Demonstrasjon mot eiendomsskatt i Fredrikstad
Foto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto

Eiendomsskattejakten

I hundrevis av år har nordmenn vært nødt til å betale for å eie huset sitt. Det er det mange som fortsatt synes er urettferdig.

I Fredrikstad var det en gang opprør mot eiendomsskatten. Da gjorde Rino Olsen (57) en kort gjesteopptreden som aktivist.

Det er 14 år siden, men han trenger bare 14 sekunder på å hente frem det gamle engasjementet.

– Folk følte kommunen hadde brukt penger som en full sjømann. Så skulle politikerne slippe unna med å sette prisen på eiendomsskatten rett i taket?

Ordene flommer når han forteller. For ham er det historien om gjengen som fant hverandre gjennom leserbrev i lokalavisa. De luktet en dobling av eiendomsskatten. Eller kanskje tredobling for enkelte. De kunne ikke sitte med hendene i fanget. Men hva skulle de gjøre?

Det ble fakkeltog.

De hadde trykket opp T-skjorter med skriften «Nok er nok» og kjøpt inn fakler. En kveld i mars hadde de bedt så mange som mulig komme til en samlingsplass noen hundre meter fra rådhuset i Fredrikstad.

De hadde en følelse av at flere var frustrerte, men ante ikke hvor mange som ville komme.

Lenge var det stille på plassen. Men så dukket det opp en liten gruppe mennesker. Så kom det flere. Og enda flere. Plutselig tøt de inn fra alle kanter og fylte hele plassen. Det kom hundre. Så tusen. Flere tusen.

Det var umulig å telle. Noen sa 10.000, men det var bare gjetting. Kanskje også av en optimist.

Uansett: De var mange, og de var sinte. Og de la i vei mot rådhuset.

Eldgammel skatt

Det var en storstilt revidering av eiendomsskatten som fikk folket i Fredrikstad ut i gatene. Men eiendomsskatten var ikke ny, verken i Fredrikstad eller noe annet sted.

En variant kan spores helt tilbake til 1100-tallet. De såkalte «Jordebøkene» ble blant annet brukt til å beregne skatt på eiendom. På en tid da bønder levde av det de dyrket på jordene, var det lettere å skattlegge folks eiendom enn inntekten.

Biskop Eysteins jordebok

Biskop Eysteins jordebok fra slutten av 1300-tallet er blant de eldste av sitt slag her i landet. Slike bøker dannet grunnlaget for innkreving av en form for eiendomsskatt.

Foto: Riksarkivet

Skattesystemet ble endret flere ganger. Bøndene mente de betalte for stor del av byrdene. Så da de endelig fikk makt på Stortinget i 1836, fjernet de skatten. I stedet ble tollene skrudd til værs for å sikre staten inntekter.

Men skatten kom tilbake, og eiendomsskatten ble etter hvert svært viktig for norske kommuner. På slutten av 1880-tallet utgjorde den over halvparten av inntektene til kommunene.

I 1975 kom loven som ligger i bunnen for dagens eiendomsskatt. Etter at inntektene fra eiendomsskatt hadde sunket gradvis, fikk kommunene nå større muligheter til å kreve inn eiendomsskatt.

Først så det ikke ut til at det skulle føre til noen voldsom vekst. I 1981 var inntektene fra eiendomsskatt ikke stort høyere enn før loven ble endret. Men gjennom 80-tallet innførte stadig flere kommuner eiendomsskatt, og inntektene ble mer enn doblet. I 1990 passerte antallet kommuner som hadde innført eiendomsskatt 200, og det fortsatte å stige.

Men den nye loven hadde en hake: Det var bare i bystrøk man kunne kreve eiendomsskatt.

Hva som kunne defineres som bystrøk, var imidlertid ganske uklart. Flere ganger havnet slike krangler i retten. I 2007 kom lovendringen som endret dette – blant annet etter påtrykk fra Fredrikstad. Nå kunne kommunene kreve eiendomsskatt i de dypeste skogene og på de ytterste holmene.

De siste ni årene er inntektene fra eiendomsskatten doblet igjen, og nå får norske kommuner 14,2 milliarder kroner i året. 371 kommuner har innført en eller annen form for eiendomsskatt.

Der næringslivet tidligere betalte mest, har nå private hus- og hytteeiere tatt over som de viktigste bidragsyterne.

Denne veksten har skapt mye frustrasjon.

Bare spør den gamle ordføreren i Fredrikstad.

Gruet seg til å gå ut

Det er august og overskyet, men Ole Haabeth (69) går fortsatt i sandaler.

For første gang på nesten 30 år går han inn i en valgkamp uten ambisjoner om å bli ordfører. Da kan han tøye ferien noen dager ekstra og nyte restene av sommeren.

– Den tiden der… Det er vel første og eneste gang jeg har gruet meg litt til å gå ut, sier Haabeth.

Ole Haabeth ved rådhuset i Fredrikstad

Ole Haabeth (69) var ordfører på Kråkerøy før en kommunesammenslåing. Etterpå har han hatt tolv år som ordfører i Fredrikstad og tolv år som fylkesordfører i Østfold. Den mest krevende saken for ham, handlet om eiendomsskatt.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

Han var med på å innføre eiendomsskatt i Fredrikstad noen måneder etter den store kommunesammenslåingen i 1994. Selv om skatten ikke akkurat var populær, var likevel protestene til å leve med.

Ti år senere besluttet kommunestyrepolitikerne å gå gjennom alle takstene på nytt. Dels for å rette opp i skjevheter de så, men også for å skaffe mer penger.

Ordføreren leste leserbrevene i lokalavisa. Han fikk noen telefoner, mailer og brev. Han skjønte at det var delte meninger.

Og så kom demonstrasjonstoget i mars 2005.

Fikk egg i fleisen

Haabeth visste de skulle komme, og gikk ut på trappa utenfor rådhuset. Der kom tusenvis av folk med fakler og taktfaste rop. Rino Olsen tok ordet:

«Kjære politikere! Her har dere byens borgere – de som har valgt dere med tillit. Vis oss deres tillit verdig og forklar grunnen til at dere må gå til det skrittet og kreve oss for denne usosiale eiendomsskatten!» sa han, og ga mikrofonen til Haabeth.

Ordføreren prøvde å si noe, men ble buet ut og måtte ta en pause.

Han ville si at de som politikere ikke hadde noe valg. At de fikk for lite penger av staten. Eiendomsskatten var den eneste muligheten til å gi befolkningen det de trengte og fortjente.

Men denne dagen hørte ingen på ham.

Mens han ble intervjuet av NRK, var det noen i folkemassen som kastet noe på ordføreren. Det var egg. På et øyeblikk hadde de ødelagt en frakk, skremt en ordfører og skapt et ganske spesielt TV-øyeblikk.

Fakkeltog mot eiendomsskatt i Fredrikstad 2005.

Ole Haabeth glemmer ikke fakkeltoget mot eiendomsskatt i Fredrikstad i 2005. Foto: Petter Grimnes

– Det var en opphetet diskusjon, og en planlagt demonstrasjon. Likevel fantes det ikke politi. Det var egentlig en litt farlig situasjon, sier Haabeth.

Naboene er bjellesauer

Folket i Fredrikstad hadde vært usedvanlig trofaste mot Arbeiderpartiet. Men etter eggkastingen valgte de en ordfører fra Fremskrittspartiet.

E-ordet har vært krevende for lokalpolitikere over hele landet.

– Det kan se ut til at politikerne gjennom årene har konkurrert om å holde igjen på eiendomsskatten, sier BI-professor Jon H. Fiva.

Når han har studert eiendomsskatten, har han likevel funnet ut at det hjelper at noen går foran. Når én kommune har trosset motstanden i befolkningen og innført eiendomsskatt, så blir det enklere for nabokommunene å gjøre det samme.

Både på 70-tallet og på 2000-tallet er det en klar tendens til at det tar tid fra reglene blir løst opp til potensialet blir tatt ut.

Liker at skatten er synlig

Som forsker har han på sett og vis sansen for innretningen. For der enkelte tar til orde for å øke inntektsskatten litt for å slippe å kreve inn eiendomsskatt, ser Fiva noe positivt ved at eiendomsskatten er så godt synlig.

– Det er enkelt å sammenlikne på tvers av kommunegrensene. Innbyggerne i Fredrikstad kan spørre seg om de får mindre igjen for skattekronene enn de gjør i Sarpsborg og Moss. Dette disiplinerer lokalpolitikerne, sier han.

Fiva har dessuten sett noe annet: At protestene blir mindre etter hvert som tiden går. Han henter frem et gammelt sitat som tilskrives en av Einar Gerhardsens finansministere:

«Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det».

Igjen taler Fredrikstad som et eksempel. Eiendomsskatten ble satt ned en periode etter eggkastingen. En 120 kvadratmeter stor bolig kostet på det minste 2300 kroner i året.

Men så ble den hevet igjen. Først 5000 kroner. Så 6000. Så 7000. Nå koster den 8500 kroner i året – høyest av alle byer det er naturlig å sammenlikne med. Lite tyder på at Arbeiderpartiet, som fikk tilbake makta etter fire år, skal bli straffet nevneverdig i høstens valg.

Flere protesterer nå mot bompenger. Spørsmålet er om opprøret mot eiendomsskatten kan komme tilbake.

Tror engasjementet kan vekkes igjen

På båtverkstedet ringer telefonen hele tiden. Mange båtfolk ringer om sommeren. Og det er ekstra hektisk på mandager.

Det er Rino Olsen som svarer.

Rino Olsen

Rino Olsen sier aksjonsgruppa mot Eiendomsskatt var opptatt av ikke å knytte seg til noe bestemt politisk parti.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

Han har aldri vært med i politikken, og har for lengst sluttet den aktive kampen mot eiendomsskatten. Han mener de traff en nerve den gangen han hadde en gjesteopptreden som aktivist.

– Eiendomsskatten går rett på lommeboka. Folk fikk opp øynene og så hvor dyrt det ble og reagerte på den voldsomme økningen. Hvis vi plutselig skrur opp prisene her på jobben, så blir kundene borte, sier han.

Det var uvant å få mikrofoner opp i nesa og fronte en folkeaksjon. Men også lærerikt. Han ble invitert til Tromsø for å holde foredrag om opprøret han hadde vært med på å dra i gang.

– Jeg vet ikke hvem som kastet egg. Og det var noe dritt, for det dro fokuset bort. Men kommunestyret i Fredrikstad sto ikke akkurat høyt i kurs, og jeg er glad folk engasjerte seg. Hvis noen begynner å rasle med sablene i dag, så tror jeg fort dette opprøret kan komme tilbake, sier han.

– Hadde ikke noe valg

Den gamle ordføreren mener byen han ledet i tolv år ble skjøvet foran. At motstandere mot eiendomsskatten løftet frem Fredrikstad for hele landet, og dermed gjorde trykket mot eiendomsskatten enda større.

Ole Haabeth vedgår likevel at både politikerne og administrasjonen gjorde noen feil.

– Når man skal innføre eller øke eiendomsskatt, så er det kjempeviktig å fortelle hva du skal bruke pengene til. Man må kanskje øremerke pengene til spesielle formål. Da tror jeg forståelsen for å gjøre dette er større, sier han.

Flere ganger har Haabeth tatt til orde for å endre skattesystemet slik at kommunene kan få mer penger fra staten uten å ta eiendomsskatt. Likevel står han fast på at kommunestyret i realiteten ikke hadde noe valg da de endret takstene og satte opp eiendomsskatten.

– Uten eiendomsskatt og endring av inntektsskatten, så står kommunene i dag helt uten muligheter til å påvirke inntektene sine.