Audun og Jens Bjørnar Jensen

Fordelen med å få barn når man allerede har oppdratt fem fra før, er at man kan alle triksene, sier Jens Bjørnar Jensen. Han ble far for sjette gang - som 51-åring.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Seniorene blir fedre

Å henge med på tempoet til viltre barn blir tyngre med årene. Likevel blir stadig flere menn fedre etter at de fyller 45 år. Jens Bjørnar Jensen var 51 da sønnen Audun kom til verden.

Marit Garfjeld
Journalist

– Audun! På tide å kle på seg, vi må dra snart!

Ni år gamle ben løper over stuegulvet og ut i gangen, med katten hengende på slep for å fange den røde tråden som «storebror» lokker ham med. Om ti minutter starter fotballtreningen til Tromsø Ils smågutter ’05.

Da Audun ble født, var pappa Jens Bjørnar Jensen (59) i Tromsø en av rundt 2.000 norske menn over 45 år i foreldrepermisjon. Bare sju år senere hadde antallet eldre fedre steget med 23 prosent. I løpet av de siste tjue årene har antallet som blir fedre etter at de fyller 45 år fordoblet seg.

De snører på seg skoene, like etterpå roper far og sønn «hadet» til kone og mamma Janne.

Småbarnsfar i tretti år
Å være småbarnsfar sammenhengende i over 30 år, er få forunt – men de blir stadig flere. Jens Bjørnar var 28 år første gang han ble far til Ida. Noen år senere møtte han ni år yngre Janne, og da han var 35 kom Sarah til verden. Så gikk det slag i slag – først kom en sønn, og da Jens Bjørnar var 40 ble tvillingdøtrene født. Til slutt kom Audun – da var storesøster Ida 23 år.

Våte ytterklær, fire ganger «vil-ikke», snørrete neser og enorme stabler med pannekaker til middag var hverdagen for paret i mange år.

– Erfaringa vi fikk med å få kabalen til å gå opp med etter hvert fire viltre unger med fotball, dans og musikkundervisning var verdifull, sier seksbarnsfaren. For ti år senere kom det siste «sjokket».

Jula 2004 lyste igjen to blå streker streker fra graviditetstesten.

En hjelpende pappahånd

Pappa er den som oftest blir med på fotballtrening sammen med Audun - det er 'deres greie'.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

– Vi hadde ikke planlagt én til, og trodde strengt tatt at toget var gått fordi vi var så gamle, smiler Jens Bjørnar.

Foreldrene tok utfordringa på strak arm. De tenkte at når man har så mye erfaring med å drible familielivet med fire unger i tett rekkefølge, virket det nesten lett å bare skulle ha én liten.

– Vi hadde lært oss alle triksene og opparbeidet tålmodighet for de vanskelige situasjonene, som hvordan vi skulle få fire smågretne unger med oss på skitur. Og ikke minst, vi visste at bare vi kom oss ut av døra og ut i naturen, så var det verdt slitet, humrer Jens Bjørnar.

Femtiniåringen er i over gjennomsnittet god form, noe som selvsagt er en fordel når man skal følge tempoet til en niåring. Samtidig har roen til de eldre foreldrene smittet over på Audun.

– Han er nok litt veslevoksen. Når vi skal på skitur, pleier han å spørre om jeg har husket alt vi trenger. Og han liker å være med på Biltema og se på verktøy. Men sånt tar kanskje unge fedre ungene sine med på også?

Venter med å bli foreldre
Rundt 60.000 babyer med ski på beina og ryggsekk på ryggen har blitt født hvert år de siste tjue årene. Og med økt utdanningsnivå blant foreldrene, så gjør mange som Jens Bjørnar – de blir foreldre i voksen alder.

I 1992 ble mer enn dobbelt så mange menn mellom 20 og 24 år fedre sammenlignet med aldersgruppen 40-45. Tjue år senere var det flere menn over førti som fikk nyte duften av sin nyfødte baby enn deres tjue år yngre brødre.Mange eldre menn som blir fedre, har fått seg familie nummer to og en yngre partner.

Det hadde vært helt utenkelig for Jens Bjørnar å få barn med en ny partner som 51-åring.

– Alderen merkes, ting blir faktisk tyngre med årene. Grunnen til at jeg og Janne var så positive til å få et barn til selv om vi var godt oppi årene, er at vi er et veldig godt arbeidslag – vi vet gjennom mange års samarbeid hvordan vi skal få logistikken til å flyte. Det var avgjørende for oss.

Det er mange grunner til at stadig flere menn - og kvinner - blir foreldre i voksen alder. Mange starter midt i trettiårene med å få barn, og om de ønsker å få flere barn kommer flere barn til verden etter at foreldrene har fylt 40.

Når jeg blir stor

Mange utsetter å bli foreldre til de er langt oppi trettiårene.

Men en del venter med å få barn. Disse har Anne Britt Vika Nilsen forsket på. Hun er jordmor og høgskolelektor ved jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

Forskningen henvendte seg blant annet til personer som var 36 og 40 år. Halvparten av menn og en av tre kvinner oppga at de ønsket seg barn innen to til fem år, men at de ikke følte seg modne nok eller ønsket å gjøre andre ting før de ble foreldre. Vika Nilsen sier at dette reiser flere problemstillinger.

Anne Britt Vika Nilsen

Førsteamanuensis Anne Britt Vika Nilsen.

– Når så mange over 36 år fortsatt ønsker å vente i to til fem år før de vil få barn, kan man lure på om de vet at de har en biologisk begrensning. Om mennene vil vente mye lengre, drar de kvinnene med seg slik at kvinnene kommer ut av den mest fertile alderen. Det kan føre til ubehagelig stress med i det hele tatt å bli gravid når de først skal prøve, mener Vika Nilsen.

Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antallet menn som blir fedre, synker. Av 40-åringer i 2012, var 25 prosent barnløse.

– Forklaringen er jo at stadig flere menn får barn med mer enn én kvinne. De aller fleste nøyer seg med to kull, men det er noen som har flere kull. "En pent brukt mann" med gode ressurser kan ofte fremstå som et mer interessant valg enn en "ubrukt mann" med dårligere utdanning og inntekt, sier samfunnsforsker Kari Skrede til Klikk.no.

Med økning i alderen til nybakte fedre, kan det oppstå problemer. Eldre fedre gir barna høyere risiko for å få psykiske sykdommer. Barna til en 45 år gammel far har over tre ganger høyere risiko for å få autisme, tretten ganger høyere risiko for å utvikle ADHD og hele 25 ganger så stor sjanse for å rammes av bipolar lidelse sammenlignet med fedre i slutten av 20-årene, viser undersøkelsen som ble utført ved Karolinska Institutet og Indiana University.

Ikke redd for sykdom
Siden graviditeten kom plums på, var verken Janne eller Jens Bjørnar spesielt opptatt av å holde seg oppdatert innen nyere fertilitetsforskning. Men i ettertid sier Jens Bjørnar at han legger merke til nyheter som kommer på feltet.

– Jeg hørte nettopp at eldre fedres spermkvaliteter kan gjøre at unger kan få problemer, men at dersom foreldrene har høyere utdanning så kompenseres det. Men jeg blir ikke urolig av det. Audun er like moden og flink som de andre ungene og er flink med skolearbeid og slike ting. Han er veldig positiv og grei. Sammen har vi et kjempefint lag.

Jens Bjørnar Jensen og Audun

Jens Bjørnar har vært småbarnsfar sammenhengende i over 30 år.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Toksikolog Gunnar Brunborg ved Folkehelseinstituttet ser på hva som kan være årsaken til endringer i spermkvaliteten til menn ettersom årene går, og sier at det ikke bare er «slappe svømmere» som kan være et problem. Eldre fedre har større risiko for å få arveskader i sin sperm, som så kan overføres til sine barn og føre til sykdom.

Gunnar Brunborg

Toksikolog Gunnar Brunborg.

Foto: Folkehelseinstituttet

Begge foreldrene har riktignok flere tusen mutasjoner som ikke medfører sykdom for barnet med mindre både far og mor har de samme typene, men Brunborg sier at forskerne likevel antar at barn av eldre fedre har noe større risiko for sykdom.

Brunborg og andre forskere har studert helt nye mutasjoner som oppstår i et barn. Blant annet har islandske forskere vist med sikkerhet at mutasjonshyppigheten øker med fars alder.

– Det finnes i gjennomsnitt åtte ganger så mange av slike «de novo mutasjoner» hos barn med far som er 70 år gammel, sammenlignet med en far som er 20 år gammel, sier Brunborg.

Disse mutasjonene er ikke nødvendigvis i områder av gener som fører til sykdom. Dermed er den økte sannsynligheten for å få bli syk på grunn av fars alder samlet sett fortsatt veldig liten. MEN slike mutasjoner vil jo øke i antall i hele befolkningen, og det for hver generasjon, understreker Brunborg.

– Hele befolkningens potensielt sykdomsmedførende mutasjoner vil derfor langsomt øke, og økningen blir mye raskere dersom fedre i gjennomsnitt blir eldre.

Bestefar og småbarnsfar
Mutasjonsfare og risiko for psykiske sykdommer er det siste den nybakte pappaen, NRK-journalist Martin Mortensen (51), tenker på.

Hele livet har han tatt ting som de kommer. Journalisten spiller i teater og trakterer instrumenter, dyrker helårs båtliv på den kalde Vågsfjorden og trekker frem motorsykkelen om sommeren. Noen kaller ham en bohem og vagabond.

– Jeg har aldri vært en person som har planlagt livet detaljert. Enkelte har allerede i tjueårsalderen bestemt seg hva de skal gjøre når de er 30, 40 og 50. Jeg har tenkt at livet går sin gang. Jeg har mange interesser jeg vil holde på med, men ikke tillagt dem en viss alder, sier Martin ettertenksomt.

Martin Mortensen og barna

Ylva kan skifte bleier, men lar helst pappa Martin ta seg av den jobben.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Strengt tatt har ingen av de etter hvert seks barna vært planlagt – unntatt Ylva, som satt som et skudd bryllupsnatta, forteller Martin med et smil. Men flere barn skulle egentlig vært unngått.

For da Ylva hadde kommet til verden, bestemte Martin seg for at tre unger med kona Stine og én fra før var nok: Han skulle «klippe strengen». Stine var ikke helt enig.

– Det er ikke så «hot», akkurat. Jeg var ikke redd for at jeg senere ville ha flere unger, men synes det er så … endelig. Jeg kjenner folk som har angra på den beslutninga, sier Stine.

Martin Mortensen og sønnen

Martin Mortensen (51) ble nettopp far for femte gang, til Elliot.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Så ble heller ikke inngrepet noe av. Dagen før Martin skulle gjøre inngrepet, avbestilte han timen.

– Man blir redd for at det skal gi utslag. Jeg kjenner mange som har gjort det og de sier det ikke er noen forskjell. Men slik jeg kjenner meg selv, ville det ligget i bakhodet. Og, for min egen del å vite at dersom jeg måtte trø til… Han lar setninga henge.

Ny generasjon Mortensen på vei
Fem år senere skjeler to uker gamle Elliot opp mot pappa Martin. Denne gangen blir spedbarnstiden ekstra spesiell. Eldstesønnen Preben blir far om noen uker. Og den blivende bestefar Martin gleder seg nesten mer på vegne av Elliot enn på egne vegne til at barnebarnet kommer til verden.

– Eldstesønnen min og samboeren hans venter en jentebaby, og hun vil bli mer som en søster for Elliot. Nærmeste storesøster i flokken, Ylva, er seks år gammel, og min erfaring er at aldersforskjellen vil nærmest gjøre ham til enebarn.

I familien Mortensen i Harstad er generasjonene til stadighet rykket ut av balanse. Moren til Martin fikk ei datter tre måneder før søsteren hans fikk en sønn.

Stine Renate Larsen og ungene

- Ylva (6) har faktisk vist svigersøsteren sin (32) hvordan man skal skifte bleier på babyer, ler mamma Stine. Generasjonene er forskjøvet i familien Mortensen.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

– Vi har vokst opp nærmest som søsken til nevøen vår. Og det var fantastisk, sier Martin.

Han gleder seg stort til å tilbringe pappapermisjonen sammen med sønnen og barnebarnet.

– Jeg har sagt til eldstesønnen min han ikke får ta pappaperm før ungen er ferdig med pupp. For når vi skal ut i pappaperm, så tar vi ungene med til Finnmark og koser oss, smiler Martin.

Anne Kjeldsen

Forsker Anne Kjeldsen.

Foto: Folkehelseinstituttet

Forsker mer på menn
Forsker og psykolog Anne Kjeldsen er postdoktor ved TOPP-studien, «Trivsel og oppvekst i barndom og ungdomstid», ved Folkehelseinstituttet og forsker på faktorer knyttet til atferdsvansker blant barn. Da de startet studiet i 1993, ble det innhentet lite informasjon om barnas far.

– Vi sendte ut et spørreskjema der vi ba en av foreldrene om å fylle ut informasjon på vegne av barnet og også noe informasjon om seg selv. Av de over 900 svarene vi fikk, var det bare 18 menn som svarte, forteller hun.

Kjeldsen sier at bevisstheten rundt forskning på begge foreldre har økt, og at nyere studier oftere ber om svar fra både mor og far.

– At forskere ser på begge foreldrenes unike roller i forbindelse med barn og barns utvikling er en positiv utvikling.

Fordeler med erfaring
Vel fremme i den velbrukte gymsalen på Sommerlyst ungdomsskole samles Audun og lagkameratene rundt midtsirkelen mens foreldre og småsøsken benker seg på scenen. En times ventetid slås i hjel med skravling om løst og fast – mye fotball.

De fleste fedrene er yngre, mange flere av dem er i slutten av trettiårene og begynnelsen av førtiårene. Jens Bjørnar kunne teknisk sett vært faren til noen av de yngste fedrene. Heldigvis ser han ikke ut som om han ser seksti.

– De har ikke kalt meg for bestefar enda. Jeg var på fotballtrening med Julie og sa til ei jente at «det er fint at bestefaren din tar deg med». Mannen ble beklemt og begynte å forklare at «det er sånn, at kona mi er veldig mye yngre enn meg …». Da skjemtes jeg. Neste gang jeg ser en eldre mann, sier jeg aldri det igjen, humrer Jens Bjørnar.

Fotballtrening på Sommerlyst ungdomsskole

Med de fem første ungene engasjerte Jens Bjørnar seg i styre og stell rundt fritidsaktiviteter. Denne gangen lar han andre krefter slippe til.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Kona Janne tenkte ikke at alderen på verken far eller mor var en ulempe, og påpeker at før i tida fikk folk unger over en tjueårsperiode, gjerne med ti eller tolv stykker i kullet. Likevel sikret de seg mot å få et sykt barn.

– Vi tok fostervannsprøve og full pakke med undersøkelser fordi vi ville så langt det var mulig finne ut at alt var i orden. Men jeg var ikke bekymret. Når man har fått noen barn kjenner man det på seg. Jeg kjente at alt var i orden, forteller Janne.

At ekteparet er i god fysisk form, er en stor fordel. Likevel merkes det nå at alderen sniker seg på, ikke minst ler Jens Bjørnar når han forteller at han får ei ekstra ferieuke, «seniluka», siden han snart er seksti.

– Vennene våre reiser på storbyferier og slikt. Det har vi bare fått til én gang. Men det er ikke så mange år til også vi kan planlegge reiser sammen som par.

– Hvilke tanker gjør du deg om at du har en ungdom i hus når du skal pensjoneres?

– Om sju år er han på god vei til å være ungdom. Man vet ikke helt hvilken form man blir i når den tid kommer, så man kan ikke spekulere på det. Men jeg kunne aldri tenkt meg å bli far i en alder av seksti. Man skal tross alt følge opp ungene til de blir voksne. Det krever sitt, sier Jens Bjørnar.

Med de fem første ungene engasjerte Jens Bjørnar seg i styre og stell rundt fritidsaktivitetene deres. Denne gangen lar han yngre krefter slippe til.

Les også:

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost