Den nordiske motstandsbevegelsen prøver å bli en «urokkelig og fanatisk kraft» i Norge, og den nazistiske organisasjonen anser propaganda som et av de viktigste virkemidlene for å oppnå dette.
Derfor oppfordrer den nazistiske organisasjonen sine medlemmer til en nærmest feberaktig aktivitet. Den består i all hovedsak i å henge opp plakater og klistremerker eller å legge flygeblader i postkassene til folk.
Medlemmer i bevegelsen må lage en såkalt «kamprapport» etter hver aksjon. Hvis et medlem har hengt opp et klistremerke på en bussholdeplass eller lest Min kamp på senga, regnes det som aktivisme. Da skal minst ett bilde og beskrivelse av aktiviteten legges ut på nettsiden.
NRK har gått gjennom 700 slike «kamprapporter» fra august 2015 til februar 2017.
Organisasjonen ønsker å fremstå som stor og slagkraftig, men NRKs analyse viser at få personer står for mye aktivitet.
Da Trondheims eneste synlige aktive medlem, Martin Steigedal, flyttet fra Trøndelag til Kristiansund, opphørte nærmest all aktivitet i Trondheim, og klistremerkene begynte å dukke opp i Kristiansund. I Bergen har et par medlemmer stått for det meste av aktiviteten.
- Les også: Nå marsjerer de i gatene igjen
NRKs gjennomgang av den egenrapporterte aktiviteten til nazistene antyder at det er et lite antall mennesker som står for mye av aktiviteten. Grafikken viser anslag på antall mennesker NRK har klart å se i kamprapportene. Dette er minimumstall da noen rapporter ikke viser bilder av mennesker i det hele tatt.
Foto: Illustrasjon: Vidar Kvien / NRKVekst på Sørlandet og Østlandet
Det siste året har nazistene blitt dristigere. Fra «aksjoner» i mørket der ingen kunne identifiseres har de gradvis vist seg mer frem, både i kamprapportene og i offentligheten.
Forsker Jacob Ravndal har fulgt aktiviteten til grupperingen.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK– I Norge har det vært et åpenbart taktskifte i løpet av fjoråret. Det kommer nok av en forventning fra moderorganisasjonen i Sverige om at de norske skal sees mer i offentligheten, forteller forsker Jacob Ravndal ved FFI og Senter for ekstremismeforskning ved UiO.
Medlemmene på Sørlandet har ledet an i denne utviklingen med sin avdeling kalt «rede 2». Bevegelsen kaller selv sine avdelinger for reder, og redet i Kristiansand ledes av Jan-Christopher Pedersen.
I dag er mellom fem og ti personer aktive i organisasjonen i dette området slik NRK ser det gjennom våre undersøkelser.
På Østlandet er rundt 10 personer aktive. Da dette «redet» byttet leder gikk aktiviteten merkbart opp. En del av medlemmene i denne delen av landet har også jevnlig kontakt med organisasjonen i Sverige.
Aktive mot skoler
Organisasjonen sprer propaganda. Blant annet i form av flygeblader som legges i postkasser slik som dette fra 2015.
NRK ser at svært mye av den egenregistrerte aktiviteten er enkle propagandafremstøt. Mye av dette er ark i postkasser eller klistremerker på offentlige steder.
Samtidig kan det sees noen fellestrekk ved hvilke offentlige steder propagandaen distribueres.
Nazistene virker å legge vekt på offentlige institusjoner og skoler. Fokuset på skoler liker ikke PST og politiet.
– Vi frykter generelt en rekruttering til ekstreme miljøer, og det er klart at en del unge mennesker og en del personer som er utenfor fellesskapet er sårbare for denne typen rekruttering og kan la seg påvirke, sier Jørn Presterudstuen i PST.
NRK har vært i kontakt med flere skoler i Oslo-området som har opplevd klistremerker fra organisasjonen, men de fleste uttrykte at dette var noe som ble raskt tatt ned og ikke påvirket elever eller lærere i nevneverdig grad.
Den nordiske motstandsbevegelsen avbrøt en intervjuavtale med NRK på lørdag. De har ikke besvart våre henvendelser etter det.
- Les også: Nazister fratatt våpen
