Etterforsket for militærspionasje

Spekulasjonene om at Isdalskvinnen var spion er like gamle som selve saken. Liket blir funnet sterkt forbrent i Isdalen i Bergen i november 1970. Da det viser seg at kvinnen har operert med minst åtte forskjellige falske identiteter, blir Overvåkingspolitiet (POT) koblet inn i saken.

I nesten 50 år har den hemmelige POT-mappen på Isdalskvinnen vært omgitt av mystikk og rykter. Helt fram til 2002 nekter politiet i Bergen for at Overvåkingspolitiet i det hele tatt har vært inne i saken. Så sent som i 2010 forsøker Aftenposten å få innsyn i dokumentene, uten resultat.

Spionasje-spor

Nå har PST gitt NRK innsyn i de nesten 140 sidene med dokumenter som mappen om Isdalskvinnen inneholder. Dokumentene inneholder ikke spor av at Overvåkingspolitiet skal ha blandet seg inn i eller overstyrt etterforskningen i Isdalssaken, slik det har vært hevdet.

Men den inneholder blant annet spor etter en konkret spionasjeetterforskning i saken, som ikke tidligere har vært kjent.

Like før jul i 1970 har etterforskningen i Isdalssaken vart i drøye tre uker. Politiet holder en pressekonferanse på politihuset i Bergen, der de avviser alle spionasjeteoriene som har florert i avisene.

Men samme dag tikker det en fjernskrivermelding inn på politihuset, fra sikkerhetsavdelingen i Forsvarets overkommando (FO/S). Meldingen er stemplet «Hemmelig», og på knapt telegramspråk heter det:

«Kvinne funnet død i Isdalen antakelig observert Tananger i november mens prøver med Pingvin ble foretatt. Kvinnen var også i Stavanger mens tilsvarende prøver ble utført i april måned».

«Pingvin» som det vises til er det topphemmelige norske sjømålsmissilet Penguin som akkurat på denne tiden er midt i utviklingsprogrammet. Missilet, som kan søke seg inn på fiendtlige krigsskip ved hjelp av et nyutviklet og avansert styringssystem, er et av de heteste spionmålene i Norge på denne tiden.

(Saken fortsetter under bildet)

Et påfallende mønster

En av Bergenspolitiets etterforskere i saken befinner seg tilfeldigvis i Stavanger når meldingene om at Isdalskvinnen skal ha observert prøveskytingene kommer inn. Han blir øyeblikkelig omdirigert til overvåkingspolitiet i byen for å undersøke opplysningene.

På et møte med ledelsen i Stavanger sjøforsvarsdistrikt får han vite at det er en lokal fisker som har observert det han mener er Isdalskvinnen i det området der båtene som driver prøveskyting opererer. Fiskeren har rapportert det han har sett til sikkerhetsoffiseren på Sjøforsvarets base på Ulsnes ved Stavanger.

Når etterforskeren sammenligner bevegelsene til Isdalskvinnen med missiltorpedobåtene som gjennomfører prøveskytingene, tegner det seg et påfallende mønster:

• 24. mars befinner missiltorpedobåtene seg i Bergen. Da er Isdalskvinnen i Bergen.
• I april er avdelingen i Stavanger. Det er også Isdalskvinnen.
• 29. oktober driver avdelingen nye prøveskytinger i Stavanger. Da er Isdalskvinnen også i byen.
• Den 9. november er det også prøveskytinger i Stavanger. Nok en gang reiser Isdalskvinnen til byen på samme tidspunkt.

Hun ser ut til å dukke opp i Stavanger på de samme dagene som prøveskytingene begynner. Det skjer ikke mindre enn tre ganger.

Dokumenter mangler

Dessverre finnes det svært lite dokumentasjon om denne etterforskningen i Overvåkingspolitiets dokumenter. Blant annet finnes det ingen referater fra avhøret med fiskeren som hevdet å ha sett Isdalskvinnen.

NRK har hatt tilgang på etterforskningsdokumentene i Isdalssaken hos Statsarkivet i Bergen, men avhørsreferatene finnes ikke der. Heller ikke PST i Oslo eller PST sine lokalavdelinger i Stavanger eller Bergen kan finne disse referatene.

Fiskeren er nå død, og uten referater er det umulig å vite hvor sikre observasjonene hans var. NRK har snakket med fiskerens kone, som sier at mannen var helt sikker på at det var Isdalskvinnen han hadde sett.

NRK har gjennomgått skytehistorikken fra 1970 hos Forsvarets forskningsintitutt. Den viser at det pågikk en prøveskytingsperiode på de to første datoene som POT oppgir i notatet. I oktober og november skal det derimot ikke ha vært prøveskytinger med Penguin-missiler.

– Russerne dukket alltid opp

I 1970 er Henry Kjell Johansen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en av lederne for Penguin-programmet. Han deltar selv på prøveskytingene utenfor Stavanger.

– Når vi skal skyte dukker det alltid opp et sovjetisk skip. Ofte er det fiskebåter eller frakteskip som får «motorstopp» rett utenfor skyteområdet. Det får vi varsel om fra Sjøforsvaret, som vokter området. Så det er tydelig at russerne vet nøyaktig når vi skal starte prøveskytingen, forteller han.

Det er allment kjent at Norge, som første vestlige land, utvikler avanserte sjømålsmissiler. Men ytelsen og rekkevidden på missilet er svært interessant informasjon for russerne.

– De vil jo vite hvordan missilet virker, og hvordan de kan lure det, sier han.

Johansen forteller at Sjøforsvaret av og til rapporterer at de har oppdaget mennesker som er veldig nysgjerrige på prøveskytingene.

– Men jeg kan ikke huske at vi får beskjed om en nysgjerrig dame, sier han.

Møtte sovjetrussere på Værnes?

I et annet dokument i overvåkingspolitiets mappe ligger bekreftelsen på et rykte som har løpt i saken i flere år: At Isdalskvinnen befinner seg på flyplassen i Trondheim på samme tid som to sovjetiske etterretningsagenter, da hun foretar en av sine uforklarlige reiser i 1970.

Det er overvåkingspolitiets folk i Trondheim som skriver notatet. Den 6. november 1970 holder de vakt på flyplassen på Værnes, fordi de vet at de to sovjetiske agentene ved navn Rubanov og Popov er på vei.

«De er under kontroll av oss i ventehallen, med tilhørende ekspedisjon og restaurant, men kontakt med tredjemann, mellom maskinene og administrasjonsbygget, kan ikke utelukkes», skriver de.

Da notatet blir skrevet, vet politiet hverken når eller hvordan Isdalskvinnen reiser til Trondheim denne dagen. Det er fordi det er russerne de spaner på, og ikke kvinnen.

POT holder det derfor åpent at hun kan ha tatt samme fly fra Oslo som russerne tar. Isdalskvinnen kommer imidlertid med et senere fly fra Bergen, som lander litt over klokken tre.

På dette tidspunktet har russerne for lengst reist videre til deres reisemål i Sandnessjøen, slik at det er lite som tyder på at de møter Isdalskvinnen på Værnes.

Spørsmål til søstertjenester

Mesteparten av dokumentene i POT-mappen er kopier av etterforskningsdokumenter fra det regulære politiet. Det er ikke mange spor til den etterforskningen som POT driver selv.

Ifølge dokumentene sender POT forespørsler om Isdalssaken til andre hemmelige tjenester som de samarbeider med. I mappen ligger det slike forespørsler til de hemmelige tjenestene i Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Tyskland, Storbritannia og Italia.

I disse forespørslene skriver POT at de spør «for det tilfelle at saken skulle ha en spesiell bakgrunn». Antakeligvis betyr denne formuleringen at POT lurer på om Isdalskvinnen er en del av en operasjon som den samarbeidende tjenesten har gående i Bergen.

Men samtlige svar er negative – ingen av tjenestene har noe å bidra med, eller kunnskap om hvem Isdalskvinnen kan være. Alle svarene i mappen blir likevel videresendt til politiet i Bergen.

– For mye hemmelighold

En av etterforskerne fra Overvåkingspolitiet som arbeidet med Isdalssaken er Ørnulf Tofte. Tofte blir senere en av topplederne i POT, og er den som arresterte både Arne Treholt og Gunvor Galtung Haavik – to av de viktigste spionene i etterkrigstiden.

Han har ingen erindring om mistanken om at Isdalskvinnen spionerte på prøveskytingene med Penguin-missiler.

– Dette er nok fra et tidspunkt der jeg var ferdig med saken, sier han.

Tofte mener i dag at det var for mye hemmelighold rundt overvåkingspolitiets rolle i saken.

– Det var sånn det var på den tiden – alt var hemmelig. Når man ser på det nå i ettertid, var det altfor mye hemmelighold. Vi var veldig engstelige for å gå ut i media i spionasjesaker. Det hemmet sikkert arbeidet, sier han.

• Vi har nå fått en fullverdig DNA-profil på Isdalskvinnen. Neste skritt er å gjøre en såkalt isotop-undersøkelse av tennene hennes, som kan si noe om hvor i verden hun kom fra. Denne undersøkelsen er i gang - og vi vil publisere resultatet her på nrk.no/dokumentar .

• – Det var lukten vi kjente først. Les saken om Isdalskvinnen her
• Se korte videodokumentarer om saken her
• Er dette Isdalskvinna? Fantomtegning basert på bilder av liket

Artikkelendring: 9. november 2016 ble det lagt til et avsnitt under mellomtittelen «Dokumenter mangler» som viser at det ikke var prøveskytinger med Penguin på to av datoene som POT oppgir i sitt notat, i henhold til arkivet ved Forsvarets forskningsinstitutt. Ved de to første datoene pågikk det prøveskyting.