Brutte løfter, hundrevis av millioner – og gule vester i hagen din

Det triller en liten, sølvfarget Peugeot 107 gjennom boligområdet Ekholt i Rygge kommune i Østfold. Bilen stanser utenfor en eldre enebolig. Ut kommer det en mann iført gul vest. Det knaser i grus når den gule vesten forsvinner opp innkjørselen.

Ding, dong.

Ingen respons.

Han trykker inn ringeklokka én gang til. Banker på.

Fortsatt stille i huset.

Han nikker svakt for seg selv.

Ingen hjemme. Det er bare å sette i gang.

Mannen går bort til nærmeste hushjørne. Finner fram en lasermåler. Han setter sjøbein, sikter langs husveggen med apparatet sitt før han noterer på et nettbrett og går videre inn i hagen, dukker under et epletre og tar oppstilling på nytt.

På ryggen av den gule vesten står det «Kommunal boligbesiktiger».

Men mannen, som heter Bjørn Kristoffersen, har også en annen oppdragsgiver enn Rygge kommune. Et firma som tjener store penger på eiendomsskatt.

Og det er flere av dem.

• Se hele Brennpunkt-dokumentaren "Skattejakten" her

Lett å la seg friste

14 milliarder.

Merk deg tallet.

Det er nemlig summen norske kommuner fikk inn i eiendomsskatt i fjor. Halvparten av eiendomsskatten kom fra boliger og hytter, altså fra folk flest. Resten kom fra næringseiendommer, verk og bruk.

Eiendomsskatt er en av de eldste skatteformene i Norge.

Omstridt og diskutert, noen ganger et hatobjekt, kanskje mest fordi den rammer uavhengig av huseiernes betalingsevne.

Men den er også ekstra attraktiv. For lokalpolitikerne. Fordi den er den eneste skatten de kan innføre på eget initiativ og bestemme over, helt alene.

De lokalt folkevalgte er da heller ikke tungbedte. Antallet kommuner med eiendomsskatt har økt jevnt de siste 10 årene. I dag har 288 norske kommuner innført eiendomsskatt på folks bolig. Mange hevder at de ikke ville klart seg uten denne inntekten.

Ta Arendal kommune, for eksempel:

Ikke bare blåbær

Robert Nordli kommer ut fra Kiwi med en boks friske blåbær i handa. Fargen er ikke synonym med politikken han fører. Men bærene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter til å få ham gjennom dagens bystyremøte i Arendal. Ordføreren fra Arbeiderpartiet har ikke mye tid, klokka drar seg mot ni og møtestart. Men han stopper i trappa når ordet eiendomsskatt dukker opp.

– Jeg husker spesielt møtet som vi var på første gang, vi folkevalgte som dannet et flertall. Alle skjønte alvoret i at vi måtte kutte. Vi måtte legge ned noen skoler. Og det er noe av det vanskeligste jeg har gjort, forteller han.

Så Arendal innførte eiendomsskatt i 2000/2001, om enn noe motvillig.

Ordføreren sukker.

– Vi la en oppriktig, ærlig plan på at vi skulle avskaffe eiendomsskatt etter tre år. Det gikk ikke mer enn fire-fem måneder inn i første driftsår før vi så at det ikke lot seg gjennomføre. Vi måtte opprettholde eiendomsskatten.

Og siden har det vært eiendomsskatt i kommunen. Arendal drar årlig inn 115 millioner fra innbyggerne på denne måten.

– Noen er prinsipielt imot eiendomsskatt og det respekterer jeg, sier ordfører Nordli.

Og legger skyndsomt til:

– Jeg er også mot eiendomsskatt. Men når det må gå ut over tjenestetilbudet. Tja ...

Han trekker på skuldrene og ser ut i lufta et lite øyeblikk, før han forsvinner inn til de andre folkevalgte.

Gode og dårlige nyheter

Ordfører Robert Nordli har et problem.

Det begynte i fjor høst. Nærmere bestemt 8. oktober kl. 10. Da gikk finansminister Siv Jensen på Stortingets talerstol for å presentere neste års statsbudsjett. Et av forslagene var å senke satsen for eiendomsskatt. Til fem promille. Det ville gi Arendal kommune en inntektssvikt på nesten 27 millioner, isolert sett. Kommunen brukte nemlig makssatsen for eiendomsskatt, sju promille.

Og enda verre: På sikt ville Siv Jensen senke satsen ytterligere.

Så hva gjør man ute i Kommune-Norge?

Tja, man kunne for eksempel begynne med å lese nettsidene til et firma som heter Geomatikk IKT. Der var det gode nyheter å finne.

«Hva kan kommunen gjøre for å kompensere for neste års inntektstap?»

Spørsmålet ble stilt av Rita Karlsen. Hun leder avdeling for eiendomsskatt i selskapet. Og hun svarte selv på spørsmålet.

«Ha oppdaterte takster».

Kort fortalt anbefalte Karlsen kommunene å gjennomføre ny taksering av hytter og hus, om det var mulig. For dersom taksten på boligen til folk ble høyere, kunne det være mer penger å hente hos innbyggerne i form av eiendomsskatt.

«Ta gjerne kontakt med oss i dag for å høre hvordan vi kan hjelpe din kommune».

Slik lød sluttappellen fra Rita Karlsen.

Og som alltid. Noen vil ha hjelp. Mens andre går sine egne veier.

Løftebruddet

– Norges vakreste område, sier Jan Dukene der han står på terrassen og skuer ut over kystlandskapet.

– Innover der har du havna i Tvedestrand. Andre veien har du Gjeving og Lyngør som er det mest kjente, peker han.

Men både kommunen og Dukene selv er blitt kjent for en helt annen ting.

– Ja, jo, sier den røslige ordføreren. Og vil helst ikke snakke om løftebruddet som kan bli hans politiske ettermæle – etter 16 år med kjede rundt halsen.

Det handler om at Tvedestrand innførte eiendomsskatt rett etter siste valg. Til tross for at Dukene og Tvedestrand tverrpolitiske liste (TTL) hadde gått til valg med lovnader om det motsatte. Sånt blir det oppslag av, ikke bare i lokalavisa.

– Det var jo veldig motvillig, da, sukker Dukene.

– Men vi så til slutt ikke noen annen mulighet til å klare den økonomiske situasjonen.

Han kikker mot det hvitmalte huset som troner på toppen av bakken.

– 4717 kroner. Det betaler jeg i året i eiendomsskatt her. Jeg skulle selvfølgelig ikke betalt noen ting. Sånn er vi jo alle, vil helst ikke betale for noe. Men for å få nødvendige tjenester, er det akseptabelt, sier han med et skuldertrekk.

Men hvordan fant kommunen ut at Dukene og kona skulle betale nøyaktig 4717 kroner i eiendomsskatt?

Bra og billig?

Her er i ved noe av kjernen når det kommer til beregning av eiendomsskatt. Tvedestrand hadde nemlig to valg da kommunen skulle sette verdien på privatboligene til folk. Det er denne markedsverdien som er selve grunnlaget for eiendomsskatten.

Kommunen kunne valgt å taksere boligen selv, for eksempel ved å leie inn konsulenthjelp. Men det fantes også en annen løsning. Nemlig å bruke formuesgrunnlaget som ligger i skatteligningen, ferdig beregnet av Statistisk sentralbyrå. Modellen kan kritiseres fordi den ikke er nøyaktig eller omfattende nok. Men den er gratis og lett tilgjengelig for alle kommuner.

– Vi valgte å bruke formuesgrunnlaget. Fordi det er den billigste måten, sier ordfører Dukene, og slår overbevisende ut med armene.

– Jeg skjønner ikke at kommuner som nå skal taksere på nytt, ikke benytter denne muligheten som åpnet seg etter 2014. Den er helt gratis. Den er lovlig. Og klagesakene, de slipper du, fordi de er det skattemyndighetene som tar seg av.

– Så du vil ikke bruke pengene på konsulenter, er det du sier?

– Det er jo fellesskapets penger. De skal gå til brukerne, og ikke konsulenter og lønninger som ikke er nødvendig. Vi brukte den muligheten som ligger der, og Staten har sagt at det er greit.

Så dermed satte Tvedestrand kommune i gang. De fant folks boligverdi i skatteligningen og startet innkrevingen av penger.

Et eksempel til etterfølgelse?

Tja.

Ingen kommentar

På Rygge utenfor Moss er Bjørn Kristoffersen i ferd med å besiktige nok en bolig. Han er en rutinert besiktiger, kommandert ut av kommunen og Geomatikk IKT for å vise NRK hvordan han jobber.

– Dette stemmer bra, kommenterer han samtidig som han taster på nettbrettet. Så løfter han det opp og tar bilder av huset fra flere vinkler.

Det som stemmer bra, er målene Kristoffersen har tatt av huset når han sjekker dem mot eksisterende opplysningene på boligen. Programmet på nettbrettet er så viselig innrettet at han automatisk får opp kommunens data på eiendommen og kan kontrollere dem med egne målinger. Når alt er ferdig sjekket, sender han både bilder og mål til Geomatikks hovedkontor i Trondheim.

– Tenker du noe over at det du gjør, kan påvirke folks økonomi?

– Njaaa. Det vil jeg helst ikke kommentere.

Dyr sniktitt

Moss og Rygge skal bli ett fra 2020. Men før det kommunale ekteskapet inngås, må satsene for eiendomsskatt harmoniseres. I 2018 betalte en huseier i Rygge med et hus på 120 kvadratmeter 6400 kroner i eiendomsskatt, mens de som eier et tilsvarende hus i Moss betalte 5530 kroner.

– I Moss har det ikke vært gjort en taksering på 13 år, forklarer Jon Erik Haave, som leder eiendomsskattekontoret i kommunen.

– Derfor er det helt nødvendig å gjøre det på nytt slik at det blir likt og rettferdig for alle i den nye kommunen, påpeker han.

Selv bor Haave på Jeløya i Moss.

– Jeg har vært inne og snikkikka litt på de nye takstene, vedgår han.

– For meg blir det nok noe dyrere.

Dyrt blir det også for kommunen.

Selgers marked

17.000.

Det er tallet i Moss/Rygge. Altså boliger som nå skal takseres på nytt.

Prisen for hele jobben ligger på 13,5 millioner kroner. Geomatikk IKT skal selvsagt ha sin del av kaka.

– Kontrakten med selskapet er på rundt 3,5 millioner kroner, forklarer Haave. – Resten er utgifter vi har internt i kommunene.

Men Moss/Rygge er ikke de eneste som bruker private konsulenter for å få hjelp med taksering og eiendomsskatt. NRK Brennpunkt har undersøkt hvor mange norske kommuner som velger å taksere eiendommene selv. 380 av 420 kommuner har svart på undersøkelsen. Og tallene bikker tydelig i én bestemt retning:

• 259 av kommunene i undersøkelsen har eiendomsskatt på boliger og hytter.
• Nærmere 4 av 5 kommuner utførte egen taksering når de skulle fastsette eiendomsskatten – i stedet for å bruke tallene fra skattemyndighetene, en mulighet som altså åpnet seg i 2014.
• I 50 % av tilfellene brukte kommunene private selskaper til å gjøre jobben.

Men det er ett tall til som er nesten enda mer overraskende.

Store tall

Brennpunkt har også spurt norske kommuner med eiendomsskatt om hvor mye penger de har brukt på konsulenter i takseringsarbeidet. Svarene viser at eiendomsskatten har skapt et betydelig marked for private selskaper som tilbyr hjelp med besiktigelse, oppmåling og fastsetting av markedsverdien på folks bolig.

Undersøkelsen viser at norske kommuner totalt har brukt over 350 millioner opp gjennom årene på å kjøpe konsulenttjenester til takseringsarbeidet.

Og markedet vokser. Snart skal Trondheim bruke 50 millioner kroner på taksering. Andre følger etter, blant annet på grunn av kommunereformen og endringer i skattesatsene.

Romslig utbytte

Brennpunkts undersøkelse blant norske kommuner viser at det er fem store aktører som dominerer markedet for eiendomstaksering. Disse er: ESKAN AS, Verditaksering Kjell Larsen AS, Jeessaa AS, Verditakst AS og altså Geomatikk IKT. Sistnevnte leverer ulike tjenester til norske kommuner, deriblant eiendomstaksering som utgjør rundt ti prosent av virksomheten. Selskapet har i det siste markedsført seg tungt for å vinne kontrakter i kommuner som stadig trenger mer hjelp for å hente inn penger.

Hovedeieren av Geomatikk IKT er den tidligere aksjemegleren Ketil Sandhaug.

Siden 2010 har han og kompanjongen tatt ut 44 millioner kroner i utbytte fra selskapet. Ingen av de andre store aktørene har en tilsvarende utbyttepolitikk

Sandhaug ønsker ikke å uttale seg om investeringene sine.

Sinna Siv

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund rister på hodet over takseringsiveren i kommunene.

– Kommunal taksering er sløsing med penger som kunne vært brukt til barnehage, skole og omsorg. Jobben er jo allerede gjort av skatteetaten og er unødvendig dobbeltarbeid hvor private takseringsfirmaer er de store vinnerne, sier han.

En annen som løfter pekefingeren, er finansminister Siv Jensen.

– Det er jo veldig mye penger for å retaksere, for å komme seg rundt et regelverk, sier hun om utgiftene til konsulenter. Og utdyper:

– Når vi nå har senket makssatsen i eiendomsskatten, først fra sju til fem promille og med en ambisjon om å gå ned til fire, så er det helt åpenbart mange kommuner som vil få mindre inntekter fra eiendomsskatten.

– Det er jo hele poenget. Og da er det ikke greit at kommunene velger å omgå det ved å si at vi skal ha de samme inntektene, sier hun, og slår ut med armene.

For er det ikke dette som skjer i Arendal?

Mer rettferdig?

I februar i år vedtok det politiske flertallet i Arendal at det skal gjennomføres full omtaksering av samtlige eiendommer i Arendal, rundt 28.000 objekter. Og rådmannens begrunnelse for tiltaket var tydelig nok: Siv Jensen og de reduserte skatteinntektene.

«Dette gjør det umulig å opprettholde inntektene på dagens nivå uten å gjennomføre en full omtaksering», skrev rådmannen til politikerne.

Så jobben ble lagt ut på anbud. Jobben gikk til ... Ja, nettopp, Rita Karlsen og Geomatikk IKT. Pris: 9 millioner kroner. Og i mai var konsulentene på plass.

– Politisk så har vi tenkt å opprettholde dagens inntekt. 115 millioner. Det er det vi har tenkt å hente inn i eiendomsskatt, sier ordfører Robert Nordli (Ap).

– Ikke greit, sier Siv Jensen til det resonnementet.

– Det kan være stor forskjell på ulike hus, nabohus kan være helt forskjellige. Vi mener det blir mer rettferdig hvis vi befarer, vi ser, vi vurderer de enkelte hus, de enkelte objekt, fremholder arendalsordføreren.

Skjønner ikke skjønn

Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund fortsetter å riste på hodet.

– Hva boligen vår er verdt bør ikke være knyttet til kommunal skjønnsutøvelse, sier han. Og sender et lite spark til takseringsivrige lokalpolitikere.

– Lokal taksering kan imidlertid være en fristende mulighet for kommunene til å øke inntektene gjennom høyere eiendomsskatt.

– Vi skal ikke øke eiendomsskatten, bare opprettholde dagens inntekt, gjentar Nordli.

– Det er jo uforståelig for oss skattytere at staten mener hjemmet vårt er verdt en sum, mens kommunen mener det samme hjemmet har en helt annen verdi. Det er jo nøyaktig den samme boligen, men som verdsettes ulikt av to offentlige organer, melder Meyer. Han uttaler seg generelt, og ikke om Arendal spesielt.

Ordfører Nordli skal altså taksere sjøl. Men vet han hvem det er han slipper løs i hagene til folk? Hvor flinke er folkene med de gule vestene?

– Jeg regner med at det er fagpersoner som skal gjøre det. At man er byggesakskyndig, sier ordfører Nordli.

Gulrot og kvalitet?

Utenfor Moss har den gule vesten forflyttet seg til nok en hage. Det går radig når Bjørn Kristoffersen først har kommet i siget. Men hvordan får han egentlig betalt?

«Besiktigerne er alle ansatt i Geomatikk IKT», skriver Per Øyvind Markussen i en e-post. Han er administrerende direktør i selskapet.

En ansettelse betyr vel også lønn?

Men ved nærmere undersøkelser viser det seg at avlønningen er noe spesiell. I tettbygde strøk får besiktigerne fra Geomatikk IKT nemlig stykkprisbetalt, som her i Rygge.

Direktør Markussen skriver følgende:

«Vi har erfaring for at et system hvor besiktigerne betales per besiktiget eiendom ivaretar kvalitetskravene samtidig som det gir den enkelte medarbeider et insitament til å jobbe effektivt.»

Men hva slags opplæring får besiktigerne, da?

Etter en lang epostrunde med direktør Per Øyvind Markussen, kommer følgende fram:

• Det stilles ingen formelle krav til besiktigerne.
• De får tre dagers opplæring.
• Og besiktigerne som er rekruttert i Østfold, kommer alle fra NAV-systemet.

«Vi er glade for å kunne bidra til at mennesker som ellers hadde fått støtte fra Nav i stedet kan få lønn av oss», skriver Geomatikk-direktøren til NRK.

Godt og gratis

I Tvedestrand er sola i ferd med å dø i havet. Jan Dukene står i kortermet skjorte på terrassen og suger inn synet av sitt barndoms rike.

Denne høsten stiller han ikke til gjenvalg. Den tverrpolitiske lista er død og begravet. Dukene skal tilbake til jobben som politimann. Han vil ikke snakke så mye om striden rundt eiendomsskatten og det store løftebruddet. Men han er sikker på at når de først skulle innføre eiendomsskatt i kommunen, så valgte de rett metode. Å ta utgangspunkt i gratistallene fra skattedirektoratet.

– I budsjettet hadde vi lagt opp til en inntekt fra eiendomsskatt på 20 millioner. For det var det vi trengte. Og det fikk vi.

Han smiler skjevt.

– Vi hadde gjort det samme igjen.