Likevel kan vi noe grovt si at alle småfugler for en periode flyr litt unna hekkeplassene sine. For arter som lavskrike, gråspurv og pilfink kan det være så lite som noen få kilometer.

Dermed har barnesangen rett i at alle småfuglearter drar et sted og kommer tilbake.

Det er derimot ikke sikkert at alle småfugler gjør det.

Trekkfuglbestanden synker nemlig kraftig. Klimaendringer og tap av naturområder fører til at det er vanskeligere å overleve på turen. I tillegg dør mange fugler som følge av ulovlig jakt, forgiftninger og kollisjoner med kraftledninger, vindmøller eller glassbygninger.

Bestanden for langdistansetrekkfugler sank med 23 prosent mellom 1980 og 2010, mens nærtrekkere gikk ned med 7 prosent i samme tidsperiode.

Det hadde dermed vært riktigere om vi heller kunne sunget «de fleste fugler små, de er kommet nå tilbake».

Faktasjekk: Delvis sant

­

Spørsmålstegn til faktasjekk av barnesanger.

Ro, ro, ro din båt

Påstand: Det går an å ro over Kattegat.

Ro, ro, ro din båt

Ro, ro, ro din båt,
ta din åre fatt
Vuggende, vuggende,
vuggende, vuggende
over Kattegat

Faktasjekk: Mellom Danmark og Sverige ligger det et lite havområde som heter Kattegat. På sitt smaleste er det bare 55 kilometer mellom den nordligste tuppen av Skagen og over til den svenske byen Marstrand.

Er det mulig å ro over her?

– Ja, det er flere som gjør det. For noen gode roere som har holdt på noen år, er ikke det noen prestasjon, sier leder Egel Eriksen i Fredriksstad Roklubb til NRK.

Han har selv rodd siden 1960, og sier at roklubben i Østfold-byen ofte får besøk av folk som har rodd mye lengre enn avstanden over Kattegat.

Eriksen får støtte fra litteraturen. Et av de mest kjente diktene til Henrik Ibsen handler om sørlendingen Terje Vigen som rodde over fra Norge til Danmark – en tur som er rundt 120 kilometer. I 2014 gjenskapte to nordmenn turen. De brukte 37 timer.

Kattegat er på sitt bredeste opp mot 150 kilometer bredt. Men det er ingenting mot roturen to andre nordmenn tok i 1896.

Den gang rodde fiskerne George Harbo og Frank Samuelson over Atlanterhavet som de første i verden. I løpet av 55 dager tilbakela de nesten 7500 kilometer.

Å ro over Kattegat virker derfor overkommelig.

Faktasjekk: Helt sant

­

Spørsmålstegn til faktasjekk av barnesanger.

Napoleon med sin hær

Påstand: Napoleon dro over Alpene og møtte en hær på toppen som besto av 4000 menn med like uniformer.

Napoleon med sin hær – barnesanger

Napoleon med sin hær
over alpene dro
Og da de kom til toppen
så møtte de en hær
Og det var over fire tusen
drabelige menn
Og alle hadde luer
med store dusker i
Og alle hadde jakker
med blanke knapper i
Og alle hadde flasker
med melkeskvetter på
Og alle hadde bukser
med røde renner i

Faktasjekk: Det starter bra for denne barnesangen. Napoleon tok nemlig med seg hæren over Alpene gjennom Store Sanktbernhardspasset våren 1800.

Men så blir det litt verre. Det er nemlig mer sannsynlig at han møtte en flokk med geiter enn 4000 drabelige menn da han kom til toppen.

Det første slaget på denne reisen skjedde ved Fort Bard i en dal i Nord-Italia. Der møtte Napoleon 300 østerrikere og 100 italienske soldater. Kanskje disse 400 soldatene har vokst til 4000 i årenes løp?

Uniformene er ikke så verst gjengitt, om ikke helt på ballen. I 1798 fikk østerrikerne nye uniformsregler, og de fleste fotsoldatene fikk følgende klær:

  • Store lærhjelmer med en svart og gul dusk formet som en hanekam.
  • Jakke med ti blanke gule eller hvite knapper på brystet
  • Helhvite bukser.

Jakka ser dermed ut til å være innenfor. Lærhjelmen kan under tvil passere som «lue». Buksene var helhvite, og barnesangen kan ha blitt forvirret av at enkelte jakker på baksiden hadde tre vertikale røde striper nederst.

Om det var melk i flaskene, sier ikke uniformsreglementet noe om. Men melk var ofte en del av datidens soldatrasjon, så det er ikke utenkelig at sangen har rett her.

Faktasjekk: Delvis sant
Spørsmålstegn til faktasjekk av barnesanger.

Har du opplysninger vi burde ta med i disse faktasjekkene? Send oss en e-post!

NRK retter: I en tidligere utgave av artikkelen skrev vi at mor fikk en søndagskjole i den svenske gjendiktingen av «Bæ bæ, lille lam». Det riktige skal være søndagsskjørt, som er den korrekte oversettelsen av det svenske ordet «söndagskjol».

NRK presiserer: I en tidligere utgave omtalte vi Napoleons møte med 30.000 østerrikske soldater ved Marengo etter å ha krysset Alpene. Men litt før dette møtte han rundt 400 soldater ved Fort Bard, noe som rimer bedre med barnesangen. I tillegg har vi fått ny informasjon om melkerasjoneringen for soldatene som er tatt inn i teksten. Dermed ble konklusjonen endret fra «Delvis feil» til «Delvis sant».

Hei!

Tenkte du på noe da du leste denne artikkelen? Eller har du et tips? Send meg gjerne en e-post!

Tidligere har jeg skrevet om Norges sykeste fylke som snart skal dø, hvordan 500 timer i stillhet forandrer tunge kriminelle og om den lille bygda på Vestlandet som vet hvem som drepte Karl XII

Jeg har også besøkt folkehøgskolen der du må være psykisk syk for å begynne, møtt miljøaktivisten som ga opp og fulgt byjenta som gjorde et ærlig forsøk på å finne friheten på småbruk