NRKs oversikt viser eiendomsskattetakster for 1,7 millioner eiendommer over hele landet, fra perioden mellom 2017 og 2018.
De fleste kommuner med eiendomsskatt på boliger er med i databasen, men noen mangler. Dette kan ha flere årsaker. I noen tilfeller skyldes det rett og slett at den aktuelle kommunen har unnlatt å svare på NRKs innsynsbegjæringer.
Det kan også hende at enkelteiendommer ikke er tatt med, fordi datagrunnlaget fra kommunen har vært for dårlig til at NRK kan bruke tallene.
Dette er ikke en oppdatert, fersk liste over gjeldende eiendomsskattetakster. Databasen gir i stedet en oversikt over skattenivået i en rekke kommuner, slik situasjonen var i 2017–2018. Tallene er hentet fra offentlige skattelister som er levert på forespørsel fra den enkelte kommune. Når du søker i databasen får du også se hvilket årstall tallene er fra.
Endringer som er gjort etter at vi har innhentet listene, er ikke med i databasen. Noen kommuner har retaksert eller endret kriteriene eller utregningen siden vi bygget basen.
Andre kommuner har innført eiendomsskatt i ettertid, mens andre har avviklet den. Det kan også være tilfeller der tallene for enkelteiendommer er endret som følge av klagebehandling og feilretting.
I noen tilfeller vil dessuten flyfotoene være eldre enn eiendomsskattedataene. Dette vil spesielt gjelde nybygg, der tomtene på bildet fortsatt kan fremstå som ubebygd.
Hensikten med publiseringen er å illustrere forskjellene i verditaksering og boligbeskatning i Norge. Vi vil gjøre det enkelt for publikum å få oversikt over eget nabolag. Siden eiendomsskattelistene som kommunene selv har publisert kan være vanskelige å orientere seg i, har vi koblet informasjonen fra skattelistene med informasjon fra matrikkelen og grunnboka. Alle eiendommene er deretter plassert inn på luftfoto, for å gjøre det enkelt å få oversikt.
Dette er så vidt vi vet det første forsøket på å samle alle eiendomsskattetallene fra hele landet på ett sted.
Arbeidet har på langt nær vært enkelt. For å lage basen har NRK sendt henvendelser til alle kommunene i landet som har eiendomsskatt, og bedt om å få utlevert en maskinlesbar kopi av den ferskeste eiendomsskattelisten. Dette har vært en tidkrevende prosess. Noen kommuner avslo innsynskravet, mens andre trenerte saksbehandlingen.
I flere tilfeller var kvaliteten på datafilen som kom så dårlig at innholdet knapt kunne brukes.
Som hovedregel er ikke eiendommer med fritak for eiendomsskatt tatt med, men i noen tilfeller vil de være synlige. De vil i tilfelle som oftest være oppført med 0 i skatt, men dette avhenger av hvordan dataene er ført i den originale skattelisten.
NRK har selv utviklet programvare for å lese inn, konvertere og kontrollregne skatteprotokollene fra alle kommunene. Hvis du vil sjekke selv, kan du laste ned originalfilen bak tallene til hver eneste eiendom i basen ved å følge nedlastingslenken som vises i tilknytning til hver eiendom.
Basen inneholder hovedsakelig eiendomsskatt knyttet til boligeiendommer, men her finnes også enkelte fritids- og næringseiendommer.
Materialet vi her publiserer, er tall som i utgangspunktet er offentlige og allerede publisert av den enkelte kommune. Eigedomsskattelova § 15 pålegger kommunene å offentliggjøre eiendomsskattelistene. Offentleglovas §§ 3, 9 og 30 gir enhver krav på å få utlevert skattelistene på maskinlesbart format.
Informasjonen vi har fått fra kommunene, er følgende:
- Takst: Dette er taksten, eller den antatte markedsverdien, på eiendommen. Dette er beløpet som kommunen legger til grunn for videre beregning av skatt. Beløpet kan enten stamme fra egen eiendomstaksering, eller fra Skattedirektoratets beregning knyttet til formuesgrunnlaget i skattemeldingen. Hvis beløpet virker lavt, kan det i noen tilfeller skyldes at kommunen allerede har trukket fra en reduksjonsfaktor.
- Skattenivå: Noen kommuner bruker bare en prosentvis del av taksten for å beregne skatt. Skattenivået, eller reduksjonsfaktoren, vises i tilfelle her – med mindre kommunen allerede har regnet dette inn i taksten de har oppgitt i sin skatteliste.
- Bunnfradrag: Mange kommuner trekker fra et fast bunnfradrag før skatten regnes ut. Bunnfradraget kan variere med antallet boenheter som er registrert på eiendommen. Et hus med en hybelleilighet i kjelleren kan for eksempel få dobbelt så høyt bunnfradrag som et tilsvarende nabohus uten hybelleilighet.
- Promille: Taksten, skattenivået og bunnfradraget utgjør det vi kaller skattegrunnlaget. Av dette regnes ut en bestemt promille, som kan variere fra kommune til kommune. Den høyeste tillatte beskatningen i 2017/2018 var 7 promille. Mange av kommunene har ulik promille på ulike eiendomstyper. Skillet går mellom for eksempel verker og bruk, boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer.
- Skatt: Den oppgitte promillen av skattegrunnlaget utgjør skatten som eierne av eiendommen pålegges å betale i eiendomsskatt.
For mange eiendommer, spesielt i byene, kan det være mange eierseksjoner knyttet til en og samme bygning. I disse tilfellene må du vite hvilket seksjonsnummer du bor i hvis du vil sjekke egen leilighet.
Men det finnes også tilfeller med sameier og borettslag, som har fått beregnet totalskatt på blokker og andre flermannsboliger innenfor eiendomsgrensen. Det er ikke uvanlig å se skattesatser på flere hundre tusen kroner for slike eiendommer. Disse beløpene må imidlertid deles på antallet boenheter. Ettersom de publiserte skattelistene ikke inneholder utfyllende informasjon, må leseren selv vurdere hvordan tallene skal leses ut fra hva som vises på luftfotografiene.
