Det norske brusmysteriet

Klokka 06.30: Beate Ellingsen åpner øynene – og tørster umiddelbart etter brus.

Eiendomsmegleren fra Bærum går rett ned på kjøkkenet og styrter et glass Pepsi Max.

Hun fyller på igjen og går ut på badet. Rett før tannpussen, en stor slurk Pepsi Max. Rett etterpå, enda en slurk. Aaah, morgenstund har sort i munn!

– Jeg er helt avhengig. Jeg er så avhengig at du ikke tror! sier hun og ler så det gjaller i dusjkabinettet.

Hver dag heller Beate Ellingsen i seg mellom fire og fem liter Pepsi Max. Da ser et ukesforbruk omtrent sånn ut:

Og ja, du ser rett: Dama er nesten stolt, der hun sitter.

– Det er jo komisk. Det er jo helt sjukt. At det er mulig å gå på så jævlig.

– Vann, da? Har du plass til det i magen?

– Du, det er ikke hver dag engang. Paracetene går ned med Max, for å si det sånn!

– Og det helt normale opplegget her tenker du altså å fortsette med?

– Jeg har et mål om å bytte ut én liter Pepsi med én liter vann. Å gå ned til fire liter Pepsi om dagen. Haha!

Aspartam Nation

Beate Ellingsen er ikke alene. Tvert imot er hun del av et annerledessamfunn, en alternativ brusvirkelighet som skiller seg fra alt annet. Denne korka gjengen kalles det norske folk.

I fjor drakk vi nordmenn i snitt 142 halvlitere hver med kunstig søtbrygg, ifølge Bryggeriforeningen.

– Det er helt eksepsjonelt. Ingen andre land er i nærheten, sier Hege Ramseng i Bryggeriforeningen.

Hva er det med folk? Og hvorfor akkurat oss nordmenn? Bryggeriforeningen aner ikke. Ikke landets matsynsere heller.

– Jeg kan bare ikke forstå det. Det er en gåte, sier professor Runar Døving, sosialantropolog med mat som spesialfelt.

– Legg hodet i bløt da, og ring opp igjen hvis du kommer på noe?

– Det kommer ikke til å skje! Jeg har grublet på dette i årevis, uten hell. Håper du finner noen som skjønner det. Ha det! sier han og legger på.

Det som i hvert fall er sikkert, er at det har rent helt over for noen av innbyggerne i lettbruslandet.

En ung direktør med flere hundre ansatte, her skjult bak Max-effekter, forteller til NRK at han sluker fire liter lettbrus om dagen. Mannen sniker seg ned til butikken om kveldene for å pante seks-syv stappfulle handleposer med brusflasker, livredd for å bli sett av kollegene. Han finner ingen rasjonell forklaring på egen oppførsel.

En jurist fra hovedstaden, også hun for flau til å stå fram med navn, bruker 20.000 kroner i året på lettbrus. Én gang fylte hun skapet på jobben med så mye tomflasker at det ramla ut foran sjefen hennes. Skammen, åh, skammen!

Innehaveren av en interiørbutikk i Vikersund, Gro Anette Rustand Romkes, forteller at hun handler så mye Pepsi Max på svenskegrensa at hun har en egen avtale: Hun ringer ned på forhånd, så de ansatte kan gjøre klar en hel pall med bokser på baksiden av butikken. Rett opp på lasterampen på Ford Transiten.

Sånn holder altså folk på, uten å helt forstå hvorfor. I løpet av 2022 blir Norge etter alt å dømme første land i verden som drikker dobbelt så mye lettbrus som sukkerbrus, ifølge nye tall fra Bryggeriforeningen. To av tre flasker.

Og lokomotivet for dette dundrende brustoget har vært ett brusmerke: Pepsi Max.

Den evige svarte elv

Dunk-dunk-dunk-dunk-dunk-dunk-dunk!

Man må rope for å bli hørt inne på Ringnes’ bryggeri på Gjelleråsen, rett nordøst for Oslo. Hvert dunk: en flaske Pepsi Max som blåses opp av den tyske maskinen KHS InnoPET BIOfill.

Gjennomsiktige sylindere, på størrelse med halvspiste baconpølser, blir til fullverdige halvannenlitere på under et sekund ved hjelp av lufttrykk og varme.

Nordmenn er så tørste på denne kunstige colasmaken at de ansatte har tre daglige skift. Her dunker det natt og dag, fra søndag klokka 21.00 til lørdag 05.00.

– Vi satte rekord her om dagen. 243.000 flasker på ett skift. Da ble det bløtkake! roper en dame med gul hjelm og øreklokker.

Det er kanskje unødvendig å si, men Norge drikker altså i samme tempo som dette produseres. Elva av sort og søtt kan aldri stanse.

Riktignok hender det at elva blir gul, eller sjampanjefarget. Ringnes produserer kjente merker som Solo, Villa, Mozell og 7up på de samme samlebåndene. Men mesteparten av uka flyter det Pepsi Max gjennom tankene her.

Dette ene merket har nemlig 33 prosent av det norske brusmarkedet.

Når Ringnes-sjefene reiser rundt i verden, bobler det over for internasjonale bruskolleger. En lettbrus som landets største brus? Som har gått forbi Coca-Cola, en av verdens sterkeste merkevarer? Uhørt!

Fråtserne

Ja, hvordan er det mulig?

Da Ringnes begynte å brygge Pepsi i 1998, var det langt ifra åpenbart at de skulle legge PR-millionene sine i sukkerfri Pepsi. For på det tidspunktet var Norge et sukkerland.

– Sukkerbruken vokste enormt i tiårene etter andre verdenskrig, forteller matforsker Annechen Bahr Bugge.

Vi var nyforelsket i amerikansk matkultur, og Coca-Cola ble ungdommens drikk.

Dette var daffe forhold for sukkerfritt. Da TAB ble Norges første lettbrus i 1963, oppfattet folk den som diabetikerbrus, ifølge boka Norsk mathistorie. Søtstoffene smakte metall.

På 1980- og 1990-tallet var det Cola Light og TAB X-tra sin tur, de skulle surfe på den nye slankebølgen, endelig søtet med toppmoderne aspartam! Slankebrus, fnøs brusgale nordmenn.

Dette var altså situasjonen da Ringnes overtok retten til å brygge Pepsi fra Lerum rett før tusenårsskiftet. Sukkerbrusen var på sin absolutte topp i norgeshistorien, og lille Max hadde lunkne 6 prosent av markedet.

Men Ringnes og PepsiCo Norway hadde en plan. Hva hvis de sluttet å fokusere på hvor innmari sunn lettbrusen var, og i stedet snakket om at den smakte godt? Brusen var jo blitt bedre, mente de, folk hadde bare ikke fått med seg forskjellen.

De overtalte sjefene i internasjonale PepsiCo. Og så begynte de å oversvømme det norske folk med lettbrusreklame.

De brukte hundrevis av millioner, og de kunne spille på stjernene til internasjonale Pepsi, fra Britney Spears til Lionel Messi.

Østfolding Thomas Torjusen husker hvor nysgjerrig han ble av Pepsi Max-reklamene, selv om han opprinnelig hadde tenkt at slankebrus smakte piss.

– Markedsføringen av Max var helt annerledes. Og jeg ble hekta fra første sekund. Det smakte jo godt! sier Torjusen, som i dag fyller hele handlevogner med Max og selvsagt har kalt hunden sin Pepsi.

Sakte, men sikkert begynte Pepsi Max å vokse.

De siste årene har salget bruset over. I 2015 gikk Pepsi Max forbi sukkerholdig rødcola og ble Norges største brus.

I fjor, da pandemien stengte svenskehandelen, ble det solgt 170 millioner liter Pepsi Max i Norge, ifølge Ringnes.

Det er nok halvlitere til å lage flasketog nesten to ganger rundt ekvator.

Synes du sammenligningen er tam, får du helle ut brusen i stedet. Det tar 50 år!

Og pantingen etterpå? 21 klissete år ved maskinen.

Poenget er at lettbrus har blitt big business. De siste ti årene har Ringnes investert 1,5 milliarder i futuristiske robotarmer og pakkemaskiner i bryggeriet på Gjelleråsen, så de kan pumpe ut mer og mer Pepsi Max med færre og færre ansatte.

Er det kynisk å skape et behov i en befolkning på den måten? Kloden trenger vel ikke at 170 millioner plastflasker kjøres landet rundt i lastebiler?

Og er det ikke sjansespill med folks helse? Det mener noen av stordrikkerne.

Da 28 år gamle Tobias Urne fra Askøy passerte fire liter daglig inntak av Pepsi Max, begynte det å skje rare ting med kroppen. Én natt våknet han og hørte en kraftig lyd utenfor soverommet. Det måtte være en rusende motor på full guffe, tenkte han, men det var ingen bil utenfor. Lyden var inni Tobias sitt hode.

Han kjente på følelsen av å være for lenge uten Pepsien sin, så han tok et glass, selv om det var seint. Først da forsvant motorlyden, og Tobias kunne sove videre.

Koffein i kroppen for å prøve å sove, altså. Fra den dagen kuttet Tobias ned til én liter om dagen.

– Jeg antar at det var koffeinet jeg reagerte på, men jeg vet ikke helt, sier Tobias i dag.

Det er dette brusjunkiene lurer mest på. De har hørt at gammeldags Coca-Cola skal ha inneholdt spor av kokain, så hva med Pepsi Maxen i dag?

– Gudene veit hva! Men de har gjort noe med Pepsien, så man blir fullstendig hekta, ler Beate Ellingsen, eiendomsmegleren som drikker brus under morgenstellet.

Ja, hva er det egentlig oppi den nye folkedrikken, som skaper sånt sug?

Vi tar på oss hårnett, desinfiserer hendene og går inn i det aller helligste i Max-bryggeriet: saftrommet.

Det vi drikker

Det lukter noe velkjent her inne ... Jo, smågodt. Sure colaføtter!

Dypt inni bryggeriet på Gjelleråsen, i en lagerhall med søtlig eim i lufta, er hyllene fylt med mørke hemmeligheter.

– Kanskje dere kan droppe å ta bilde av de etikettene? sier sivilingeniør Anders Endal og ler forsiktig.

Saftrommet er hans domene, sammen med næringsmiddeltekniker Kjell-Atle Rensmoen.

Noen av beholderne her, vann og kullsyre, skaffer de selv. Men andre kommer fra Cork i Irland med båt, med vage formuleringer om «aroma» og «flavor natural» utenpå.

– Vi vet at det er noe karamellfarge oppi, og koffein og fosforsyre, men selv vi vet ikke alt. Det som er mest hemmelig, er aroma, sier Anders Endal.

– Og i aromaen er det ingenting farlig, altså! Det ville Pepsi aldri gjort! smetter kommunikasjonsmann Nicolay Bruusgaard inn.

Selvfølgelig heter han Bruusgaard.

Vi skulle gjerne avslørt alle smaksstoffene, men det er en blindvei. I Norge må man ikke oppgi hva «aroma» består av, ifølge Mattilsynet. Uansett ligger det berømmelige suget neppe bare i smaken – men minst like mye i søtstoffene.

Pepsi Max inneholder to ulike: aspartam og acesulfam-K. Nok en gang går tankene til smågodt, for her på saftrommet står pulveret i åpne beholdere med skjeer til å smake. Noen korn på tunga er nok til intens søtsmak i hele munnen.

Acesulfam-K er opp mot 180 ganger søtere enn vanlig bordsukker. Aspartam, 200 ganger søtere!

Pulver med fremmede navn, blandet i utlandet, behandlet av kjemikere og sendt i rør gjennom tyske maskiner. Og til hverdags, ikke bare i helgene. Slik er den norske kosen anno 2022.

Aspartam er et av verdens mest omdiskuterte stoffer. En liten samling norske overskrifter de siste årene: Lettbrus kan forårsake kreft. Lettbrus kan gi tidlig fødsel. Lettbrus ødelegger skjelettet. Lettbrus kan gi flere antibiotika-resistente bakterier i tarmen. Og selvfølgelig den årlige: Lettbrus kan lure deg til å spise mer.

Så. Er det farlig?

Når eiendomsmegler Beate Ellingsen tømmer tjue store flasker i uka, betyr det at hun får kreft og tarmbakterier og Pepsi-svart skjelett og blir smellfeit?

Det korte svaret er nei, i hvert fall ifølge helsemyndighetene.

Dette temaet kunne vi dykket ned i og druknet, og det finnes enkeltforskere som er uenige, men i 20 år nå har både norske og europeiske myndigheter i det store og det hele frikjent lettbrusen.

Joda, man skal passe seg for syreskader på tennene, spesielt hvis man smådrikker gjennom hele dagen. Og er man oppe i sånne mengder som noen av bruselskerne i denne saken, eller er gravid, skal man passe på koffeinet. Men bortsett fra det sier staten «hell nedpå».

Da Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet ble spurt av A-magasinet hvorfor en helsemann som ham drakk Cola Zero, fnøs han: «Det er bare vann med smak».

Og bare hør hvordan Jøran Hjelmesæth i Nasjonalt råd for ernæring formulerer seg når vi ringer:

– En voksen person kan med god samvittighet drikke inntil tre-fire liter lettbrus om dagen uten at det er skadelig for helsa, utenom for tennene, sier professoren og overlegen.

– Hvor sikker er du på at det er ufarlig?

– 99,9 prosent. Altså, man kan ikke se bort ifra at det kan være et eller annet vi ikke har funnet ut ennå. Men det blir veldig teoretisk.

– Men hva kommer suget av da?

– Det er vel at det smaker søtt og godt da! Jeg liker det selv jeg, både Pepsi Max og Cola Zero!

– Du sier det er sunt og greit, altså? Å styrte litervis med industrielt søtbrygg hver dag?

– Ja. Helt okei, det! Bare pass på tennene.

Land over hele verden forteller innbyggerne sine det samme: Slapp av og kos dere med aspartamet, folkens. Ikke så rart, for lettbrusen fortrenger sukkerbrusen, og sukker, det vet vi er en tung bør for folkehelsa.

Det er derfor Ringnes kaller historien om Max et eventyr, ikke bare for selskapet, men for samfunnet. De mener Pepsi Max har bidratt til å fjerne milliarder av sukkerbiter fra norske midjer.

Faktisk over 10 milliarder sukkerbiter i året, sier de, såfremt man forutsetter at hver Pepsi Max erstatter en sukkerbrus.

Rapperen som sørger over sukkerbrusen

Anders Smedstad, bedre kjent som rapperen Oral Bee, sukker tungt. Det er vanskelig å argumentere mot 10 milliarder sukkerbiter.

– Ja, vi må vel innse det nå ... Vi har hatt lettbrus i mange tiår, og de har ikke funnet noen enorme helseskader. Dessverre.

Artisten fra Nesodden, som har gitt ut tre hiphop-album om brus, hater sukkerfri brus.

Og vi har dårlig nytt til Oral Bee: Ringnes spår at lettbrusen er i ferd med å overta nesten hele brusmarkedet. Sukkeret er dødt – lenge leve aspartamet!

«Offameg», utbryter rapperen før vi rekker å stille noe spørsmål. Som om futten går ut av ham.

– Det er sprøtt, helt sprøtt. Som om hele Norge skulle bestemt seg for å velge svart-hvitt over farge-TV. Nå lanserer de nesten ikke nye brusvarianter med sukker lenger heller, bare nye lettbruser. Det er skandaløse tider, man må ty til utenlandsimport.

– Dette er alvor, ja?

– Brus er jo livet ... altså, sukkerbrus, da. For oss i brusmiljøet er dette et sjokk. Se for deg om Vinmonopolet bestemte at 95 prosent av vinen deres skulle bli alkoholfri. Akkurat sånn er det for oss!

I tillegg til sine brusalbum har han skrevet «Brusboka» og er redaktør i «Brusbloggen», så han kjenner sin brus. Og i motsetning til ekspertene har han en teori om det han kaller «tragedien».

– Det er jo myndighetene sin skyld!

Harmdirrende peker han ut denne E24-saken, der helseminister Bent Høie og matminister Olaug Bollestad styrter hver sin flaske Pepsi Max.

– Ikke bare gjør de lettbrusen billigere. Men når de står sånn og sier at lettbrus er best, så gjør vi jo som de sier! Vi nordmenn er jo veldig lydhøre for myndighetene, sier rapperen.

Og kanskje er det rett og slett der forskjellen ligger? Er det derfor akkurat vi er blitt verdens største lettbrusdrankere, fordi nordmenn faktisk lytter til helserådene?

I USA, der så mange mistror staten, måtte de faktisk fjerne aspartam fra Diet Pepsi i 2015. Det skumle pulveret skremte bort kundene, selv om aspartam hadde vært godkjent i USA i over 30 år.

I Norge sier vi i stedet tillitsfullt skål.

Vi er ikke det eneste landet som hadde sukkerrush etter krigen, eller som fikk sunnhetsbølge på 2000-tallet, eller som har blitt bombardert med lettbrusreklame. Men vi er verdensmestre i å stole på myndighetene.

– Vi bor i et helt hjernevasket land, konkluderer Oral Bee, (nesten) objektiv brusekspert.

Kosekos

Vi avslutter med å ringe tilbake til hun vi starta med, eiendomsmegler Beate Ellingsen fra Bærum. Det har skjedd store ting – hun er nede i tre liter om dagen, det er helt sant!

Men det er ikke snakk om å skru igjen noe mer.

– Nei, hvorfor det? Det er jo kosekos! Mmmmm, deilig!

– Begynte du å drømme om en slurk nå, midt i intervjuet?

– Trenger ikke drømme! Jeg har glasset i hånda allerede, jeg, sier hun og dunker en fingernegl mot krystallet så det klirrer.

Når Ringnes får høre at Beate og andre drikker over tre liter Pepsi Max om dagen, sier de det er hyggelig at folk nyter brusen. Men de maner også til moderasjon og sunn fornuft, som med alt man putter i munnen.

Og joda, det hender Beate skammer seg litt. For eksempel får datteren, som studerer medisin, høre at mamma drikker to glass om dagen, selv om sannheten er et sted nærmere 30.

Samtidig er Beate Ellingsen stolt over at hun hverken rører kaffe, alkohol eller godteri.

Og helt ærlig?

For det meste synes hun pepsimanien bare er gøy.

Hun sprudler når hun er på besøk hos kunder og de kan bonde over å være maxere. Hun får latterkrampe med venninnene når de er på fjong restaurant og hun smugler med Pepsi i håndveska. Brusen er blitt hennes greie.

Du kan spørre om det er naturlig at det norske folk skal helle i seg bøttevis med industriell pulversøtning og koffein.

Du kan spørre hvorfor de holder på sånn.

Men de som elsker lettbrus, stiller et spørsmål tilbake:

Hvorfor ikke?