Disse to var de første i verden som rodde over Atlanteren

I 1896 krysset to norske fiskere Atlanteren i en robåt som de første i verden. Det tok 114 år før rekorden til George Harbo og Frank Samuelson ble slått.

Frank Samuelson and George Harbo

Kaptein George Harbo og styrmann Frank Samuelson sjøsatte den 18 fot lange trebåten «Fox» i New York 6. juni 1896. 55 dager senere nådde de England og ble de første som rodde over Atlanterhavet.

– Det to gjorde en bragd som aldri kan gjentas. Den står i et helt spesielt lys, og det vil den for alltid gjøre, sier Kåre Rudjord, forfatteren av boka «Atlanterhavsroerne».

Prestasjonen Rudfjord hyller startet 6. juni i New York i 1896. Kaptein George Harbo og styrmann Frank Samuelson sjøsatte den 18 fot lange trebåten «Fox». Norskamerikanerne hadde satt seg det ville målet å ro over Atlanteren.

55 dager over Atlanteren

Kåre Rudjord

Kåre Rudjord har skrevet bok om roturen til George Harbo og Frank Samuelson.

Foto: Eirik Damsgaard/NRK

Fra New York brukte de 55 dager før de gikk i land utenfor kysten av Cornwall i England. En uke senere nådde de frem til Le Havre i Frankrike. Da hadde de rodd 4000 nautiske mil. Nå var de blitt de første menneskene i verden som hadde rodd over Atlanteren.

Med den tidenes teknologi og utstyr synes Rudfjord, som har skrevet bok om roturen, at prestasjonen er utrolig.

– De visste ikke hva de bega seg ut på. Tenk å ro den distansen i en trebåt uten GPS, vannmaskin, ror eller seil, sier han.

Fikk ideen på bar

Ideen om roturen klekket Harbo (32) og Samuelson (26) ut på en bar i New York. På sommeren var de to med og fisket utenfor New Jersey, men på vinteren hadde de lite å gjøre.

De ville tjene ekstra penger og dermed dukket den sprø ideen opp. Nå gjaldt det bare å skaffe seg publisitet. De gikk fra avisredaksjon til avisredaksjon, men fikk ikke napp.

Det var imidlertid før redaktør Richard K. Fox, i sportsbladet Police Gazette tente på ideen. Han lovet gutta hver sin gullmedalje om de klarte å fullføre turen. Han lovet også at pressen i Europa skulle være på plass når de kom fra.

Hør sangen om Harbo og Samuelson her:

Tok farvel med New York

Harbo og Samuelson fikk etter hvert den publisiteten de ettertraktet. Da de rodde ut fra New York var hele flere tusen mennesker møtt opp, deriblant store aviser som «The New York Times».

– Rent mediemessig var det en prestasjon på den tiden og få så mye presse og oppslag. Harbo var skrivekyndig og hadde en avtale med en avis som het «The World» om at han skulle skrive fra turen, forteller Rudjord.

50 hvaler

Ved 9 tiden saa og hørte vi et forferdelig stort braat komme. Vi sagde os imellem at den der klarer vi ikke. Og med et brag kastet den os og båden rundt, som om båden skulde være et nøtteskald. Vi blev sendt flere favner under vand og da vi endelig fik hovedet over vandet igjen, var vi begge i læ av båden. Og der laa vi i det oprørte hav og svømmede med fuld oljeklædning og sjøstøvler paa.....

Utdrag fra George Harbos dagbok, 10. juli 1896

Da Harbo og Samuelson ankom Cornwall hadde de lagt bak seg noen utrolig tøffe uker.

De rodde 18 timer hver dag. Om natten sov de normalt på tur, fem timer hver.

De ble omringet av hvaler, huden på hendene sprakk og de hadde store blemmer på håndleddene. De gikk også rundt ved flere anledninger slik at store deler av både mat- og vannprovianten forsvant.

Ble reddet av norsk skip

Ved to anledninger gikk Harbo og Samuelson om bord i forbipasserende skip. I juli ble de plukket opp av skipet «Cito» fra Larvik. Da roerne kom seg om bord trodde mannskapet først de var afrikanere, så indianere, men da mannskapet skjønte at de var nordmenn ble det stor jubel.

Møtet med «Cito» var blant høydepunktene under turen.

I skyggen av Nansen

Etter ankomst i Cornwall, fortsatte norskamerikanerne en uke før de nådde det endelig målet, Le Havre i Frankrike. Her ble de møtt en av jublende presse.

– De to reiste rundt og viste båten både i Frankrike og England. De dro også til Oslo og nedover Sørlandet, før de tok båten med seg tilbake til USA, forteller Rudjord.

George Harbo og Frank Samuelson

George Harbo og Frank Samuelson med båten «Fox» som de krysset Atlanteren med.

Dessverre for Harbo og Samuelson ble de aldri rike av turen, ettersom interessen i Norge uteble.

Noe av årsaken til det er at Fridtjof Nansen nettopp var kommet hjem fra Fram-ferden over Polhavet, og stjal rampelyset i all norsk media.

– Jeg tror ikke turen ble noen gullgruve for Harbo og Samuelson. Alle snakket om Fridtjof Nansen ettersom han kom fra polhavet omtrent samtidig. Det ble mye oppstuss om ham, og disse to kom i bakgrunnen, sier forfatteren.

Rekorden slettet etter 114 år

Det Harbo og Samuelson gjorde for 116 år siden, da de brukte 55 dager New York til England har i ettertid kanskje ikke fått den oppmerksomheten det burde fått.

Først for to år siden, da Leven Brown, Roy Carroll, Don Lennox og Livar Nysted rodde over Atlanteren på 44 dager ble rekorden til norskamerikanerne slått.

– Det de to gjorde var en voldsomt stor prestasjon, det er utrolig at det gikk bra. Man kan godt si at det var galmannsverk, sier Kåre Rudjord.