Antonio Anile
Foto: Kristian Aanensen / NRK

Tilbake til marerittet

REGGIO (NRK): Antonio Anile (59) mente tiden var inne for å vise frem stedet der han ble holdt fanget og torturert i dagevis av 'Ndrangheta-mafiaen.

– Jeg kjenner følelsene blir sterkere og frykten stiger nå, sier Antonio Anile i det han kjører de siste kilometerne på motorveien til den lille hytta på det avsidesliggende stedet, like ved Aspromonte-fjellene helt sør i Italia.

Det var akkurat denne veien medlemmer fra den beryktede 'Ndrangheta-mafiaen hadde kjørt ham en kald februardag i 2004.

Lånte penger – fikk kuler i posten

For ett år siden møtte NRK Antonio Anile i Roma der han akkurat hadde bestemt seg for å fortelle sin historie offentlig. Den gangen var tanken på å reise tilbake til stedet der han ble torturert og holdt fanget utenkelig. Nå, ett år etter, har han tatt mot til seg og er klar for turen.

Historien hans begynner i 2003.

Selskapet han var sjef for slet økonomisk og hadde fått avslag på en ny lånesøknad fra banken. Antonio så ingen annen løsning enn å stenge kontoret og slå selskapet konkurs.

– Jeg hadde samlet alle mine 80 ansatte og skulle til å fortelle dem at vi måtte stenge kontoret fordi vi ikke hadde fått lån i banken. Det var da en ansatt fra den lille byen Africo (en av hovedbyene til 'Ndrangheta-mafiaen journ.anm.) kom opp til meg. Han la hånden på skulderen min og fortalte meg at det finnes en løsning. Det er det de sier. De sier ikke hva løsningen er eller hvordan den skal gjennomføres. Bare at det finnes en løsning, forteller Antonio.

Og løsningen var penger. 50.000 euro var på plass to dager senere. Nok til at selskapets egenkapital var sikret og nok til at Antonio igjen kunne drive forretningen videre. Alt han måtte gjøre var å skrive under på to blankosjekker.

Så langt alt vel. Men det er nå det hele rakner.

Antonio Anile

Antonio Anile ser mot himmelen og kjenner at alle følelsene kommer tilbake.

Foto: Kristian Aanensen / NRK
Antonio Anlie

Antonio ble slått og sparket i dagevis på hytta. Fortsatt har han en langt arr på høyrearmen.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Antonios partner og sjef bestemmer seg for å ta alle pengene og stikke av. Han rømmer og overlater hele regninga til Antonio som nå står uten jobb og med en enorm mafiagjeld. En gjeld han må fortsette å betale avdragene på selv uten penger. Betalte han ikke en måned var det dobbelt den neste, pluss det som skulle vært betalt den måneden også.

– Det gikk greit i begynnelsen. Jeg solgte en del eiendeler og klarte å betale avdragene, men det kunne ikke vare evig. Da jeg ikke klarte å betale to avdrag fikk jeg en klar melding. Tre kuler lå i postkassa. En for meg, en for min kone og en for min sønn. Beskjeden var klar, de mente alvor.

Banket helseløs

Antonio tok kontakt med mafiaen og ba om et møte. Han ønsket å møte en av dem alene for å finne frem til en løsning. De kom fem stykker og hentet ham i en varebil og kjørte til det øde fjellområdet han nå er på vei tilbake til.

Et område 'Ndrangheta-mafiaen er kjent for å holde folk kidnappet og dumpe sine lik.

– Da jeg kom inn i den lille hytta var det fullt av mafiafolk der. Og de var bare ute etter en ting: Å banke skitten ut av meg. De slo meg med jernrør, sparket og truet. Til slutt ble jeg bare helt nummen.

Etter dager med mishandling fikk han en pistol mot tinningen og en kontrakt foran seg. «Skriv under» var kommandoen.

Antonio Anile og Domenico Cammisotto

Antonio bruker sin kunnskap som økonom til å gi Domenico Cammisotto råd om hvordan han kan søke støtte i et anti-mafia-fond.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

På kontrakten stod det at mafiaen kjøper verdipapirer for 600.000 kontant i et investeringsfond i det østerrikske selskapet Antonio da jobbet for. Pengene skulle aldri utbetales, slik at Antonio stod ansvarlig for kjøpet. Dermed økte hans samlede gjeld med 1200 prosent med et pennestrøk.

Men det som kunne blitt hans økonomiske ruin, ble i stedet vendepunktet.
Man kan nemlig ikke kjøpe seg inn i denne type fond med kontanter. Da mafiaen henvendte seg til det østerrikske selskapet ble de bare møtt med hånlatter. Papiret var verdiløst og de hadde lurt seg selv.

De kom selvfølgelig tilbake etter Antonio, men etter år i frykt hadde han fått nok.

– Jeg bestemte meg for å gå til en dommer og fortelle hele min historie. Jeg la frem bevis, fikk politibeskyttelse og gikk under jorda. Livet mitt var over, men jeg fikk friheten tilbake.

Tilbake

Nå, over ti år etter, er han for første gang tilbake der hans største mareritt utspant seg, og han er ikke nådig mot seg selv.

– Jeg er sint fordi det var jeg som oppsøkte dem. Jeg er sint fordi jeg stolte på disse menneskene som ødela meg, både økonomisk og menneskelig, sier han i bilen på vei ut til hytta.

Men det er ikke sinne han skal føle på i dag.

Antonio Anile

Video: Da Antonio reiste tilbake til stedet der mafia torturerte ham kom følelsene tilbake.

Etter hvert som vi nærmer oss hytta begynner Antonio å bli nervøs og urolig. Dette hadde han ikke sett for seg.

Bryter sammen

– Der er det, der er hytta, sier han og peker ut av vinduet mot noe som ligner et nedlagt lagerskur med tomme paller utenfor. Vi svinger for å kjøre litt nærmere.

Da skjer det.

Antonio får øye på et familiemedlem til en av kidnappere, som kommer kjørende i motsatt retning.

Med ett kommer alle minnene, slagene og sparkene tilbake. Han blir livredd og nummen i hele kroppen, og må svinge inn på en liten lomme langs veien. Helt utmattet.

– Jeg klarer ikke å kjøre mer, jeg beklager, sier 59-åringen stille.

Han åpner døren og tolken tar over rattet.

Helt stille setter han seg i baksettet og lukker øynene.

– Alt kom tilbake. Alle fargene, luktene og lyset. Det var akkurat som da jeg var der sist, og plutselig fikk jeg følelsen av at det kom til å skje igjen.

Han åpner øynene og ser tomt ut av vinduet.

– Jeg føler meg bare helt elendig.

Hjelper andre

Antonio Anile og Guiseppe Spinelli

Antonio bruker all sin tid til å hjelpe andre som er kommet på kant med mafiaen. Giuseppe Spinellis oliventrær blir tent på hvert eneste år.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Det var ikke slik han så for seg at det skulle bli, han som de siste årene har brukt all sin tid og energi på å hjelpe andre som ønsker å komme ut av mafiaens klør. Han som med sin økonomiske bakgrunn reiser rundt og hjelper folk med å fylle å skjemaer som gir dem tilgang til antimafia-fond.

Han som så mange, så lenge har sett opp til. Nå helt utslitt i baksettet av en bil, helt ute av stand til å møte sine egne demoner, sine egne minner.

Etter en liten stund snur vi bilen og kjører litt tilbake. På trygg avstand på en bro ved motorveien stopper vi på en trafikklomme.

Han peker mot stedet som så til de grader preger ham over ti år etter.

– Hjertet mitt er revet i stykker og kastet ut. De slo meg og brakk armen min, sier han mens han viser frem det ti centimeter lange arret på høyre underarm.

Den italienske statsadvokatene Nicola Gratteri,

Den italienske statsadvokatene Nicola Gratteri har fått god hjelp fra Antonio og organisasjonen SOS Impresia i sin kamp mot 'Ndrangheta-mafiaen.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Økt kamplyst

Men Antonios kamp har gitt resultater. Antimafia-organisasjonen han er en del av har hjulpet myndighetene. Og de siste månedene har de gjort mange store arrestasjoner.

For første gang øyner de et håp i kampen mot de kriminelle bandene.

– Mafiaen kontrollerer forholdsvis store områder. Akkurat nå har de en vanskelig periode, fordi myndighetene svarer med langt flere etterforskninger av 'Ndrangheta, sier statsadvokat Nicola Gratteri til NRK.

Og selv om Antonios kamp mot mafiaen har kostet, har følelsene han fikk ved å reise til hytta gitt ham enda større kamplyst i sitt arbeid mot mafiaen i Italia.

– Ja, helt sikkert. I dag har jeg gjenopplevd noe jeg ikke har følt på lenge: Redselen. Jeg hadde visket ut fortiden, men jeg har verken en nåtid eller fremtid så lenge ‘Ndrangheta fortsatt eksisterer, sier han.

Laster kart, vennligst vent...