Politiet fikk 31 forslag til bedre avhør av barn – kun to settes i verk

For et år siden fortalte NRK historien om vesle «Pia».

Foreldrene hennes er overbevist om at hun ble utsatt for seksuelle overgrep av en ansatt i barnehagen. De leverte anmeldelse til politiet, men saken ble henlagt.

NRKs kartlegging avdekket at 93 prosent av slike saker ble henlagt.

Riksadvokaten, som har ansvaret for kvaliteten på politiets etterforskning, reagerte på den høye henleggelsesraten. Det ble besluttet at alle slike saker gjennom to år skulle under lupen.

Nesten 50 politisaker om overgrep i norske barnehager ble gjennomgått.

Undersøkelsen avdekket feil og mangler i de fleste avhør av barna.

– Saken kunne blitt oppklart

Når politiet etterforsker overgrep mot barn, er barnas historie ofte det sentrale beviset.

Derfor er kvaliteten på avhørene helt avgjørende.

– Vi kan ikke se bort fra at hvis avhør hadde vært bedre forberedt og gjennomført på en annen måte, kunne barnet kommet med flere opplysninger. Dette kunne ført etterforskningen videre og saken kunne blitt oppklart, sa førstestatsadvokat Birgitte Istad til NRK da rapporten kom i mars.

Les hele rapporten her.

Etter at rapporten var klar, fikk Politidirektoratet (POD) oppdraget med å finne tiltak for bedre kvaliteten på slike avhør.

Ville holde forslagene hemmelig

POD og Kripos inviterte til en idédugnad landet rundt. Etterforskere, avhørsledere og fagpersoner ved Statens barnehus ble bedt om å komme med anbefalinger og forslag.

Barnehuset er stedet barn avhøres i saker om vold og seksuelle overgrep.

Responsen var god. De som jobber med barneavhør og etterforskning av slike saker kjente seg igjen i svakhetene som Riksadvokaten hadde påpekt. Og de ville gjerne at ting skulle bli bedre.

Det strømmet inn forslag til tiltak på kort og lang sikt.

I løpet av en måned ble 31 forslag til forbedringer samlet inn.

Men da NRK ba om å få se listen, besluttet POD at den skulle holdes hemmelig.

POD mente den ikke kunne offentliggjøres av hensyn til «forsvarlege interne avgjerdsprosessar».

NRK klaget til Justisdepartementet på dette.

Først tre måneder etter at NRK ba om å få se forslagene, besluttet departementet å oppheve hemmeligholdet og utleverte listen.

Forslagene handler om alt fra fast evaluering av avhør, opprette fagkontakter i alle politidistriktene og trene på avhørsteknikk ved hjelp av en avatar.

Det ble også forslått å gjøre studiet i avhørsledelse obligatorisk for avhørsledere. Dette tilbys av Politihøgskolen og varer i et halvt år.

Går kun videre med to tiltak

Nå har Politidirektoratet gått gjennom de 31 forslagene.

Det er besluttet at kun to av dem skal iverksettes:

• Årlige fagsamlinger utvides fra to til tre dager.
• Sjekklister på politiets intranett skal revideres.

– Disse to forslagene tror vi kan gi effekt på kort sikt. Vi ønsker at fagmiljøet skal møtes for å dele beste praksis. Oppdaterte sjekklister gir politiet i hele Norge oppdatert kunnskap når man skal iverksette slike avhør, sier John Magnus Løkenflaen, seksjonssjef i Politidirektoratet.

– Hvorfor går dere ikke videre med flere forslag?

– Det er veldig mange gode tiltak som er foreslått. De må vi bruke mer tid på å vurdere. Vi opplever også at flere av dem overlapper med en struktur for fagutvikling som vi allerede har etablert i politiet.

Han kan ikke tidfeste når POD vil beslutte om flere tiltak blir innført.

– Vi vil ta med oss disse faglige innspillene som en del av det helhetlige arbeidet med fagutvikling.

Løkenflaen legger til at vold og overgrep mot barn er blant de høyest prioriterte områdene i politiet.

– Hvorfor ikke gjøre studiet i avhørsledelse obligatorisk?

– Å pålegge noen å gjennomføre studiet er å gå for langt. Dette må balanseres opp mot viktigheten av å få gjennomført over 5000 avhør innenfor dette feltet hvert år.

– Kreves vesentlig mer innsats

Foreldrene til «Pia» er skuffet over at kun to tiltak blir innført.

– Tiltakene som er valgt, virker heller ikke slagkraftige. Jeg tror andre ting ville betydd mer. Da tenker jeg på veiledning, en fagansvarlig i hvert politidistrikt og bedre informasjon til barna om hvorfor de skal snakke med politiet, sier faren.

Han har dessuten tro på mer enn ett avhør per barn.

– Små barn trenger tid for å bygge tillit. For vår datter tror jeg det ville hjulpet med et supplerende avhør.

Are Evang, leder for barnehuset i Tromsø, sier:

– Tiltakene POD har valgt ut er gode. Men jeg tror det kreves vesentlig mer innsats for å få bukt med alle svakhetene som Riksadvokaten påpeker, sier han.

Han erkjenner at barn tidvis får for lite informasjon om hvorfor de blir avhørt.

– Det kan gå utover kvaliteten på avhøret og dermed på den informasjonen som politiet kan få ut av det.

Evang mener det er «en strålende idé» å gjøre studiet i avhørsledelse obligatorisk.

Pålagt å følge opp

Riksadvokatens kontor skriver i en e-post til NRK at de også har merket seg dette forslaget.

De har pålagt alle statsadvokatembetene å følge opp rapporten fra mars.

På spørsmål om Riksadvokaten er fornøyd med at kun to tiltak settes i verk nå, skriver førstestatsadvokat Heidi Reinholdt-Østbye:

«Politidirektoratet har tatt en foreløpig vurdering av hvilke tiltak som uten ytterligere prosess kan iverksettes relativt raskt, noe vi anser positivt.»

Hun forstår at politiet trenger mer tid til å vurdere flere tiltak.

Moren til «Pia» mener den høye henleggelsesraten i slike saker vitner om en systemfeil.

– Politiet sier at slike saker prioriteres høyt. Samtidig blir nesten alle henlagt. Det er bekymringsverdig. Det viser at noe i dagens system ikke fungerer, sier hun.

Les også: Mener barn ble presset til å tilstå å ha mishandlet venninnen til døde