Nytt vitne fører til krav om nye Scandinavian Star-undersøkelser

– Båten var gammel. En dobling av forsikringssum – uten vesentlige endringer – var uhørt, sier Svein Dammen.

30 år etter dødsbrannen forteller mannen som forsikret «Scandinavian Star» om forsikringsspillet.

Få dager før skipet brant ble forsikringen doblet. Det ble lenge knapt etterforsket, og Dammen ble ikke avhørt.

Nå kan det ende med nye undersøkelser i saken i Danmark. Det har flere politiske partier bedt om.

Det kommer vi tilbake til. Men først, historien til Svein Dammen.

Et skip brenner

Året er 1990, og det siste Dammen gjør, før han drar fra kontoret i Oslo, er å sende en sint teleks til USA:

Hvem har forsikringen på «Scandinavian Star»?

Teleks er en tidlig variant av e-post, og teleksen Dammen sendte, var til advokaten i amerikanske SeaEscape.

Omtrent samtidig er skipet som han nettopp har etterlyst forsikringen til, på vei ut i Oslofjorden. Nærmere 500 – de fleste nordmenn – skal på påskeferie. Det er seint fredag kveld, og i ei knapp uke har skipet gått i rute mellom Oslo og Frederikshavn.

Forsikringsagenten Svein Dammen kjenner «Scandinavian Star» godt. De to siste årene har han og selskapet Arvid Bergvall AS hatt forsikringen på tre av skipene til SeaEscape. Ett av dem er «Scandinavian Star», men da gikk hun i dagscruisefart utenfor Florida. Nå er hun i Dammens egen skjærgård, forsikringssummen de hadde i USA var på nærmere tolv millioner dollar og han vet faktisk ikke om den avtalen står ved lag.

Er han og de andre forsikringsselskapene i det de kaller risiko? Det betyr at det er de som har ansvaret.

Han kjører folkevognen sin til Drammen. 43-åringen spiser sen middag, ser på TV og legger seg. Radioen står på. Midt på natten våkner han og skal til å skru av radioen. Så hører han de første nyhetsmeldingene om en båtbrann i Skagerrak.

Skipet som brenner, heter «Scandinavian Star».

159 ble drept da flere branner ble antent om bord på «Scandinavian Star» denne natten i 1990. 30 år etter vet politiet fortsatt ikke hvem som sto bak. Flere teorier har versert, en av dem er forsikringssvindel.

To dansker – Henrik Johansen og Ole B. Hansen – ble sammen med kapteinen på skipet, Hugo Larsen, dømt til seks måneders fengsel for manglende sikkerhet om bord. Johansen og Hansen hadde kjøpt, men ikke betalt for skipet. Dermed var det selskapet som solgte – SeaEscape – som fikk forsikringssummen.

Det glade 80-tall

Historien om «Scandinavian Star» starter der hvor skipet kom fra: Florida. Pengene sitter løst i USA. Solskinnsbyen er et oppkok av «business» og «pleasure», hvor cruiseturismen profitterer på den endeløse pengestrømmen. I disse årene er MS Scandinavian Star et flytende kasino, som legger ut på dagsturer mellom Miami og Bahamas for å unngå spilleforbudet i USA. Sjetongene er merket SeaEscape, rulettbordet spinner og de enarmede bandittene spyr ut mynter. Passasjerene gambler, mesker seg med tropiske cocktails og steker kroppene i solen på bassengdekket. Dagscruiset gir en fornemmelse av velhavenhet, av å ha det. Selskapet bak turene, SeaEscape, selger overklassedrømmen, like mye som en båttur.

– SeaEscapes forretningsmodell var å tiltrekke seg pensjonister og turister, sier Svein Dammen.

– Dette var før cruiseskip ble barnevennlige. Det var «gamblers, drinkers, smokers and hookers», for å sette det på spissen.

SeaEscape hadde flere uhell og branner på skipene sine. Den første store brannen var våren 1984 – altså seks år før dødsbrannen på «Scandinavian Star». «Scandinavian Sea» brant i 18 timer, men ingen omkom. Skipet ble totalskadet.

– Det var en mystisk brann, sier den danske elektrikeren Ove Fjordside i TV-serien Scandinavian Star.

Grunnen til at han sier det, er at det bare fortsatte å brenne. Fjordside jobbet på «Scandinavian Sea» den gangen. Brannen startet i et teppe, ved en sofa. I rapporten sto det at noen må ha røyket der. Eller gjort noe for å få teppet til å ta fyr.

Mannskapet om bord skyldte på de amerikanske brannmennene, de sa at brannmennene hadde bidratt til å spre brannen ved å bruke feil slukkemetode. Vifter skulle lufte ut varme gasser og røyk, mannskapet mente det holdt liv i brannen. Selskapet gikk til sak, men tapte. Retten fastslo at «ilden var ute av kontroll» før brannmennene kom om bord.

Senere samme år brant det igjen, denne gangen på «Scandinavian Sun». Brannen startet i maskinrommet. To døde. Det tok for lang tid å lukke branndørene, sto det i rapporten etterpå. En branndør skal ha blitt sperret åpen. Det skal ha ført til at brannen spredde seg.

Dansk handel

«Plain bad luck», sa den administrerende direktøren i det amerikanske selskapet. Han het Niels Erik Lund.

Den danske økonomisjefen i rederiet DFDS hadde reist til Florida i 1983 for å rydde opp i Scandinavian World Cruises, forløperen til SeaEscape. Egentlig skal oppdraget ha vært å avvikle selskapet. I stedet ble Lund direktør og fant etter hvert nye investorer.

En av dem var Henry Joel Rahn, kjent som kasino-kongen. Rahn hevder han kom med ideen om å ha enarmede banditter på cruisebåter. På passasjerferger startet de kasino. De hadde Black Jack og rulett, og på de virkelig store båtene kastet de terning.

Også «Scandinavian Star» opplevde mange uhell. Det var oljeutslipp, alvorlige tekniske feil og to grunnstøtinger. I 1988 brant skipet. Ingen av brannalarmene i maskinrommet skal ha virket – og nå var selskapet under etterforskning av amerikanske myndigheter.

SeaEscape eide ikke «Scandinavian Star», de bare leide – fra Stena-konsernet. Men de hadde en avtale om at de kunne kjøpe ut skipet, og i 1990 bestemte de seg for å bruke den.

Årsak: «Scandinavian Star» skulle selges videre. Niels Erik Lund var ikke lenger direktør, men styremedlem, og fikk i oppdrag å gjennomføre salget.

I Danmark hadde Henrik Johansen solgt ferjeselskapet Vognmandsruten og tjent en kvart milliard danske kroner. Nå lette han etter en investering for å få skattefradrag. Johansen fikk tre måneders utsettelse på selvangivelsen. Ny frist var 1. april.

Brann-natta

Teleks-en, tenker Svein Dammen, forsikringsagenten fra Drammen, som frykter at firmaet han jobber for, står ansvarlig for forsikringen på «Scandinavian Star».

Har advokaten i SeaEscape svart?

Den natta det brenner, kjører Dammen rett til kontoret i Oslo. Han aner ikke at mer enn 100 nordmenn har mistet livet. De første nyhetsrapportene er langt mer forsiktige.

I teleksen han sendte kvelden før, truet han med «notice of cancellation» hvis ikke han og de andre forsikringsselskapene fikk svar på hvem som eide «Scandinavian Star» og hvem som hadde forsikringen.

Men i maskinen på kontoret ligger ingen svar-teleks.

Dammen skrur på TV-en og blir ved pulten. Den dagen handler sendinga på NRK stort sett om tragedien i Skagerrak. Han får telefoner fra agenter i de andre selskapene som også har forsikringsavtale med SeaEscape. Alle lurer på det samme: Er vi i risiko?

De neste dagene får Dammen to overraskelser.

Den første heter Henrik Johansen. Den danske investoren står frem som eier. Da skjønner Svein Dammen at det ikke er SeaEscape som eier skipet. Det betyr at han og selskapet hans neppe er i såkalt risiko.

Det andre som overrasker Dammen, er forsikringssummen. Skuld har ansvarsforsikringen, Fjerde Sø har forsikringen på selve skipet. Den er på 24 millioner dollar.

Svein Dammen hadde tidligere forsikret «Scandinavian Star» for nærmere 12 millioner dollar.

– Da jeg hørte at kaskoen var doblet, steilet jeg. For å doble verdien på fartøyet, burde man strippet henne innvendig og pusset henne opp. Eller bygd et nytt dekk eller to, sier han.

– Det eneste de egentlig gjorde, var å bygge taxfree og male.

– Ikke opplevd lignende

Svein Dammen hadde SeaEscape som kunde. Derfor visste han at «Scandinavian Star» skulle oppgraderes, han hadde lest det i selskapets nyhetsbulletiner. Noen uker før brannen hadde han fornyet forsikringsavtalen på «Scandinavian Star», fordi skipet skulle seile til Europa.

Hvis han hadde fått spørsmål om å forsikre skipet for 24 millioner dollar, ville han bedt om dokumentasjon på hva som skulle forbedres.

– Båten var gammel. En dobling av forsikringssum – uten vesentlige endringer – var uhørt, sier han.

– For et skip som var bygget på starten av 70-tallet, var det to alternativer i 1990: Bli solgt til Afrika-kysten eller bli hugget opp.

Svein Dammen mener at det som skjedde med «Scandinavian Star» før dødsbrannen, var svært uvanlig.

– Jeg har ikke opplevd noe lignende i mine 42 år i forsikringsbransjen.

Slapp unna

Dammen følte at han og selskapet hans slapp unna: De hadde ikke forsikringen. Den var det Fjerde Sø og Skuld som hadde – til tross for at Skulds egen havarisjef Erik Stein hadde advart mot det. Kort tid før skipet ble satt i drift, leverte han en lengre mangelliste.

Stein advarte selskapet mot å inngå en avtale før listen var utbedret. Han mente at «Scandinavian Star» ikke var klar til å seile.

Likevel ble forsikring tegnet og skipet satt i drift.

Daværende administrerende direktør, Hans Levy, er død. Han har tidligere bekreftet at han tegnet forsikringen på «Scandinavian Star», tross mangellisten fra Stein. Ifølge Levy gikk ikke manglene utover sikkerheten på skipet.

Rapporten som Stein leverte, har ikke den nåværende ledelsen klart å finne.

Tidligere havarisjef i Fjerde Sø, Morten Stensgaard, har siden forklart til politiet at forsikringssummen virket «fornuftig og rimelig».

Jesper Aaby, som skrev under på vegne av Fjerde Sø, har sagt til politiet at det er vanlig at reder og forsikringstaker legger frem forsikringssummen og at de ikke hadde grunn til å tvile på at den fremsatte verdien var markedsverdien.

Derfor undersøkte ikke Fjerde Sø selv verdien på skipet.

Resultatet ble en forsikringssum på 24 millioner dollar.

– Markeder går opp og ned

Spørsmålet mange fortsatt stiller, er om verdien på skipet – på 21,7 millioner dollar – var riktig. Henry Joel Rahn, en av investorene i SeaEscape, forsvarer salgssummen slik i dokumentarserien Scandinavian Star.

– Markeder går opp og ned. Når vi solgte Star, var markedet svært høyt, sier han.

Niels Erik Lund har sagt at han hadde tre andre potensielle kjøpere i 1990. Den mest aktuelle skal ha vært Polferries. Det avviser imidlertid det polske selskapet.

I 1990 ble et økonomisk motiv for dødsbrannen knapt vurdert.

Den gang etterforsket politiet lite rundt forsikring og handel. Hvem som eide skipet var et spørsmål mellom to private parter, mente et granskingsutvalg. De gjorde ikke egne undersøkelser om hvem som var ansvarlig for driften av skipet, og beskrev eierforholdet som komplisert.

Dermed var det mange åpne spørsmål rundt hvem som eide og drev Scandinavian Star 7. april.

I juli 1990 fikk SeaEscape utbetalt 14 millioner dollar, etter det som er blitt omtalt som tøffe forhandlinger. Det amerikanske selskapet ville i utgangspunktet ha langt mer, Fjerde Sø mente mannskapet ikke hadde gjort nok for å stoppe brannen.

En måned senere – 30. august 1990 – ble nye eiere oppført i Bahamas-registeret: KS Scandinavian Star og Henrik Johansen. Eierskiftet ble tilbakedatert til 5. april – to dager før dødsbrannen.

Niels Erik Lund har tidligere nektet for at det var noe spesielt med handelen. De siste 30 årene har han stort sett ikke uttalt seg til presse, men i et intervju med DR beskrev han salget slik:

– Man skal registrere skipet, og jeg blir satt inn som kontaktperson uten at jeg vet det. Jeg sto for handelen, så det var naturlig å bruke meg, sa Lund.

Han sa også at det var Henrik Johansen og Ole B. Hansen som sto for driften og var ansvarlige redere.

Henlagt igjen

I 2014 ble endelig de økonomiske forholdene sett nærmere på.

«Det har vært vanskelig å oppdrive dokumentasjon for skipets verdi ved overdragelsen, om skipet ble betalt, om prisen var i henhold til markedsverdi og om forsikringsforholdene innebar realitet», skrev Oslo-politiet i en rapport.

Daværende politimester Hans Sverre Sjøvold tok opp etterforskning. Politiets sakkyndige mente at det måtte foreligge en eller flere avtaler de ikke hadde sett. De vurderte den kraftige stigningen i verdi som påfallende, dersom den ikke var en konsekvens av sterk økning i verdiene for passasjerskip. Dette skulle undersøkes nærmere, men det skjedde ikke.

– De skipsmeglere vi var i kontakt med, ga oss lite eller ingen informasjon, sier etterforskningsleder Terje Bechmann Dahl i dokumentarserien Scandinavian Star.

Tre år etter ble saken henlagt:

«Det finnes ikke grunnlag for å si at det ligger et økonomisk motiv til grunn for å sette fyr på Scandinavian Star», konkluderte politiet.

Stortinget satte ned en granskingskommisjon som verken fant «holdepunkter for uregelmessigheter» knyttet til forsikringsavtalen – eller at Fjerde Sø var blitt forledet til å forsikre «Scandinavian Star» for et kunstig høyt beløp.

«Uhørt», sier Svein Dammen og flere andre om verdistigningen. Det er kommisjonen uenig i. De etterlyser mer dokumentasjon, men konkluderer likevel: Prisen var ikke unaturlig høy.

Hugget opp i 2004

«Scandinavian Star» seilte igjen etter brannen, først som Candi. Så ble hun Regal Voyager. I 2004 ble danskebåten som brant, hugget opp.

Svein Dammen er pensjonist. Det er en av grunnene til at han nå forteller sin historie, han jobber ikke lenger med forsikring av skip.

Han mener at verdien på skipet i 1990 – og en forsikringssum på 24 millioner dollar – var altfor høy, og at politiet ikke har forstått sammenhengen. Dammen ble verken avhørt i 1990 eller 2014.

– Jeg tror vi hadde den markedsmessige riktige verdien på «Scandinavian Star».

Det vil si, en forsikringssum på nærmere tolv millioner dollar.

– Mitt ønske er at min viten kan bidra til at sentrale personer, på både selger- og kjøper-siden av «Scandinavian Star», forteller mer av hva de vet.

Danske politikere vil ta saken opp igjen

Svein Dammen stiller også opp i dokumentarserien Scandinavian Star. Det han forteller, har fått mange danske politikere til å reagere.

For under en måned siden sa justisminister Nick Hækkerup (Socialdemokratiet) at det ikke var grunnlag for å anta at skipets salgspris (21,7 millioner dollar) og forsikringssum (24 millioner dollar) var kunstig høy.

Med andre ord, det samme som det norske politiet og Stortingets granskingskommisjon har sagt.

Nå vil SF, Enhetslisten, Radikale Venstre og Dansk Folkeparti ha de økonomiske forholdene etterforsket, skriver Politiken.

– Sentrale eksperter slår fast at forsikringssummen for skipet ble fordoblet til helt urealistiske høyder få dager før brannen. Å lukke øynene vil være en rettspolitisk skandale, sier Søren Søndergaard i Enhetslisten.

Justisminister Nick Hækkerup skriver til Politiken at Folketinget har vedtatt at saken ikke skal foreldes. Hvis politiet får nye opplysninger, skal disse vurderes.

Jan Harsem i den norske støttegruppen for overlevende og pårørende, sier til Politiken at opplysningene fra Dammen viser at Oslo-politiets henleggelse i 2016 «hvilte på feilaktige forutsetninger».

I 2015 skal støttegruppen ha bedt politiet henvende seg til Svein Dammens daværende firma, Arvid Bergvall AS, for å få opplysninger om skipets verdi og forsikring. Det skjedde ikke.

– Dette viser også at granskingskommisjonens vurdering av salgsprisen og forsikringsbeløpet ikke var korrekt, sier Harsem til Politiken.

***

Politiet er forelagt kritikken som rettes mot dem i denne artikkelen. Den samme kritikken fremkommer også i dokumentarserien Scandinavian Star. Der viser politiet til tidligere intervjuer som er gjennomført i forbindelse med serien. Deler av innholdet i disse intervjuene er gjengitt i denne artikkelen. Politiet svarer det samme til NRK.

Niels Erik Lund er forelagt kritikken som er reist mot ham i dokumentarserien. Han ønsker ikke å medvirke. Han har skriftlig sendt sine bemerkninger, men vil ikke bli sitert. I den grad det er mulig, har serien tatt høyde for hans innspill.

Henrik Johansen og Ole B. Hansen er forelagt kritikken som er reist mot dem i dokumentarserien. De ønsker ikke å medvirke.

Ved behov for noen å snakke med, kontakt:
Kirkens SOS tlf. 22 40 00 40, kirkens-sos.no
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123, sidetmedord.no