– Regjeringen vil i statsbudsjettet for neste år presentere en ytterligere reduksjon i eiendomsskatten ned til fire promille, sier Jensen til NRK.
Under fremleggelsen av fjorårets budsjett ble det klart at den maksimale skattesatsen ville reduseres fra syv til fem promille med virkning fra 2020. Finansministeren får nå presentere sitt andre kutt som hun fikk gjennomslag for i regjeringsplattformen i januar.
Samlet vil 101 kommuner måtte senke skattesatsen ned til fire promille.
– Det vil jo bli gjeldende fra 2021, men alt dette vil regjeringen presentere i sin helhet i forbindelse med kommuneproposisjonen som kommer til våren, sier Jensen.
Les også: Brutte løfter, hundrevis av millioner – og gule vester i hagen din
– Går ut over velferden
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Rigmor Aasrud mener økonomien i flere kommuner er sminket av engangsinntekter og at trenden er strammere rammer. Hun tror regjeringens kutt i eiendomsskatt vil gi kutt i velferd.
– Det synes vi er veldig uansvarlig rett og slett fordi det vil gå utover eldre i kommunene. Kommunene får mindre i inntekter, og det betyr færre sykepleiere og færre fagarbeidere som kan jobbe og gi gode tjenester til de eldre i kommunene.
Hun mener det bør være opp til kommunen selv å bestemme hva slags eiendomsskatt de skal ha.
– Når det gjelder eiendomsskatten er det den eneste inntekten kommunen kan skaffe seg selv, og kommunens folkevalgte gjør jo det selv fordi de ønsker å gi gode tjenester til innbyggerne i kommunen.
Les også:
De dyreste boligene får eiendomsskatt-rabatt
Krysser du denne brua, merkes det på lommeboka
Ber lokalpolitikerne tenke seg om
At en reduksjon i skattesatsen fører til kutt i velferdstjenester vil ikke finansministeren gå med på.
– Det er verdt å minne om at kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt utgjør om lag 1,6 prosent av alt det de får av ulike inntekter, overføringer og skatteinntekter, sier hun og legger til:
– Så hver gang jeg hører en lokalpolitiker si at det er eiendomsskatten som er årsaken til at de må kutte en eller annen velferdstjeneste, den går jeg ikke med på.
Hun er mer redd for at kommunene skal klare å hente inn det de mener er nødvendig i eiendomsskatt likevel. Selv om kommunene får en maksgrense for skattesatsen på fire promille, har kommunene mulighet til for eksempel å retaksere eller endre bunnfradrag.
– Jeg mener jo at lokalpolitikere bør tenke seg litt om fordi eiendomsskatten er grunnleggende usosial, den rammer jo folk helt blindt, uavhengig av om de har tykk eller tynn lommebok. Det å omgå denne beslutningen fordi man likevel ønsker å kreve inn eiendomsskatt mener jeg er helt urimelig.
