Så lett fikk NRK tak i «puggedop»

Klokka er 11.24 i redaksjonslokalet til NRKs nye dokumentarserie Innafor. Redaksjonens yngste medarbeider, som selv er student, har fått et uvanlig oppdrag av redaktøren.

– Ring venner og bekjente i studentmiljøet og prøv å skaffe ulovlig prestasjonsdop. NRK betaler!

Bendik Mondal (22) skal oppspore og kjøpe den reseptbelagte ADHD-medisinen Ritalin, et amfetamin-liknende stoff.

Han starter kamera, tar en slurk vann og rensker strupen. Så løfter han telefonen og ringer en bekjent i studentmiljøet:

– Jeg har en rar forespørsel til deg. Jeg skal se hvor lett jeg klarer å få tak i Ritalin-tabletter. Vet du om noen som kan hjelpe?

Bendik har fått 24 timer på oppdraget. 
Det skal gå atskillig raskere.

Pille for bedre læring

Er det greit å svelge en pille for å prestere bedre? Rundt årtusenskiftet begynte amerikanske forskere å studere medisiner som kunne bedre hukommelse, læring og konsentrasjonsevne.

De har fått navn som smartdop, puggedop, hjernedop, akademisk dop og prestasjonsdop.

Medikamentene det er snakk om brukes mot ADHD, Alzheimer eller narkolepsi. De skrives helt lovlig ut på resept som Ritalin, Concerta og Modafinil til dem som har en diagnose. Og kjøpes helt ulovlig via internett og andre kanaler av friske studenter som vil bli «smartere».

Den nye normalen

– Hvis du tar disse medisinene, kan du arbeide lengre dager før eksamen, du kan lese fra åtte om morgenen til ti om kvelden – mer eller mindre sammenhengende – slik at du kan yte mer og stå løpet ut på en bedre måte, sier Steinar Madsen. Han er medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

– Det har vært vitenskapsmenn som mener at dette bør man begynne med, sier Madsen.

– Seriøse forskere har gått ut i vitenskapelige tidsskrift og sagt at dette bør bli den nye normalen – vi får bedre studenter, blir flinkere alle sammen. Det er jeg helt uenig i.

– Dop er scary greier

Klokka passerer 11.49. I en halv time har Bendik Mondal ringt rundt til folk han kjenner som kanskje kan hjelpe i jakten på dop. Uten hell. Dette er den femte telefonen han tar:

– Jeg har fått oppdrag å skaffe ulovlig Ritalin i løpet av 24 timer?

– Ritalin – og så ringer du meg!?

– Tenkte ikke at du holdt på med det, men kanskje du kjente noen som drev med litt forskjellig, sier Bendik.

I noen uker har han jobbet som journalistpraktikant i Innafor-redaksjonen. Dokumentarserien utforsker prestasjonspresset unge opplever i dag. Målet er å finne ut om dagens studenter har begynt å gå lenger for å prestere bedre etter hvert som konkurransen om å nå toppen blir hardere. Kanskje har de til og med begynt å dope seg for å prestere.

Bendik forteller at han aldri har vært borti dop før og at han aldri har brukt ulovlige stoffer. Han synes «dop er scary greier». Nå skal han prøve å skaffe det.

Hvor kommer det fra

Verken politi eller tollvesen har noen god oversikt over den ulovlige bruken av Ritalin og annen prestasjonsdop. Markedet for piller er enten videresalg fra personer som bruker pillene lovlig eller import via nettbutikker i utlandet.

I følge statistikk NRK har fått fra Kripos, beslaglegger Tollvesenet et par hundre postforsendelser i året som inneholder disse pillene. Antall beslag har holdt seg nokså stabilt de siste tre årene. I 2013 var det 183 beslag av tilsammen 3136 piller Ritalin. I fjor var det like mange beslag, men antall piller hadde økt til 4057.

Kripos anser dette som en relativt liten problemstilling.

Til sammenligning ble det i fjor gjort over 2000 beslag av tilsammen 600 kilo amfetamin og metamfetamin.

Økning eller ikke?

I 2010 oppgav 1.4 prosent av studentene i den landsomfattende Helse og trivselsundersøkelsen – også kalt ShoT-undersøkelsen – på norske universiteter og høyskoler at de hadde brukt legemidler for å øke sin akademiske prestasjon.

Fire år senere svarte 4.2% bekreftende på et lignende spørsmål i den samme undersøkelsen – tre ganger så mange som i 2010.

– Vi har stilt litt ulike spørsmål om dette temaet i de to undersøkelsene og kan derfor ikke direkte sammenlikne resultatene, sier Kari Jussie Lønning. Hun er lege og ansvarlig for undersøkelsen i Studentsamskipnaden i Oslo.

– Svarene fra 2014 inkluderer også studenter som svarer at de har benyttet vanlige reseptfrie medisiner som Ibux, Paracet og koffein for å bedre prestasjonene, sier hun.

– Det ser ut som det er en økning, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. Han viser til en annen undersøkelse gjennomført av Norges største studentavis, Universitas og Norsk studentorganisasjon. Den tyder på at 2-3 prosent av den norske studentmassen, det vil si mellom 5000 og 10.000 studenter, har brukt reseptbelagte legemidler for å prestere bedre.

Noen som kjenner noen

Klokka er 12.33. Bendik har sendt ut tekstmeldinger og Facebook-forespørsler for å få hjelp til å kjøpe prestasjonsdop. Nå slår han sitt sjuende telefonnummer:

– Jeg begynte å ringe litt rundt for en time siden for å finne ut om det er noen som kjenner noen som kjenner noen som kanskje kan peke meg i riktig retning.

Bendik lover fullt kildevern – og nå skjer det noe positivt i den andre enden.

– Ja, det er supert om du bare kunne hørt, altså!

Bendik legger på og ser i mobilkameraet:

– Ok. Nå tar han en telefon, og så krysser vi fingrene. Yesss!

«Tour de France»-samfunn

– Det skumle er om man går mot et samfunn der man er nødt til å ta prestasjonsdop fordi alle andre gjør det, sier Steinar Madsen på Statens legemiddelverk. Han syns det er etisk feil å ta en pille for å prestere bedre.

– Vil vi ha et samfunn hvor alt er juks – fra idrettsmenn til studenter til vitenskapsmenn som driver og «jukser», spør Madsen retorisk.

– Man ser jo det at i sykkelsporten, for eksempel, har det vært nesten nødvendig å bruke dop for å kunne vinne Tour de France. Og blir det sånn at det blir nødvendig å ta dop for å få de beste stipendene og doktorgradsstudiene og sånn, så er det klart: da er vi fort der, altså.

En av fem i USA

Statistikken tyder på at bruken av prestasjonsdop har et relatvit beskjedent omfang i Norge. Men undersøkelser i USA og England tyder at prestasjonsdopet brer seg kraftig:

En studie fra 2014 gjort ved en Ivy League-skole i USA viser at en av fem studenter ved prestisjeuniversitetet bruker sentralstimulerende stoffer for å gjøre det bedre på prøver, skrive oppgaver og lese til eksamen.

En vanlig oppfatning er at dopet ikke har farlige bivirkninger.

Avhengighetsskapende

Steinar Madsen understreker at det ikke finnes legemidler uten bieffekter.

– Er det en virkning, er det alltid en bivirkning. Med konsentrasjonspiller kan det være snakk om søvnforstyrrelser, nedsatt matlyst, vekttap og angst, sier han.

– Det vi også har sett, og som vi har fått rapportert, er at noen har begynt å bruke dette i studiesammenhengen. De har begynt å bruke det fast, daglig, og da blir du avhengig, sier Madsen.

– Dette er avhengighetsskapende medisiner. Én tablett hvis du er frisk er ikke skadelig, men det er jo ulovlig. Det er ikke lov å ta andres medisiner. Det er et poeng som mange glemmer: Hvis du har fått medisiner skrevet ut på resept til deg selv, så har du ikke lov til å gi det til noen andre.

Avtalen i boks

Klokka passerer 14.00. Journalistpraktikant Bendik begynner å bli litt utålmodig i dopjakten sin. Via studentvenner har han vært innom både kunstnermiljø og MC-miljø. Nå sender han en SMS til en bekjent i et studentmiljø noen mener kanskje kan hjelpe ham. 43 minutter senere får han svar. Klokka 14.55 – 3 timer og 31 minutter etter at han tok sin første telefon – ringer Bendik for å bekrefte avtalen:

– Jeg skaffa den på ti minutter etter at du sendte SMS, sier kilden, som legger til at han «kjenner en person som har ADHD».

Avtalen er i boks. De blir enige om tid og sted de kan møtes for å overlevere pillene. Litt senere får Bendik enda et napp – han skal få kjøpe tre tabletter Ritalin for 500 kroner stykket fra en person i et annen miljø.

Legmiddelverket bekymret

I Norge går cirka 32.000 mennesker på ADHD-medisiner som Ritalin eller Concerta. Halvparten er under 18 år og halvparten over. Antall som bruker legemiddelet har økt kraftig. Bendik Mondal, en vanlig student som bor i Oslo, begynte med blanke ark og fikk tak i pillene på noen få timer. Når vi overleverer pillene til fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket, kan han bekrefte at det er «ekte vare» vi har fått tak i. Han er bekymret:

– Det sier meg at det ikke er bra. Det overrasker meg litt, for dette er jo egentlig narkotiske legemidler det er streng regulering av. Det skal bare gis ut til pasienter som skal bruke dem selv. Så det betyr jo at det er en lekkasje et eller annet sted her, fra folk som har fått dette hos legen og selger det videre – og det liker vi jo ikke.

Informasjon viktig

Hva synes Kari Jussie Lønning om dette? Hun er ansvarlig for helsespørsmål i Studentsamskipnaden i Oslo.

– Det er nok dessverre slik at det er mulig å få tak i både ulovlige legemidler og andre medikamenter ganske enkelt i mange miljøer i dag, hvis en aktivt går inn for det.

Utdanningsinstitusjoner er nok ikke unntatt dette. Vi er derfor opptatt av å nå ut med informasjon og kunnskap om hvor risikofylt dette kan være, sier Lønning.

Betalte 350 kroner

Klokka 17:34 møter «Innafor»-teamet en student i begynnelsen av tjueårene på Grünerløkka i Oslo. Vi får en pille i hånden. Senere skal analysen vise at det er en Concerta-pille, som inneholder nesten fire ganger mer virkestoff enn Ritalin.

En halv time senere teamet inn i en leilighet et annet sted i Oslo til enda en overlevering.

I løpet av en skoledag har teamet sikret seg tre prestasjonsfremmende tabletter. NRK betalte 350 kroner. Da var prisen prutet ned fra 500 kroner stykket. Ritalin-tablettene koster ca. to kroner stykket på resept.

Enorm business

– Det er en enorm business, sier Madsen. Og det er selvfølgelig en fristelse, for noen, å gjøre en ulovlig ting.

For å bekjempe dette, kan man ikke gjøre annet enn å «appellere til folks fornuft», sier Madsen.

– De fleste som får disse medisinene bruker dem akkurat som de skal, akkurat som legen har bestemt – ikke noe tull med det. Og så er det selvfølgelig noen få som ser en mulighet til å tjene penger på det.

Pillene ble skaffen som en del av dokumentarserien «Innafor». Se dokumentarene på NRK TV