Kommune: – Ga blaffen i å svare om eiendomsskatt

En feilsendt e-post avslører at Halden kommune ga blaffen i å svare på spørsmål fra NRK om eiendomsskatt. – I en privat bedrift ville en slik holdning vært oppsigelsesgrunn, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Arne Jensen

Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer sterkt på at mange kommuner ikke svarer på henvendelser om eiendomsskatt.

Foto: Ragnar Hartvig

I over to år har NRK jobbet for å få innsyn i kommunenes eiendomsskattelister. Målet har vært å lage en database der folk selv kan sjekke hvor mye eiendomsskatt de betaler i forhold til tilsvarende boliger.

Enkelte kommuner har nektet innsyn. Enkelte har trenert, eller krevd betaling. Og Halden kommune glemte altså å fjerne internkommunikasjonen der det sto at kommunen hadde gitt blaffen.

«Hei Øivind. Vet du er i svangerskapsperm. Men kan du hjelpe meg her: Fikk for ett år siden innsynskrav fra NRK. Har gitt blaffen i å svare – nedprioritert – men nå purrer fylkesmannen i Østfold veldig kraftig»

E-post fra Halden kommune som ga blaffen i å svare på NRKs spørsmål om eiendomsskatt.

Denne interne e-posten var ved en feiltakelse innkopiert på slutten av et dokument Halden kommune sendte til NRK-journalist Espen Andersen i midten av desember 2018. Da hadde han gjentatte ganger purret for å få svar på innsynsforespørselen som ble sendt sommeren 2017.

Han hadde som ambisjon å få svar fra samtlige av de 288 kommunene som har eiendomsskatt. Da den søkbare databasen ble publisert i august 2019 manglet det fortsatt svar fra 34 kommuner.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening syns det er opprørende at enkelte kommuner ikke har svart.

– Det er svært alvorlig, og beklagelig. Det å bevisst neglisjere innsynsretten er å neglisjere den demokratiske infrastrukturen. Offentlighetsprinsippet er grunnlovsfestet og en av bærebjelkene i demokratiet. Å gi blaffen i å svare er for en offentlig etat jevngodt med å gi blaffen i det byggverket som konstituerer deres eget eksistensgrunnlag. I en privat bedrift ville en slik holdning overfor eiere og oppdragsgivere vært oppsigelsesgrunn, sier Jensen.

– Dessverre ser vi aldri at denne typen holdninger og handlinger får konsekvenser for ansatte i det offentlige. Det finnes heller ingen sanksjonsmuligheter overfor offentlig ansatte som opptrer slik, sier Jensen

Krevde at NRK betalte

Eiendomsskatten er omstridt. Men forvaltningsloven er klar og entydig: Den pålegger alle kommuner som har eiendomsskatt å gjøre listene offentlig tilgjengelig. Befolkningen skal ha mulighet til å kontrollere at skatten er riktig utregnet, og at den er rettferdig.

Svarene på NRKs innsynsbegjæringer viste at mange kommuner ikke akkurat ivret for å levere fra seg informasjon. Lillehammer kommune krevde til og med betaling fordi det var så krevende å gjøre tallene om til et søkbart Excel-dokument. Kommunen hadde ikke utstyr til å lage dette dokumentet selv:

«Fra kommunens samarbeidspartner har jeg fått opplyst at det vil koste mellom 1000 og 1200 kroner å få gjort jobben. Men bakgrunn i offentlighetsloven mener jeg kommunen kan kreve at NRK dekker disse utgiftene», skriver Lillehammer kommune i en e-post.

Kommunens kommunikasjonssjef Kjersti Morset sier at de gjorde om på denne beslutningen etter en klagerunde.

Kjersti Morset, kommunikasjonssjef, Lillehammer kommune

-Vi hadde hjemmel for å ta betaling for å levere listene, sier kommunikasjonssjef Kjersti Morset i Lillehammer

Foto: Geir Bernhard Randby / NRK

– Hovedregelen er at innsyn skal være gratis. Men i visse situasjoner kan vi ta betalt. Vi praktiserer åpenhet, men denne oppgaven kom på toppen av jobben for å få sikre at innbyggerne i kommunen fikk riktig skatt. Da valgte vi å prioritere eiendomsskatt-arbeidet for folket, sier hun.

«Forutsetter at den ikke er søkbar»

Hyttekommunen Hvaler har store inntekter fra eiendomsskatten. Da NRK henvendte seg til kommunen var saksbehandleren opptatt av at opplysningene ikke måtte gjøres søkbare. I brevet skrev kommunen:

«Listene for 2017 vil bli oversendt på vilkår av at den aktuelle redaktør hos dere først melder skriftlig tilbake at hun / han tar imot listene på vilkår av at opplysningen ikke vil bli lagt ut i søkbar form på deres nettsider. Det kan gjerne gjøres så snart som mulig. Så vil de bli oversendt etter oppfyllelsen av vilkåret».

«Ha en god sommer»

En kommune sendte opplysningene kryptert. Rana kommune hadde kopiert over sine egne lister – de som skal være offentlig søkbare – på en kryptert minnepinne. I følgebrevet sto det at passordet var «Ha en god sommer».

Bodø kommune foreslo at en av NRKs journalister kunne komme på kommunehuset og søke i basen selv. De mente det var enklere enn å sende opplysningene i elektronisk form.

Mange kommuner sendte datafiler som var bygget opp på en måte som gjorde det svært vanskelig å få oversikt over tallene. Andre hadde betydelige avrundingsfeil som innebar at det nærmest var umulig å forstå hvordan de hadde regnet seg fram til grunnlaget for å utskrive skatt.

– Fremst på åpenhet

Halden kommune, som «ga blaffen» i å sende eiendomsdata til NRK, ryddet opp og sendte dokumentene etter vel ett år. I den endelige oversendelsen skrev kommunen:

Halden kommune rådhuset

Vi nedprioriterte dette sier fagleder for eiendomsskattenemnda i Halden

Foto: Rainer Prang / NRK

«Forsinkelsen er vi ikke stolte av. Det hang på en intern chat som du ikke skulle ha fått. Basert på vår tidligere svært urolige lokalpolitiske historie mener vi selv å være en av landets fremste kommuner på åpenhet og rask og rikelig behandling av innsynskrav».

Sven Stranger som er fagleder og sakkyndig sekretær for Halden eiendomsskattenemnd legger seg helt flat når NRK kontakter ham.

– Det er riktig at vi nedprioriterte dette. Vi hadde veldig mye å gjøre med alle skattesakene og mente at det var viktigere å besvare publikum enn å levere tallene til NRK. Det var feil, og jeg skulle gjerne sett at vi behandlet dette på en annen måte.

Skatt på hundehus

Historiene om alt som har gått galt når kommunene har krevd inn eiendomsskatt er mange. De handler om skatt på spikertelt, falleferdige uthus, lekehytter, gammer og hundehus.

Hunden Jarfe

Kommunen ville ha eiendomsskatt på hundehuset til hunden Jarfe

Foto: Kai Erik Bull / NRK

For to år siden ble hunden Jarfe fra Kautokeino landskjent. Huset hans på 0,4 kvadratmeter ble tatt med i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt. Skatten som ble utskrevet var på to kroner. Etter at mye medieomtale ble kravet strøket.

Nettbrett streika i kulda

I Lillehammer ble det klagestorm etter at innbyggerne mottok kravbrevene om eiendomsskatt for to år siden. Det kom inn over 1100 klager fra beboere som mente de hadde fått for høy skatt. Da kommunen gikk gjennom klagene fant de ifølge Gudbrandsdølen Dagningen ut at feilen kunne skyldes et nettbrett som ikke fungerte i kulda.

– Feilene som oppsto på grunn av nettbrettet har fått mer oppmerksomhet i media enn utfordringen skulle tilsi, sier kommunikasjonssjef Kjersti Morset i Lillehammer kommune.

– Feilene er rettet opp og eierne er informert om ny eiendomsskatt, sier hun.

I Sør-Varanger brukte kommunen flyfoto da de skulle taksere eiendommene for fire år siden. Det innebar at en uferdig lekehytte ble taksert til en verdi på 40 000 kroner.

Det viste seg at det også var skrevet ut skatt på vedstabler med tak over, og på en firkanta steinblokk. Etter at nettavisen iFinnmark omtalte saken kom det inn 150 klager. Mange av klagerne fikk medhold.

Engasjement

Eiendomsskatten skaper sterkt engasjement. I den søkbare databasen som NRK har publisert er det nå gjort over 1,4 millioner søk. Flere av de kommunene som ikke leverte tall til databasen har tatt kontakt.

«Jeg er gjort oppmerksom på at vi dessverre ikke har levert tall til NRKs oversikt over eiendomsskatt i tråd med innsynet dere ba om i juni 2017. Det beklager vi sterkt, og vi vil gjerne levere dataene», skriver kommunikasjonssjef i Ringerike kommune, Mats Øieren.

– Oppsigelsesgrunn

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er viktig at kommunene er åpne om eiendomsskatt.

– Eiendomsskatten, som skatt for øvrig, er bidrag fra allmennheten til fellesskapet, det er vår andel av det store spleiselaget. For at et slikt system skal ha legitimitet, må folk ha tillit til at systemet er rettferdig. Den eneste måten å sikre det på, er å sørge for at systemet er mest mulig åpent og at alle kan få informasjon om hvem som bidrar med hvor mye. Både for å kunne vurdere om systemet slår riktig ut overfor en selv, men også for å bidra til en opplyst debatt om et omstridt politisk spørsmål.

Arne Jensen mener at kommunene må bli mye bedre når det gjelder innsyn og åpenhet.

– De eksemplene NRK har vist til viser at det i mange kommuner er en åpenbar mangel på kunnskap om elementære prinsipper for hvordan innsynsretten skal praktiseres.

LOVBESTEMT INNSYN

Dette er lovteksten:

Eigedomsskattelista skal liggja ute til offentleg gjennomsyn i minst 3 veker etter at det er kunngjort at lista er lagd ut. (Eiendomsskatteloven § 15)

Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar. (Offentlighetsloven paragraf 9)