Lånte penger av mafiaen – fikk tre kuler i posten

Rastløs og nervøst går han rundt på det lille kontoret. Sjekker telefonen, åpner vinduet og tar seg en toskansk-sigar. Den samme sigartypen som alltid lå som limt i munnviken til Clint Eastwood i spagettiwesternfilmene.

– Jeg føler meg fri nå, men samtidig lever jeg i konstant frykt. For disse menneskene glemmer aldri, sier han til NRK.no mens han nipper til espressoen.

Kidnapping, drap og kokain

Disse menneskene han snakker om er deler av den svært hensynsløse 'Ndrangheta-mafiaen i Calabria på Italias «støvelspiss». Mennesker du absolutt ikke har lyst å ha noe usnakket med.

Dette er gruppen som kontrollerer rundt 80 prosent av all kokainhandel i Europa og som har spesialisert seg på kidnapping, menneskehandel og politisk korrupsjon.

Disse menneskene valgte Antonio å samarbeide med da alle muligheter var prøvd og bankene hadde sagt nei til å låne han penger til fornye selskapets egenkapital.

– Jeg hadde samlet alle mine 80 ansatte og skulle til å fortelle dem at vi måtte stenge kontoret fordi vi ikke hadde fått lån i banken. Det var da en ansatt fra den lille byen Africo (en av hovedbyene til 'Ndrangheta-mafiaen journ.anm.) kom opp til meg. Han la hånden på skulderen min og fortalte meg at det finnes en løsning. Det er det sier. De sier ikke hva løsningen er eller hvordan den skal gjennomføres. Bare at det finnes en løsning, forteller Antonio.

Og løsningen var penger. 50.000 euro var på plass to dager senere. Nok til at selskapets egenkapital var sikret og nok til at Antonio igjen kunne drive forretningen videre. Alt han måtte gjøre var å skrive under på to blankosjekker.

Så langt alt vel. Men det er nå det hele rakner.

Antonios partner og sjef bestemmer seg for å ta alle pengene og stikke av. Han rømmer og overlater hele regninga til Antonio som nå står uten jobb og med en enorm mafiagjeld. En gjeld han må fortsette å betale avdragene på selv uten penger. Betalte han ikke en måned var det dobbelt den neste, pluss det som skulle vært betalt den måneden også.

Italias største selskap

Beregninger utført av den italienske handelsnæringen viser at den svarte økonomien i landet utgjør rundt 50 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Mafiaen omsetter dermed for mer enn et helt norsk statsbudsjett.

• Les: Mafiaen største bedrifta i Italia

– Til sammen er mafiaen det største selskapet i Italia med en samlet omsetning på mellom 130 og 150 milliarder euro, og samtidig er de landets største bank med en kontantbeholdning på rundt 70 milliarder, forteller Lino Busa i organisasjonen SOS Impresa. De jobber med å kartlegge og hjelpe bedriftseiere som ønsker å bryte med mafiaen.

Og med den økonomiske krisen hengende over landet har den organiserte kriminaliteten i Italia bare økt i omfang.

For når utlånene fra bankene til både de private husholdningene og bedriftene fortsetter å falle, er veien til mafiaen kort.

– I dagens krise er mafiaen de eneste som er i stand til å drive økonomien videre. For noen få år siden var mafiaen mer klassisk organisert, men etter 2007/2008 har fenomenet blitt større og de har fornyet seg til å bli mer rettet inn mot økonomisk og finansiell virksomhet, forteller Busa.

• Les: - Mafiaen sterkare enn staten

Det er anslått at den italienske staten hvert år går glipp av rundt 120 milliarder euro, tilsvarende over 890 milliarder norske kroner, på grunn av skattejuks, som i stor grad skylles den svarte økonomien drevet av de ulike mafiaorganisasjonene.

Tre kuler i posten

Antonio klør seg på armen, og viser frem arret sitt. Langs den høyre underarmen går det et dypt sår. Det er grodd, men det er tydelig at armen har blitt brukket. Fortsatt sliter han med å strekke den ut og samle alle fingrene.

– Det gikk greit i begynnelsen. Jeg solgte en del eiendeler og klarte å betale avdragene, men det kunne ikke vare evig. Da jeg ikke klarte å betale to avdrag fikk jeg en klar melding. Tre kuler lå i postkassa. En for meg, en for min kone og en for min sønn. Beskjeden var klar, de mente alvor.

Nå måtte han fortelle familien hva han hadde gjort og hva han var i ferd med å utsette dem for. De reagerte med sjokk, før frykten tok over.

Familien hadde vært en respektert del av byen og var i utgangspunktet velstående. Nå stod de nærmest på bar bakke og fryktet for sine liv.

– Når man er under et slikt press som jeg var i da, så oppfører man seg nesten som en narkoman på jakt etter sitt neste skudd. Alt handler om å skaffe nok penger til å betale det neste avdraget. Man tenker ikke så mye på dem rundt seg, forteller Antonio.

– Når jeg hadde solgt alt jeg eide og de hadde skviset meg som en sitron bestemte jeg meg bare for å rømme. Jeg stakk av fra alt og alle. Men man kan ikke flykte fra mafiaen. De oppsøkte min sønn etter at han var ferdig på skolen en dag og ba han hilse til meg. De gjorde det bare for å vise meg at de viste hvor familien min var.

Banket helseløs

Antonio tok derfor kontakt med mafiaen og ba om et møte. Han ønsket å møte en av dem alene for å finne frem til en løsning. De kom fem stykker og hentet ham i en varebil og kjørte til et øde fjellområde utenfor byen. Et område 'Ndrangheta-mafiaen er kjent for å holde folk kidnappet og dumpe sine lik.

– Da jeg kom inn i den lille hytta var det fullt av mafiafolk der. Og de var bare ute etter en ting: Å banke skiten ut av meg. De slo meg med jernrør, sparket og truet. Til slutt ble jeg bare helt nummen.

Etter timevis med mishandling fikk han en pistol mot tinningen og en kontrakt foran seg. Skriv under var kommandoen.

På kontrakten stod det at mafiaen kjøper verdipapirer for 600.000 kontant i et investeringsfond i det østerrikske selskapet Antonio da jobbet for. Pengene skulle aldri utbetales slik at Antonio stod ansvarlig for kjøpet og dermed økte hans samlede gjeld med 1200 prosent med et pennestrøk.

Men det som kunne blitt hans økonomiske ruin, ble i stedet vendepunktet.

Man kan nemlig ikke kjøpe seg inn i denne type fond med kontanter. Så når mafiaen henvendte seg til det østerrikske selskapet ble de bare møtt med hånlatter. Papiret var verdiløst og de hadde lurt seg selv.

De kom selvfølgelig tilbake etter Antonio, men etter år i frykt hadde han fått nok.

– Nå var det enten dem eller meg. Jeg sendte familien bort, tok med meg en pistol og var klar til å møte dem. Jeg tenkte enten så dreper jeg dem eller så dreper de meg.

Men det ble aldri noen konfrontasjon. Antonio oppdaget at han hadde blitt som dem og tenkte som dem. Det måtte finnes en annen utvei.

– Til slutt bestemte jeg meg for å gå til en dommer og fortelle hele min historie. Jeg la frem bevis, fikk politibeskyttelse og gikk under jorda. Livet mitt var over, men jeg fikk friheten tilbake.

Svake lover

Nå ti år senere lever Antonio fortsatt med politibeskyttelse og kan ikke bevege seg fritt rundt. Saken er ennå ikke ferdig i rettssystemet etter nesten utallige anker, treneringer og saksbehandlingsfeil.

– De italienske lovene er altfor svake når det gjelder å avsløre mafiaen. Fortsatt må man fysisk være til stede og peke ut dem som har truet deg på livet, og det krever et enormt mot og styrke. Og jeg fryktet at flere vil havne i samme situasjon som meg på grunn av den økonomiske krisen.

På søndag er det valg i Italia og selv om ikke mafiaspørsmålet er et sentralt poeng i valgkampen frykter mange at Berlusconi og hans kamerater igjen skal komme tilbake til makten og forverre krisen Italia opplever.

Mange har også tolket hans budskap om at alle dine synder skal tilgis som en direkte henvendelse til mafiaen om at deler av deres kriminelle virksomhet kan bli gjort lovlig.

– De italienske myndighetene er godt utstyrt til å slåss mot de voldelige delene av mafiaen, men vi er ikke godt nok rustet til å bekjempe den økonomiske delen. De er veldig attraktive for resten av økonomien på grunn av sine penger og kontakter, Vi trenger derfor en sterk og solid regjering som kan fortsette å kjempe mot mafiaen. Og en regjering der ingen mistenkes for å ha kontakter med kriminelle organisasjoner, sier Luso.