Krysser du denne brua, merkes det på lommeboka

Blodig urettferdig, eller en realitet man må forholde seg til? Det er vill vest i norske kommuners hyttepolitikk.

– De fleste hadde en forventning om at eiendomsskatten skulle brukes til glede for hyttefolket. Vi opplever at vi ikke får igjen noe for det vi betaler.

Det sier Terje Ingdahl og kona Mally Solfrid, som har levd hyttelivet på Beitostølen i Øystre Slidre siden 1997. Denne sommerhelga har de nok en gang tatt turen til hytta. Godt plassert i hver sin lenestol, med kaffe i kruset og wienerbrød på asjetten, skuer ekteparet ut av stuevinduet på karakteristiske Bitihorn og naturen rundt. I fjor tilbrakte de to pensjonistene 91 døgn her og de stortrives.

Etter at kommunen innførte eiendomsskatt i 2018, betaler de 10.000 kroner i året i eiendomsskatt. Det er en betydelig utgift, og de opplever å få lite igjen for pengene. Dessuten ønsker de større påvirkningskraft, som deltidsinnbyggere.

– Vi håper hytteforeninga kan komme i dialog med kommunen, slik at vi kan få være med på å påvirke hva eiendomsskatten brukes til, sier Terje.

De fikk bygget hytta til seg selv og sine to sønner. Nå har familien vokst til 10 medlemmer, og hytta er bygd ut. Til sammen hadde storfamilien 388 overnattinger på hytta i fjor.

I 2016 vedtok Øystre Slidre som den femte av seks valdreskommuner å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Skatten utgjorde 22,5 millioner kroner i fjor. Over halvparten av disse millionene ble betalt inn av hytteeierne i kommunen.

Og de som betaler mest er hytteeierne på Beitostølen. De dekker hele 38 % av all eiendomsskatt i kommunen.

Mally Solfrid Ingdahl og Terje Ingdahl

HYTTEINNBYGGERE: Mally Solfrid og Terje Ingdahl bruker mye tid på hytta på Beitostølen i Øystre Slidre. I fjor var de 91 døgn på hytta.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

Forskjellsbehandles

– Hytteeierne brukes som melkekuer av enkelte kommuner, det kan man i hvert fall få inntrykk av, sier Trond G. Hagen, som er styreleder i Norges Hytteforbund.

Han har kartlagt alle landets kommuner som har flere enn 1000 hytter, med unntak av Oslo og Bergen. Ifølge Hytteforbundet forskjellsbehandles hytteeiere i 40 prosent av disse kommunene. Hagen hevder nemlig at hytter og fritidsboliger skattlegges høyere enn helårsboliger. Årsaken er at noen kommuner setter et høyere takstgrunnlag på fritidsboliger.

Tallene til Hytteforbundet viser også at mellom 50 og 70 prosent av kommunebudsjettet går til skole og helse i de største hyttekommunene. Det er tjenester Hagen hevder hytteeiere benytter seg svært lite av.

Han mener hyttefolket ikke får igjen noen ting for eiendomsskatten de bidrar med i mange kommuner. Og at mye av det kommunene gjør er ting de er plikta til å gjøre uansett.

– I noen kommuner har eiendomsskatten blitt en inntekt for kommunen. Brukt for å dekke underskudd eller øke overskudd. Det føles urettferdig for mange, sier han.

Han trekker frem at det kan være store forskjeller innad i en kommune, og mellom kommuner. Ifølge Hagen finnes det mange oppgitte hytteeiere rundt om i landet.

– Folk begynner å bli grinete på grunn av det de opplever som en forskjellsbehandling. Nok er nok for mange. Jeg vet om folk som har solgt hyttene sine i frustrasjon over eiendomsskatten.

Over grensa

Noen få kilometer fra hytta til ekteparet Ingdahl kan Jan Eirik Brække og samboer Marit Krogstad nyte utsikten mot Bitihorn fra en annen vinkel. De har nylig flytta inn i ei nybygd hytte. For å komme seg til hyttefeltet går turen gjennom Beitostølen sentrum, ned i bygda Beito. Der krysser de den magiske kommunegrensa ved elva Raudøla. Og vips er de i Vang kommune. Kraftkommunen. Der er det ikke eiendomsskatt på verken hus eller hytter.

Brække og familien har eid ei eldre fjellhytte i Vang i flere tiår. Nå ville de bygge ny hytte i Valdres og da var nok en gang Vang det naturlige valget. Nærmere bestemt Raudalen, naboen til Beitostølen. Det at de slipper eiendomsskatt hadde ikke så mye å si for valget av hyttekommune, men Brække sier at det er en kostnad det er helt greit å slippe.

– Kommuner har forskjellige inntekter og forskjellige måter å skaffe seg inntekter på. Øystre Slidre har valgt å ha hytteskatt, Vang har ikke. Ikke mye vi kan gjøre med det.

Samboerparet falt for Raudalen på grunn av mulighetene i området. De har alpinbakker, løypenett og Jotunheimen rett utenfor hyttedøra. Og butikker og spisesteder i Beitostølen sentrum.

Skjønner du at det kan virke urettferdig for dem som har hytter rett over grensa?

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det urettferdig, men det som er underlig er jo hvor vilkårlig denne eiendomsskatten er. Fra kommune til kommune varierer jo dette veldig, og en kan jo lure på hvorfor det skal være så store variasjoner.

Det koster å ha hytte, men for Jan Eirik og Marit var ikke det å slippe eiendomsskatt avgjørende for at de valgte Vang.

– For oss hadde det ikke vært noe problem å betale en eiendomsskatt. Men det er klart at det kommer jo på toppen av en del andre utgifter som følger med når man har hytte i et sånt område.

Jan Eirik Brække og Marit Krogstad

SLIPPER SKATT: Jan Eirik Brække og Marit Krogstad har hytte i Raudalen i Vang kommune. De betaler ikke eiendomsskatt.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

Endre loven

Selv om han vil eiendomsskatten til livs, sier Trond G. Hagen han innser at den ikke kommer til å forsvinne. Han mener heller at systemet er feil, og foreslår endringer. Hytteforbundet mener eiendomsskatt på hytter bør regnes ut fra ligningsverdien på hytta. Eller det kan tas over statsbudsjettet.

– Det blir en høy døgnpris for ei hytte du kanskje ikke bruker mer enn 50 døgn per år. Det bør være en reduksjonsfaktor for hytteeiere sin eiendomsskatt. Den bør baseres på hvor ofte de bruker hytta, foreslår Hagen.

Trond Hagen

OPPGITT: Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund ønsker lovendring for utregning av eiendomsskatt på hytter og fritidsboliger. Han mener dagens ordning er urettferdig.

Foto: Norges Hytteforbund

Han mener også at det er feil at hytteeiere skattes såpass ulikt, og at de er med på å betale for tilbud til de fastboende.

– Loven er ikke ideell. Det bør være en redusert eiendomsskatt for hytteeiere. De bør betale noe, men ikke fullt ut når de bare er der deler av året.

Ingen versting

Ordfører i Øystre Slidre, Kjell Berge Melbybråten, er fullt klar over hvilke verdier hytteeierne legger igjen i hjemkommunen hans. Både til næringslivet, og også til kommunekassa.

– Jeg kan forstå at de synes de får lite igjen for eiendomsskatten de betaler, men vi bruker pengene de betaler inn til samfunnsutvikling og infrastruktur, sier han.

Ordføreren forteller at de innførte eiendomsskatt av to årsaker. De ønsker å opprettholde tjenester som både fastboende og hyttefolk benytter seg av på et godt nivå. Og de ønsker å bygge god infrastruktur, da særlig i sentrum av Beitostølen.

Pengene brukes også på arrangementer, stier, løyper og ulike prosjekter som skal komme hyttefolket til gode.

– Jeg vet om mange tilsvarende hyttekommuner som har et mye høyere nivå på eiendomsskatten enn oss. Vi ligger relativt lavt sammenligna med andre.

Øystre Slidre kommune har i dag en eiendomsskatt på 2 promille for hus og hytter. Og den er høyere på Beitostølen enn andre steder i kommunen.

– Bakgrunnen for forskjellene i utregning er at eiendomsverdien på Beitostølen er langt høyere sammenligna med andre steder i kommunen. Derfor har vi delt inn i ulike soner.

Gjensidighet

I Valdres er det 17.625 fastboende, mens det er hele 18.354 hytter. NRK har valgt å se på denne regionen fordi det er en av landets største hytteområder. Med flere hytter enn boliger, sier det seg selv at hyttefolket bidrar med store summer til kommunene.

– Når vi har langt flere hyttebrukere enn fastboende oppstår det en ny situasjon. Både for de fastboende og hytteeierne. For vi er gjensidig avhengige av hverandre, sier Bjørn Mathiesen.

Han er leder for Valdres hytteforening og Vestre Slidre hytteforening. Han forteller at noen er negative til eiendomsskatten, men at han personlig har forståelse for at alle må bidra.

Mathiesen har hytte i Vestre Slidre. Der ble det innført eiendomsskatt i 2015. Vaklende kommuneøkonomi var mye av årsaken. Han forteller at de hadde full forståelse for at kommunen valgte å innføre eiendomsskatt på fem promille den gang. Det har ført til bedre kommuneøkonomi, som gagner både hyttefolk og fastboende mener han.

I 2018 fikk Vestre Slidre kommune inn 9,3 millioner kroner i eiendomsskatt. 7,6 millioner av dette kom fra hyttefolket.

Ved taksering benytter kommunen seg av samme utregningsmodell for helårsboliger og hytter, men kvadratmeterprisen er høyere for hytter enn for boliger.

Bjørn Mathiesen

HYTTEGENERAL: Bjørn Mathiesen er hytteeier i Vestre Slidre og leder for Valdres Hytteforum. Han er talsperson for eierne av de mer en 18.000 hyttene i Valdres.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

Til tross for det anses nivået på eiendomsskatten for hytter i alle de fem valdreskommunene som akseptabelt. Hytteeiere i området betaler mellom 20 og 25 prosent mindre i forhold til verdi på eiendommen, sammenlignet med hva huseiere gjør. Det viser tall fra Norges Hytteforbund.

Det Mathiesen ønsker seg mer av er helt tydelige svar på akkurat hva eiendomsskatten brukes til. Dessuten ønsker han at hytteeierne skal bli hørt i lokalsamfunnet, noe de også har blitt mer og mer de siste åra.

Usikker framtid

I lenestolen ved stuebordet har Terje Ingdahl funnet frem iPaden og hyttebudsjettet. Kjapt regnet betalte han og kona rundt 15.000 kroner i kommunale avgifter og eiendomsskatt i fjor. De frykter konsekvensene dersom eiendomsskatten økes.

– I hyttefeltet her, er det mange som er bekymra for at satsen skal øke. Gjør den det, må noen betale både 30.000 og 40.000 i året. Det er dyrt for en pensjonist. Det er en usikkerhet som er uheldig.

Ekteparet Ingdahl synes det er uforståelig at de skal betale så mye mer enn hyttefolket på andre siden av kommunegrensa.

– Det er urettferdig. Mange deler av eiendomsskatten er urettferdig. Takstgrunnlaget er ulikt, men folk benytter seg av det samme. Som butikker og sentrum og løyper.

Men, til tross for økte utgifter, skal det mye til før familien kvitter seg med hytta.

– Vi prøver å støtte opp om samfunnet her. Skal det blir høyere og høyere avgifter, så synes vi ikke det er riktig. Men vi er veldig glad i området, så vi ville ikke hatt hytte en annen plass.

Beitostølen og Bitihorn

NATUREN TREKKER: Det velkjente fjellet Bitihorn trekker mange til fjells. På Beitostølen bor det kun 350 innbyggere fast, mens det er tusenvis av hytteeiere. I hele kommunen er det 3478 hytter, og det bygges stadig flere.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK