Første gang Heidi Oskarsen fikk en anelse om at noe var galt, var i 2022.

Hun gikk tur med hunden Tyra på Tofteberg i Fredrikstad, akkurat som hun hadde gjort hundrevis av ganger de siste 20 årene. Hun tok bilde av stjertmeis, fant revespor og kjente på den dype lukten av mørk skog.

Men mellom noen av de eldste og mest krokete furuene oppdaget Heidi noe rart. En stav med grønnmalt topp, stukket ned i jorda.

Hun gikk nærmere. Det stod «B2» på den. Merkelig, tenkte hun, det var ingenting i skogen hennes som het «B2». Ting heter ikke «B2» i skogen.

Hadde hun oversett noen planer, hun som var medlem i Naturvernforbundet og alt? Hun hadde lest at noen planla en næringspark i nærheten, men den kunne vel ikke nå helt opp hit til åskammen?

Jakten på svar begynner

Heidi begynte å undersøke på kommunens hjemmesider. Og det var nå det gikk opp for henne.

Det var ikke til å tro. De skulle sprenge ... nesten hele åsen?

Og til sin forferdelse oppdaget hun noe mer: Politikerne, kommunen og utbyggeren sa det allerede i praksis var avgjort at skogen skulle bli næringsområde. Bare detaljene gjenstod.

– Jo mer jeg leste, jo mer sjokkert ble jeg. Spesielt over at jeg ikke hadde fanget det opp, jeg som bor så nærme og bruker den skogen så mye, sier Heidi.

Ett byggefelt av mange tusen

Siden den kvelden har Heidi Oskarsen brukt nesten all sin fritid på å prøve å forstå saken. Igjen og igjen har hun blitt rystet over det hun har lært om lokaldemokratiet.

I januar i år ringte hun NRK, etter våre avsløringer om 44.000 naturinngrep i Norge. Hun var ikke alene, vi fikk mange hundre e-poster fra frustrerte nordmenn som ba om hjelp for å redde nærnaturen sin.

Siden det har vi fulgt Heidis fortvilte kamp for å redde skogen, og prøvd å undersøke hva som skjedde.

Vi har funnet lokalpolitikere som ikke vet hva de stemmer over. En kommuneadministrasjon som underkommuniserer naturverdier før områder settes av til næring. Og en utbygger som hyrer kona til sin egen ansatt for å kartlegge naturen.

Alt sammen er lovlig og uproblematisk, ifølge de ansvarlige, for sånn er systemet for å bygge ting i naturen i Norge.

Dette er historien om Viken Park.

Drømmen om det grønne næringsområdet

I 2018 skrev Fredriksstad Blad for første gang at eiendomsutvikleren Carl Haakon Garder, kjent i lokalmiljøet som «Bobo», ville bygge næringsområde på Tofteberg mellom Fredrikstad og Sarpsborg.

Milliardæren fra Halden hadde sikret seg tomta like etter at feltet ble utpekt som nytt regionalt næringsområde av fylkespolitikerne.

Det skulle bli et grønt næringsområde, en næringspark, forsikret «Bobo». En trivelig arbeidsplass med vannspeil og bærekraftig energi, endelig skulle Fredrikstad inn i det grønne skiftet.

Lokalmiljøet jublet, kommunepolitikerne jublet, hele regionen hadde trengt nytt næringsområde i lang tid. Tenk hva slags bedrifter Fredrikstad kunne tiltrekke seg! Her var det plass til både batterifabrikk og datasenter, målet var 2.000 arbeidsplasser, sa «Bobo» til Halden Arbeiderblad.

«Halden-milliardæren løser Fredrikstads største floke», skrev kommentatoren i Fredriksstad Blad. Knapt ett kritisk spørsmål ble stilt, hverken av lokalavisa eller av oss i NRK.

Snart hadde prosjektet glidd inn i kommuneplanen. Den store diskusjonen handlet om navnet, Viken Park – ikke er det Viken, og ikke er det park!

Næringspark ... eller var det steinbrudd?

Men Heidi sa seg altså ikke fornøyd med å lese lokalavisa. I stedet prøvde hun å tyde kommunens dokumenter.

Heidi er prosjektleder og mekanisk ingeniør med master i industriell design. Likevel strevde hun med å forstå saksgangen. Det var hundrevis av sider, fulle av fremmedord, men etter mange frustrerende uker begynte hun å forstå hva som skulle skje i skogen.

Fredrikstad var i ferd med å bli hjem til et av Norges aller, aller største naturinngrep.

Utbygger planla riktignok å flytte og gjenbruke matjorda, samt å redde deler av de fredede kulturminnene ved å gjennomføre en stor arkeologisk utgravning.

Likevel undret Heidi. Hvorfor var ikke dette en kjempedebatt i lokalsamfunnet?

Og planen til utbygger var altså å sprenge seg ned i landskapet. Feltet ligger på en høyde i terrenget, synlig fra alle kanter. Så for å innfri kommunens krav om at bygningene ikke måtte ruve i det unike landskapet, skulle utbygger senke noen av byggene inntil 45 meter ned i fjellet.

– Det blir et stort krater. Midt i en skog, sier Heidi.

Hun stusset spesielt på dette med all sprengingen. Utbygger ba om tillatelse til å ta ut 30 millioner tonn stein, fem ganger massen til en egyptisk pyramide. Hvordan skulle utbygger kvitte seg med så mye stein?

Svaret var at det ville ta lang tid før politikerne fikk hele næringsområdet de drømte om.

Utbygger ba om lov til å drive steinbrudd samtidig – i opp mot 25 år. Med støv og støy og 300 lastebiler om dagen på de to lokale veiene.

De søkte om å drive anleggsvirksomhet fra 06.30 til 21.00, nesten like lenge i helgene.

Området skulle gå gradvis over til å bli næringspark, tomt etter tomt.

Hadde naboene fått med seg hva som var i ferd med å skje?

Hadde politikerne egentlig forstått hva de stemte på?

Langt ifra, viste det seg.

Avgjørelsene som ble tatt uten at naturen ble vurdert

Da NRK begynte å undersøke prosessen rundt Viken Park vinteren 2024, fikk vi høre det samme som Heidi: Det hadde vært en lang og grundig prosess, nå gjenstod bare å avgjøre hvordan det skulle bygges, med byggehøyder og alle detaljer.

Så når ble egentlig avgjørelsen tatt?

Realiteten var at politikerne på dette tidspunktet aldri hadde tatt ordentlig stilling til naturen på Tofteberg.

Dette er litt komplisert, men heng med, for slik skjer svært mange naturinngrep i Norge.

Den første runden

I den første runden saken måtte gjennom, i fylkesplanen i 2018, ble ikke naturen på Tofteberg kartlagt i det hele tatt.

Hvordan skulle politikerne vite hva de ofret? Det stod ikke et ord om naturen i sakspapirene. Ingenting om fuglelivet, gammelskogen eller den rike floraen av sopp.

Det viktigste faktagrunnlaget var to rapporter hvor lokale næringslivsfolk ble spurt hva de mente om saken.

Dette er helt vanlig og helt etter boka, ifølge Østfold fylkeskommune. I en fylkesplan ser man mest på overordnede problemstillinger, ikke på hvert enkelt felt. De kaller planen en foregangsplan og understreker at den ble sendt ut på høring så ulike myndigheter kunne uttale seg.

Detaljene tar man senere, forklarer fylkeskommunen.

Men det var her snøballen begynte å rulle.

Den andre runden

Så kom runde nummer to, da området skulle inn i kommunens arealplan i 2020.

Heller ikke denne gangen fikk politikerne vite noe som helst om naturverdiene på Tofteberg.

Naturen i området ble riktignok nevnt for første gang. Men det stod bare én ting i politikernes sakspapirer, dypt nede i en tabell på side 246:

«Grønt lys. Ingen registreringer.»

Igjen, vi snakker altså om et naturinngrep av nasjonale dimensjoner.

– Det er altfor dårlig underlagsmateriale for en politiker. Jeg kan ærlig si at jeg ikke skjønte hva dette inngrepet innebar, med store naturverdier og sprenging i årevis, sier Trond Svandal fra Venstre, en av dem som stemte ja i bystyret.

I 2023 skjedde omtrent samme prosess igjen, da planene skulle utvides. Denne gangen fantes det faktisk masse informasjon om naturen på Tofteberg, det var gjennomført flere grundige naturkartlegginger, men dette nådde aldri bystyrets bord. For det hørte ikke til i denne delen av prosessen. De fikk bare vite om et par rødlistede sopp.

– Jeg husker at jeg ikke hadde oversikt over den saken i det hele tatt, sier bystyremedlem og gruppeleder i MDG, Gunhild Vigdisdatter.

Hun sier hun får «vondt i magen» av at alarmen ikke gikk i partiet tidligere. Men når man må sette seg inn i hundrevis av byggesaker på én gang, blir man veldig avhengig av sakspapirene fra kommunen, forklarer MDG-politikeren.

På et tidspunkt måtte politikerne i planutvalget ta stilling til nesten 3.000 sider med sakspapirer på en snau uke, ifølge Fredriksstad Blad. Da er det ikke lett å oppdage svakheter i papirene.

– 3000 sider på under en uke? Absurd, sier Nikolai Winge, ekspert i plan- og bygningsjuss.

Vanlig praksis, ifølge kommunen

Og vips, så hadde snøballen virkelig fått fart. To av de tre rundene var nå over. Fortsatt hadde ikke politikerne tatt stilling til en eneste fullstendig setning om naturkonsekvensene.

Det hele opprører Heidi.

– Altså ... det går jo ikke an å gjennomføre saker på den måten? Det er jo helt uholdbart. Jeg jobber i næringslivet, der ville det aldri gått an å ta avgjørelser basert på så svakt faktagrunnlag.

Men dette er helt vanlig og helt etter boka, ifølge kommunen.

Når en kommune skal lage ny arealplan, må de ofte behandle så mange byggeprosjekter på én gang at det ville vært umulig å utrede alt sammen i detalj. Derfor er det vanlig praksis å gjøre det enkelt, bare et raskt søk i offentlige databaser.

Grundigere utredninger av naturen må vente til tredje og siste runde.

Vanskelig å snu

Det gjenstod fortsatt én runde. Problemet var bare at snøballen var oppe i så høy fart at det begynte å bli vanskelig å stille seg foran den. Ingen lokalpolitiker ønsker å bli kalt næringsfiendtlig.

Tidligere ordfører Siri Martinsen fra Arbeiderpartiet, som har vært en pådriver for Viken Park, understreker at de skal se ordentlig på planen i tredje og siste runde også.

Samtidig peker hun på at utbyggeren tross alt har fått ja i flere omganger, og i god tro har brukt millioner av kroner på utredninger.

– Dette er så vanvittig store prosesser, som det er brukt så mye penger og energi på, så vi politikere har også et ansvar for å være forutsigbare ovenfor næringslivet, sier Martinsen.

Også Anne Lisbeth Undahl, gruppeleder i Høyre i Fredrikstad, opplever at bordet fanger litt.

– Pengene begynner å rulle for folk. Da kan man ikke komme som politiker etterpå og si at ja, jeg ser du har brukt en del millioner på dette, men nå har vi kommet på andre tanker.

– Men ... man kan jo det?

– Ja, man kan jo det. Og derfor sitter vi og vurderer høringsuttalelsene grundig nå. Men jeg tenker det må sitte veldig, veldig langt inne å si nei, sier Høyres gruppeleder.

Mange NRK har snakket med, bare antar at Viken Park blir realisert, selv om siste runde fortsatt gjenstår.

Endringene i skogen

Seinvinteren 2024, halvannet år etter Heidi oppdaget den grønne staven i skogen for første gang, opplevde hun at skogen allerede var i ferd med å forandre seg.

Stadig oftere hørte hun lyden av motorsager.

Og en dag skjedde noe av det Heidi fryktet mest.

Hun kom over fire menn som var på befaring i skogen. De planla storstilt flatehogst. Vi kommer tilbake med de store maskinene i morgen, sa de.

Det som var i ferd med å skje, var at de som eide skogen hadde fanget opp signalene om at næringsparken nærmet seg.

Det er 13 grunneiere i området, og alle sammen har skrevet under en opsjonsavtale med milliardær «Bobo» Garder. Men fram til næringsparken var endelig vedtatt, eide de fortsatt skogen og bestemte selv hva de ville gjøre med den.

Nå fortalte flere av de 13 til NRK at de planla å ta ut tømmeret – før vedtaket om næringsparken var fattet. Noen av dem hadde begynt på egen hånd.

Grunneiere har full rett til å hogge sin egen skog. For selv om det er strenge krav når man skal bygge noe i Norge, faller tømmerhogst inn under skogbruksloven, der kravene ikke er like strenge.

Og hvis området uansett skulle sprenges, hvis politikerne allerede hadde bestemt seg, hvorfor skulle ikke grunneierne få selge tømmeret før «Bobo» overtok eiendommene deres?

Men næringsparken var ikke endelig vedtatt, det visste Heidi. Hun hadde begynt å få et ørlite håp om at politikerne ville snu nå som media var på banen, men det hjalp ikke hvis skogen tapte på forskudd!

Hun skjønte hun burde holde roen, hun visste at hogstmannskapet bare gjorde jobben sin, men hun greide det ikke, hun konfronterte dem. «Jeg har allerede ringt NRK! NRK er på vei med kamera!» husker hun at hun sa.«Har dere ingen moral?»

Mens mennene forlot skogen for denne gang, bestemte hun seg. Fra og med morgenen etter skulle hun patruljere skogen sin.

Hver dag de neste ukene gikk hun gjennom skogen med hunden Tyra, redd for å møte hogstmaskinene rundt neste sving.

Når naturkartleggeren er kona di

Det nærmet seg siste runde med vedtak i bystyret.

Det var først nå i tredje runde, i arbeidet med områdereguleringsplanen, at naturen og alle andre konsekvenser skulle tas ordentlig stilling til.

Foran denne runden var det gjort et omfattende arbeid med å kartlegge naturen og skrive en konsekvensutredning på over 250 sider. Dette ble skrevet av konsulentselskapet Multiconsult på oppdrag fra utbygger. Dokumentene ble hyllet av lokalpolitikerne i Fredrikstad da de ble enstemmig sendt ut på høring rett før jul 2023. «Det er sjelden vi ser en sak som er så dypt jobbet med», ble det sagt i salen.

Men NRK har funnet flere bindinger i disse rapportene.

Hvem var det for eksempel som hadde være ute og kartlagt mesteparten av naturen?

Jo, det var kona til en nøkkelperson hos utbygger.

Denne kvinnen gjennomførte flere feltarbeid i området, på jakt etter rødlistede arter og andre naturverdier – samtidig som mannen hennes arbeidet med å planlegge at området skulle sprenges.

Uheldig? Nei, svarer utbygger, det hun skrev for dem var jo bare et par tidlige, interne notater, ikke den offisielle naturkartleggingen.

Riktignok utførte den samme personen også den offisielle naturkartleggingen, i samarbeid med Multiconsult. Denne kartleggingen var en viktig del av grunnlaget for Multiconsults konsekvensutredning.

Men heller ikke Multiconsult mener dette var uheldig, de hyret henne jo fordi hun er en dyktig biolog og allerede hadde kjennskap til feltet. Multiconsult tok også med sin egen fagperson ut for å kvalitetssikre.

Naturkartleggeren selv, som har relevant utdanning som biolog, forklarer til NRK at hun gjorde sitt ytterste for å kartlegge naturen som fagperson, helt uavhengig av at mannen hennes hadde en rolle i utbyggingsplanene.

Dette var bare én av flere bindinger vi oppdaget.

Multiconsults konsekvensutredning konkluderte til slutt med at Viken Park vil gi «stor negativ konsekvens» for både naturmangfold, kulturarv og naturressurser.

Samtidig satte de bare «middels negativ konsekvens» på de samlede konsekvensene, når alle faktorer var regnet inn.

Heidi bare ler oppgitt av at de samlede konsekvensene blir middels. Men Multiconsult peker på at de har fulgt myndighetenes metodikk på en faglig, objektiv og nøytral måte.

Kommunen som mener alt er greit

Det er Fredrikstad kommune som eier planen om Viken Park. De har stemplet den som godkjent og klar til å sendes ut på høring. De er en stor kommune, Norges syvende største.

Likevel har de ikke fanget opp det du leste om i avsnittene over.

Kommunen har heller ikke regnet på klimautslipp fra prosjektet. Eller beregnet hvor mange arbeidsplasser det vil bli, eller laget egne regnestykker på om det er realistisk å kvitte seg med så mye stein på 25 år.

Det er heller ikke helt klart om det finnes noen i Fredrikstad kommune som kjenner til alle detaljene i prosjektet.

Rett før NRK skal intervjue kommunen, trekker de seg, kommunikasjonssjefen mener det er for vanskelig å svare på spørsmålene de fikk tilsendt tre uker i forveien.

Til slutt svarer kommunen skriftlig, men de unnlater å svare direkte på flere av spørsmålene.

De gjentar samme setning flere ganger:

«Lokaliseringen av dette utbyggingsområdet, og utarbeidelsen av planforslaget er foretatt i samsvar med gjeldende lover og regler».

Vi spør hvordan innbyggerne kan stole på kommunen sin, hvordan folk skal greie å følge med, når et av Norges største naturinngrep bare blir avspist med et grønt lys i kommunens konsekvensutredning. Kommunen svarer det samme igjen:

«Lokaliseringen av dette utbyggingsområdet, og utarbeidelsen av planforslaget er foretatt i samsvar med gjeldende lover og regler».

Til kommunens forsvar sendte vi dem mange spørsmål, og det er en komplisert sak. Men nettopp det er problemet også for innbyggerne. Planene er så omfattende at de er vanskelige å forholde seg til.

Omsider stiller kommunen til intervju, så lenge NRK lover at det ikke skal bli altfor mange spørsmål, og så lenge de får tilsendt spørsmålene på forhånd.

Per-Erik Torp, konstituert leder for seksjon for kultur, miljø og byutvikling, sier kommunen ikke tar noe som helst selvkritikk i denne saken.

– Min oppfatning er at vi har hatt god kontroll. Det vil man se når politikerne får den endelige planen til sluttbehandling, at rammene fra både staten og kommunen er fulgt, sier han.

– Men NRK har måttet fortelle dere om bindinger og andre forhold, i en plan dere eier?

– Og som sagt er ikke planen endelig avgitt fra kommunen til politikerne. Når det skjer, vil alle relevante forhold og konsekvenser bli belyst, sier Torp.

Kommunens hovedbudskap er at man ikke kan se på bare én del av planprosessen for seg. De forsikrer om at alle forhold vil være tilstrekkelig opplyst når politikerne får planen til sluttbehandling, etter at alle høringssvar og innspill er hentet inn.

Samtidig er det jo allerede bestemt at næringsområdet skal ligge på Tofteberg, det bekrefter Torp.

– Det du sier, er altså at næringsområdet er vedtatt, men at naturen skal tas hensyn til senere? Naboene mener dette er sirkelargumentasjon?

– Da er vi tilbake til at det er sånn man legger opp en total planprosess, svarer Torp før han forteller om kravene de har fulgt i de ulike fasene og igjen påpeker at man må se hele prosessen under ett.

Også ordfører Arne Sekkelsten stiller til intervju etter å ha bedt om tid til å lese seg opp på saken først. Han møter oss i skogen. Det er første gang han er i planområdet.

– Jeg må bare advare om at jeg ikke har veldig detaljkunnskap, sier han før vi rekker å stille noe spørsmål.

– Du har sittet i bystyret og stemt for dette to ganger, hvordan kan man stemme over dette uten å ha detaljkunnskap?

– Ja. Altså, det kommer jo an på hvor detaljert man skal gå til verks, da. Men vi er enige i at området egner seg til næring, det står vi støtt i, sier ordføreren.

Sekkelsten kaller Viken Park den største enkeltsaken i kommunen i sin generasjon. Han snakker om at det er leit å bygge ned dyrkbar mark og at han tar naturskadene «på største alvor». Han mener politikere får for lite tid til å sette seg inn i sakene.

Samtidig trenger de arbeidsplassene i den gamle industribyen, som har slitt med gjeld og arbeidsledighet.

– På generelt grunnlag kan jeg si at vi ønsker å komme i gang så fort som mulig. Vi ønsker å få vurdert høringsinnspillene, men så kan man jo ikke holde på i det uendelige heller, sier ordføreren.

Stille i skogen

Har jeg skremt dem bort? undret Heidi mens hun gikk nok en spaningstur med hunden Tyra våren 2024.

Det ble underlig stille i skogen i dagene etter at hun hadde møtt mennene fra hogstselskapet. Heidi hørte ikke så mye som en håndsag, definitivt ingen store hogstmaskiner.

Og til slutt kom svaret fra Carl Haakon «Bobo» Garder. Hogsten var stanset, og det var han som hadde ordnet det.

«I dag fikk vi bekreftet at grunneierne stopper den planlagte hogsten», skriver «Bobo» på e-post.

Han har sterkt frarådet grunneierne å hogge i flere måneder, forklarer han, fordi han vil bevare så mye natur som mulig inni næringsparken. «Vi forstår at grunneierne har valgt å ta ut hogstmoden skog, men vi har ikke medvirket til det eller ønsket det. Tvert imot» skriver han.

Vi får beskjed om at det er et rent sammentreff at hogsten ble stanset samtidig som NRK begynte å stille spørsmål.

Samtidig slutter grunneierne som NRK har hatt kontakt med brått å svare på henvendelsene våre. Vi må ta all kontakt gjennom advokaten deres.

Carl Haakon «Bobo» Garder har ikke villet møte NRK til intervju om denne saken, men har svart på våre spørsmål på e-post.

Gjennom sin presserådgiver Carsten Lier oppfordrer han NRK til å belyse at Viken Park er en del av det grønne skiftet.

Han peker på at prosjektet er et politisk initiativ, der politikerne i Østfold har valgt å sikre industrien arealer i lang tid fremover ved å legge bånd på ett stort område i stedet for mange små. Tofteberg ble blant annet valgt foran andre områder med mye mer matjord.

Han poengterer også at det er fattet 27 politiske vedtak i saken over mange år, inkludert alle underutvalg i både fylket og kommunen, og mener at planene er helt i tråd med det politikerne har ønsket seg. 300.000 kvadratmeter med næringstomter kan være ferdige i løpet av bare to-tre år, skriver han.

En ny Heidi

Helt i slutten av april, mens lysegrønne skudd trenger seg opp mellom brune løvblader, blir vi med Heidi ut i skogen en siste gang.

Hun har funnet håp i selve kampen: Hun reiser rundt i kommunen og registrerer viktig natur, og hun har blitt mer aktiv i Naturvernforbundet og lokallagsleder for Venstre.

Samtidig er Heidi skuffet over det hun har lært om systemet.

Det er for vanskelig å sette seg inn i byggeplaner, mener hun. Hvordan skal vanlige folk trenge gjennom setninger om «timemiddelkonsentrasjonen av svevestøv» og «200 µg/m³»?

– Det er en alvorlig svakhet i systemet, det blir ikke noe demokrati. Noen få har ressurser til å kjøre gjennom planene sine, uten at innbyggerne er med, sier Heidi.

Vi forteller hva vi har funnet, om bindinger og mangler i utredninger. Hun gisper.

– De kan vel ikke bygge det nå?

Hun blir stille en stund.

– Jeg blir jo glad for at dette kommer fram. Samtidig får det meg til å tenke på alle de andre personene som kjemper lignende kamper som meg, alle de andre sakene rundt om i landet. Saker der ting kanskje aldri kommer fram.

Epilog

Ja, kan de bygge nå?

Rett før publisering av denne saken har NRK snakket med flere mindre partier i Fredrikstad som har snudd og planlegger å stemme nei. De forteller om en oppvåkning etter all oppmerksomheten rundt natur denne vinteren. Det er dessuten kommet inn en rekke høringssvar, innsigelser fra ulike myndigheter og kritiske kronikker i lokalavisa.

Men Høyre og Arbeiderpartiet er fortsatt for. Høyre vurderer riktignok å kreve at planene endres for å skåne naturen.

Siste nytt er at avgjørelsen er utsatt til etter sommeren, tidligst.

Samtidig får vi en e-post fra grunneiernes advokat. Om det blir hogst i skogen er fortsatt «uavklart», skriver han.

Hva avgjør om det blir hogst? spør vi.

«Det er ikke aktuelt å utdype vårt tidligere svar», skriver advokaten. «Her må dere i tilfelle ta kontakt med Viken Park».

10/6: Boksen om bindinger er oppdatert med nye opplysninger fra Siri Martinsen. Vi har også presisert at Heidi Oskarsen ikke bare har blitt aktiv i Fredrikstad Venstre det siste halvannet året, men har blitt lokallagsleder.