KOMMUNEN

Lønnebakke ligger rett ved den nye E18 gjennom Langangen i Telemark. For 15 år siden lå det et gårdsbruk her. Resten var bare natur. Frodig lauvskog, dalsøkk og koller så langt øyet kunne se.

Porsgrunn kommune drømte om befolkningsvekst og trengte flere arbeidsplasser. Da vegvesenet hadde bestemt seg for å legge et stort vegkryss på Lønnebakke, bestemte politikerne seg. Her ville de ha et fremtidig næringsområde.

Motorvei og jernbane hadde tatt sitt, men mye av naturen var fortsatt intakt.

ENTREPRENØREN

Thor Lønnebakke er en av Telemarks aller rikeste. Han bygde seg opp som entreprenør med store bygge- og anleggsprosjekter.

Thor, broren John og fetteren Anders Lønnebakke hadde vokst opp her – på Lønnebakke.

Nå ville de gjøre om barndommens rike til et stort næringsområde.

Sammen stiftet de selskapet Lønnebakke Eiendom AS.

KONSULENTEN

Prosjektet var så stort at det måtte produseres omfattende planer og en grundig konsekvensutredning. Virkningene på naturmiljøet og biologisk mangfold måtte kartlegges.

I 2014 engasjerte Lønnebakke Eiendom rådgivningsselskapet COWI AS og en lokal landskapsarkitekt til å lage planer og utredninger.

COWI er et internasjonalt konsulentselskap med nærmere 1500 ansatte i Norge.

Selskapet står bak mange store planer og utredninger for veg- og jernbaneutbygginger, vindkraftprosjekter og næringsområder i Norge. Selskapet deltok også i utredningen av den skandalebefengte Follobanen.

COWI satte en svært erfaren konsulent på som prosjektleder for planarbeidet på Lønnebakke. Han hadde mange lignende prosjekter på CV-en. Han skulle få en sentral, og etter hvert helt spesiell, rolle i utbyggingen.

OMRÅDET

Vi skriver 2024.

Grenlandsporten, står det på skiltet. Det ligger en Burger King, en ladestasjon og kontrollstasjonen til Statens vegvesen her. Veier med middtsstripe, gatelys og gang- og sykkelvei er det her også.

Resten er et stort, flatt område av stein og grus dekket av hvit snø. En kilometer langt og 300 meter bredt. Lenger opp i terrenget, skjult bak høye fyllinger, et enda større område.

Til sammen er over 600.000 kvadratmeter natur jevnet med jorda.

Tenk deg at du står i bunnen av slottsbakken i Oslo og ser nedover Karl Johans gate. Hvis du fjerner alle hus i 300 meters bredde på begge sider av paradegata helt ned til Jernbanetorget – ja, da har du størrelsen på Grenlandsporten.

BIOLOGENE

I januar offentliggjorde NRK en stor oversikt over naturinngrep i Norge.

Ved hjelp av satellittbilder og kunstig intelligens avdekket vi til sammen 44.000 naturinngrep de siste fem årene.

Grenlandsporten var det aller største private inngrepet den kunstige intelligensen oppdaget.

I arbeidet med saken kontaktet NRK biologene som hadde kartlagt naturverdiene i området.

I 2017 fikk Sigve Reiso og John Gunnar Brynjulvsrud i Biofokus i oppdrag å finne ut hva som fantes av viktig natur på Lønnebakke.

I den frodige skogen fant de store områder med rødlistet, altså sårbar eller truet natur: eikeskog vurdert som nær truet, nasjonalt viktige hule eiker og flere fugler, insekter og planter som alle var på rødlista over truede arter.

Nå står biologene under en enslig kolle med store trær og ser ut over det flate snødekte landskapet.

– Her fant vi over 200.000 kvadratmeter med viktig natur, eller over 30 fotballbaner, for å si det mer folkelig, sier Sigve Reiso.

– Hvordan vil du beskrive det i dag?

– I dag er det et industriområde, eller hva skal jeg si, et anleggsområde, et gedigent anleggsområde. Og den naturen som var her i 2017 som vi kartla, er ødelagt i stor grad, sier Reiso.

De erfarne biologene forstår ikke hvordan det kunne skje nesten uten debatt.

PLANENE

15. desember 2017 oversendte prosjektlederen i COWI reguleringsplanen og konsekvensutredningen for Lønnebakke til Porsgrunn kommune. Da hadde COWI-konsulentene og landskapsarkitekten Feste Grenland jobbet med planprogrammet i over tre år.

Det var en helt vanlig prosess som må gjennomføres i de fleste store utbygginger i Norge. Det tar tid.

Det var store planer COWI la fram for kommunen på vegne av Lønnebakke eiendom. Nesten en million kvadratmeter næringsområde med varelager, motell, bensinstasjon, restauranter og handel ble foreslått utbygd.

Både selve konsekvensutredningen og rapporten fra Biofokus som utredningen bygget på lå som vedlegg til reguleringsplanen som politikerne skulle behandle.

KONSEKVENSENE

Teksten i konsekvensutredningen var tydelig på at utbygging ville gå ut over viktige naturverdier:

Dette virket dramatisk. Men konklusjonen var alt annet enn alarmerende.

Utbyggingen ville bare ha «middels negative konsekvenser» for naturverdiene, står det å lese.

Dette ble sammenlignet med å ikke bygge ut.

Hvis planene ble forkastet kunne altså grunneieren hogge all skogen uansett.

Det ville være like negativt for naturmiljøet som en utbygging, ifølge utredningen.

Grunneieren kunne også velge et frivillig vern av skogen, hvis det ikke ble utbygging. Det ville øke det biologiske mangfoldet i området, ifølge utredningen.

Det siste alternativet ble aldri aktuelt.

VEDTAKET

I Grenland heiet de aller fleste på utsiktene til å få et nytt, stort område for næringsutvikling på Lønnebakke i Langangen.

På et tidspunkt erklærte tidligere ordfører Robin Kåss (Ap) Langangen som den mest sentrale bydelen i Telemark.

14. mars 2019 vedtok bystyret i Porsgrunn utbyggingsplanene for Lønnebakke. Nok en gang enstemmig.

Planen var redusert noe.

Fylkesmannen i Telemark hadde innvendt at planen kunne være «i konflikt med nasjonal politikk på naturmangfoldområdet».

Men da en kolle med hule eiker ble bevart trakk Fylkesmannen sin innsigelse mot naturkonsekvensene av utbyggingen.

Alle hindringer var ryddet av veien: Gravemaskiner, bulldosere, hjullastere og lastebillass med dynamitt kunne begynne forvandlingen av området.

REAKSJONENE

Etter 2018 hadde ikke biologene mer med utbyggingen på Lønnebakke å gjøre. De hadde levert sin rapport. Konsekvensutredningen, som COWI hadde ansvaret for, hadde de ikke sett. Det er sånn de jobber.

Da NRK sendte dem utredningen, reagerte både Reiso og Brynjulvsrud sterkt.

– Først og fremst reagerte vi på konklusjonene. Det ble konkludert med at disse inngrepene vi ser her bare hadde «middels negativ konsekvens» for naturverdiene, sier Sigve Reiso.

– Hvorfor reagerte dere på det?

– Det reagerte vi ganske kraftig på, fordi her var det store naturverdier. Det som var planlagt her var å ødelegge hele området. Ikke bare hogge skogen, men også sprenge åsene skogen stod på.

Begge biologene har lang erfaring både i å kartlegge naturverdier og lage konsekvensutredninger. Begge mener konklusjonene i konsekvensutredningen for Lønnebakke var feil.

DEN UTDATERTE METODEN

Biologene oppdaget at konsulentene hadde brukt en utdatert metode for å beregne naturkonsekvenser. Ifølge regelverket skal konsekvenser beregnes ut fra oppdaterte og anerkjente metoder. Håndboken konsulentene brukte i 2017 gikk ut av bruk i 2014, tre år tidligere.

– Det kan virke som en detalj at det ble brukt en gammel veileder, men det skjedde mange oppdateringer der, blant annet rundt verdisetting av gammel eikeskog. Med den nye metoden burde konklusjonen opplagt vært «svært stor negativ konsekvens for naturverdiene», sier Sigve Reiso.

COWI henviser spørsmålet om metode til landskapsarkitekten som bisto i arbeidet med konsekvensutredningen.

I en e-post til NRK bekrefter Stina Lindland Østevik i Feste Landskap/Arkitektur, at det var en gammel håndbok som ble brukt.

– Valgt metode er den vi brukte på den tiden, uten å være bevisst på at det var nye versjoner av metoder på gang.

– Biofokus mener at konsekvensgraden var satt for lavt for naturverdier i konsekvensutredningen fra 2017 – «middels negativ» i stedet for «svært stor negativ». Tar de feil?

– Det er feil av oss å overprøve Biofokus sin faglige vurdering. Dersom de mener den burde vært annerledes, så har vi tiltro til deres vurdering av det, skriver Østevik.

POLITIKERNE

Da politikerne i Porsgrunn vedtok reguleringsplanen på Lønnebakke fikk de vite at utbyggingen ville ha «middels negativ» virkning på naturmiljøet.

Verken administrasjonen i kommunen eller andre offentlige myndigheter reagerte på at det var brukt en utdatert metode.

– Burde ikke politikerne og Fylkesmannen ha oppdaget dette da de behandlet utbyggingen?

– Nei, nå tror jeg ikke politikerne er i stand til å oppdage det. Men det er klart at de har ikke fått et kunnskapsgrunnlag som er godt nok til å gjøre gode vurderinger. Her burde lampene ha lyst rødt, sier Sigve Reiso.

SVARET

Malin Bryntesson, som er avdelingssjef for plan og landskap i COWI AS er forelagt kritikken mot konklusjonene i konsekvensutredningen.

I en e-post til NRK skriver hun at de tar kritikken fra Biofokus på alvor.

– Det ble tatt flere naturhensyn i tidlig planleggingsfase ved å fjerne to verdifulle skogsområder fra planområdet slik at disse ble bevart, skriver Bryntesson.

Hun skriver at vurderingen av naturkonsekvensene ikke kan gjøres som en matematisk øvelse, men at det også må brukes faglig skjønn.

– Når vi ser på denne saken nå, ville vi ikke gjort det på samme måte nå i 2024. Samtidig har vi ikke grunnlag for å konkludere med at den vurderingen som ble gjort for syv år siden var feil. Dette er et av mange fagfelt hvor skjønnsmessige faglige vurderinger spiller inn og utvikler seg over tid, skriver Bryntesson.

FLATEHOGSTEN

Biologene i Biofokus reagerer også på at utbygging ble satt opp mot at grunneieren kunne velge å hogge skogen, hvis politikerne sa nei.

Ifølge utredningen kunne det være like ødeleggende for naturmiljøet å la være å bygge ut området som å bygge ut.

– Dette er tåkelegging for å gjøre de negative konsekvensene av en planlagt utbygging utydelige. Man må jo vurdere konsekvensene av en utbygging opp mot naturverdiene slik de er før utbygging – ikke opp mot andre mulige måter de kan bli ødelagt på, sier Reiso.

Torgeir Isdahl er gruppeleder for naturkartlegginger Norconsult, ett av Norges aller største konsulentselskap.

Han støtter langt på vei biologenes oppfatning. Ifølge Isdahl opplever naturkartleggere ofte at skog som blir forsøkt tatt vare på i utbyggingsprosjekter likevel blir flatehogd etterpå av grunneieren.

– Jeg ville nok aldri lagt det til grunn som et alternativ for en konsekvensutredning av et boligfelt, skriver Isdahl i en e-post til NRK.

COWI henviser også denne kritikken til landskapsarkitekten i Grenland. Alternativet var basert på en forventet utvikling i planområdet de neste 20 årene.

Hogst ville ha middels negativ verdi, mens vern ville ha middels positiv verdi.

– Samlet sett ble konsekvensene null , skriver Stina Lindland Østevik i Feste Landskap/Arkitektur

AKSJESELSKAPET

Mannen i 50-årene som COWI satte til å være prosjektleder for utredningsarbeidet på Lønnebakke har i snart 20 år vært ansatt i selskapet. Han har hatt ansvar for planlegging av flere store utbygginger både i Sarpsborg, Trondheim, Skien og Elverum.

Han ferdigstilte reguleringsplanen som politikerne i Porsgrunn vedtok enstemmig 14. mars 2019.

Åtte måneder etter vedtaket – 22. november 2019 – registrerte Brønnøysundregistrene et nytt aksjeselskap.

Like etter registreringen ble dette selskapet eier av 16 prosent av aksjene i Lønnebakke Eiendom AS.

Eneste eier og styreleder er prosjektlederen i COWI.

Prosjektlederen, som konsekvensutredet ett av Norges største private naturinngrep, hadde blitt medeier i utbyggingsselskapet.

Og det er han fremdeles.

Helt fram til høsten 2023 har han ledet arbeidet med detaljreguleringen på Grenlandsporten som COWI-ansatt. Han har også bidratt med dokumentasjon og argumenter.

Til slutt førte dette til at Kommunal- og distriktsdepartement etter mange innsigelser i fjor høst sa endelig ja til den mest omdiskuterte delen av prosjektet:

Etablering av dagligvarebutikk i Grenlandsporten.

REGELBRUDDET

Vi har kontaktet konsulenten og stilt en rekke spørsmål, både om metode og konklusjoner i konsekvensutredningen. Vi har også spurt om hvorfor han etablerte et AS.

Konsulenten ønsker ikke å bli intervjuet og viser til ledelsen i COWI.

Malin Bryntesson i COWI ønsker heller ikke å bli intervjuet.

Hun svarer på spørsmål i en e-post at selskapet ikke var kjent med at konsulenten hadde blitt medeier i utbyggingsselskapet før NRK tok kontakt.

– Eierforhold av denne typen anser vi som brudd på våre etiske retningslinjer, og vi vil følge dette opp internt, skriver Bryntesson.

– Hvilken kontroll har dere med at medarbeidere følger de interne retningslinjene?

– Forpliktelse til å etterfølge etiske retningslinjer fremgår tydelig i våre ansettelsesavtaler, og følges opp gjennom jevnlig obligatorisk opplæring og bevisstgjøring.

– Hvilke konsekvenser får dette for vedkommende?

– Vi kommenterer ikke personalforhold i media.

– Hvilke konsekvenser får dette for måten COWI jobber på?

– Vi jobber stadig med å forbedre oss, både med tanke på forretningspraksis og faglig kvalitet i arbeidet vårt. Vi har lært mye siden 2017, og er glade for at det har kommet et økt fokus på naturmangfold i dagens utbygging fra Biofokus og andre aktører. I tråd med utviklingen har vi også siden 2017 jobbet med – og vil fortsette å jobbe med – å forbedre våre modeller, metoder og prosesser for å fatte beslutninger på et bedre kunnskapsgrunnlag

LOVEN

NRK har tidligere avdekket at når fagfolk skal ut og kartlegge naturverdier, er det utbygger som både betaler regningen og bestemmer hvilket selskap som skal få jobben.

Og det er fullt lovlig at den som utreder konsekvenser av en utbygging er medeier hos utbyggeren.

I dag stilles det ingen krav i Norge til at konsekvensutredninger er uavhengige, sier Nikolai Winge, som er en av landets fremste eksperter på miljørett,

– Det eneste kravet er at du er kvalifisert, hva enn det måtte bety, til å gjennomføre en konsekvensutredning. Det er ikke noe forbud mot at utbygger og konsulenten har felles interesser i form av eierskap, eller om at de er uavhengig av hverandre, sier Winge.

Nikolai Winge har i lang tid vært opptatt av at båndet mellom utbyggere og utredere bør brytes opp.

Utbygger kan altså først velge hvem som skal kartlegge naturen. Deretter er det de som betaler. Så, når funnene kommer inn, kan utbygger selv ta jobben med å analysere dem og konkludere med lav, middels eller høy verdi.

– Er ikke det veldig uheldig hvis samfunnet skal kunne stole på slike utredninger?

– Jo, det kan være uheldig hvis det blir for tette bindinger slik at utredningen ikke gir et riktig bilde av konsekvensene.

GRUNNEIEREN

Thor Lønnebakke, som i dag er styreleder i Lønnebakke Eiendom henviser til advokat Odd Roar Tvedt, for å svare på spørsmål. Tvedt var også med på å stifte selskapet og er fortsatt medeier.

Tvedt avviser at selskapet på noe tidspunkt forsøkte å påvirke konklusjonene i konsekvensutredningen.

Han skriver i en e-post at etter at kommunen hadde vedtatt reguleringsplanen, ble konsulenten spurt høsten 2019 om han var interessert i å bistå grunneierne videre. Årsaken var at selskapet verken hadde økonomi eller faglige ressurser til å utvikle eiendommen videre.

Konsulenten valgte selv å knytte seg til selskapet gjennom å bli medeier ved å opprette et aksjeselskap, ifølge advokaten.

Advokaten skriver også at det er vanskelig å se at aksjeeierforholdene i selskapene har noen relevans for de offentlige beslutninger som er truffet om eiendommen på Lønnebakke.

BUKKEN OG HAVRESEKKEN

Biologene Sigve Reiso og John Gunnar Brynjulvsrud rusler bortover det nakne snølandskapet i Grenlandsporten. De kan bare fastslå at mesteparten av den verdifulle naturen på Lønnebakke er borte for godt.

I det fjerne ser de den lille kollen med hule eiker som ble bevart. Utbygger ville jevne den med jorden også. De tok den ut av planen for at Fylkesmannen skulle trekke sine innsigelser.

– Det er kjempefint at kollen er blitt tatt vare på. Men vi må huske på at her har 140.000 kvadratmeter viktig natur blitt helt borte. Det som er viktig med å verdisette natur riktig, er jo at hvis vi skal ha et naturregnskap, så må vi vite at dette er en kraftig minus i regnskapsboka. Og det får vi ikke vite når alt bare er «middels» og «tut og kjør», sier Sigve Reiso.

– Blir dere overrasket da over å få vite at konsulenten som laget konsekvensutredningen i dag er medeier i eiendomsselskapet?

– Vi blir selvfølgelig overrasket over det. Det er klart at når man har et sånn «bukken- og havresekken»-system, at det er lovlig, så er det jo rigget for naturtap i hele systemet, sier Sigve Reiso.